138429669_krise.jpg

Krisetid

Publisert: 19. januar 2010 kl 13.31
Oppdatert: 24. november 2021 kl 13.31
Etter en liten refleksjon over alle inntrykk fra media i begynnelsen av det nye året, sitter jeg igjen med en følelse av at de fleste - både journalister og eksperter - har definert et nytt kappløp for å finne ut hva årets krise eller kriser vil kunne bestå i.

Det er jo på en måte bra. Vi har lært av de to årene vi har lagt bak oss. Vi har ikke minst blitt minnet på at teorier, modeller og analyser ikke alltid er rasjonelle og forutsigbare, men at uforutsette hendelser, katastrofer og ikke minst mennesker påvirker rasjonaliteten og gjør virkeligheten uforutsigbar på noen områder. Konsekvensen av det, vil jo nettopp være at vi i fremtiden ønsker å ligge i forkant, og vurdere nye eller alternative kriser.

Etter en liten oppsummering av «krisetypene» så langt, kan vi forholde oss til følgende estimater for kriseåret 2010: «at veksten i økonomien flater ut»-krise, euro-krise, «flere antall kriger og katastrofer»-krise, «færre demokratier globalt»-krise, bankkriser, arbeidsledighetskrise, sykefraværskrise, overforbrukskrise, råvare- og oljekrise, strømpriskrise, rekrutterings- og fagfolkkrise og kunnskaps- og humankapitalkrise. Jeg har sikkert - i tillegg - glemt flere relevante nevnte og diskuterte krisespådommer for det kommende året!

Cambridge slår fast at bankene ikke har lært noe av finanskrisen, og at de fremdeles kjemper innbitt både mot reformer som begrenser risiko og avlønning. Det er mer og mer vanlig og pynte på resultater og regnskap med alternative og estimerte tall. Vi flytter, pynter og setter virkeligheten inn i positive termer og scenarier. Det er i og for seg bra så lenge skuta holder seg flytende, men den dagen vi må starte med «lusinga» av bunnstokkene på skipet er det kanskje på tide med en et mer balansert og realistisk syn på virkeligheten. Problemløsning, handling og bevilgning!

Stoltenberg har mobilisert sine tropper, det vil altså si deg og meg, til involvering og medeierskap av problemene. Vi skal i fellesskap - ja hele det norske folk - kreativt arbeide med løsninger på sykefravær, kunnskapsmangel, arbeidslivs- og næringslivsutfordringer.

Et av områdene han vil ha innspill på er hvordan vi skal utvikle vår kunnskap slik at vi mestrer kravet til fag og teknologi - ikke minst i global sammenheng. Relevant når vi begynner å tenke på hvordan vi skal drifte dette landet etter oljen. Et blikk og litt læring fra broderlandet - også her - ville vært klokt - jo før jo heller for vi ser jo hvordan det går der! Når knappheten på naturressursene i fremtiden er en realitet, og broderfolkets økonomiske situasjon forringes ytterligere, skal vi se at det om noen år igjen er nødvendig å ruste opp de gamle festningene langs den Svensk-Norske grensen.

Kristin Halvorsen manner opp til forståelse av at finanskrise og andre kriser nå er blitt humankapitalkrise - dog uten å definere klart hva hun legger i dette begrepet! I lys av mitt eget innlegg her i desember, «Det individuelle humanistiske perspektiv», Halvorsens røde tråd mot ungdommen utdropp av videregående skole, og til slutt perspektivet om at hele tre fjerdedeler av Norges nasjonalformue er folk, så er det - enkelt sagt - greit å starte med å fokusere på problemer og løsninger for nettopp: humankapitalen!

Saken fortsetter under annonsen

Menneskene i dette landet. Barn og ungdom i utdanningssystemet, kvalitet på lærere, penger til forsvarlig drift og læremidler for institusjonene. Videre hvor viktig og nødvendig det er at arbeids- og næringsliv satser og legger til rette for livslang læring og etterutdanning for sine ledere og medarbeidere for å være konkurransedyktige på markedene både nasjonalt og ikke minst globalt. Synliggjøring og fokusering på verdier og handling i kraft av bevilgninger!

Rådet fra meg er enkelt, Stoltenberg:

Flere statlige bevilgninger inn i utdanningsinstitusjonene som sikrer både barn og unges grunnutdanning, videregående læring og arbeidslivets livslange lærings perspektiv! To av de viktigste fokus i 2010 er:

  • Å beholde ungdommen i videregående opplæring og sørge for at humankapitalen i arbeidslivet til enhver tid henger med på kunnskaps- og teknologiutviklingen.
  • Virkemiddel; mer penger og større bevilgninger inn i grunnutdanningens institusjoner og flere midler inn i etter- og videreutdanningen for arbeids- og næringsliv.

Disse midlene bør klart og tydelig øremerkes i implementeringen i systemet, noe som gir klare føringer for hvilke resultater som ønskes oppnås i lokal og nasjonal sammenheng!

Lykke til!


Saken fortsetter under annonsen