Annonse

86 «rektorkarakterer»

«Look to Oslo» hvis du lurer på hvordan skolen skal ledes. Det mener i alle fall Høyre. Etter at Oslo har gjort det meget bra på nasjonale prøver, har Høyre brukt Osloskolen som et demonstrasjonsvindu for sin skolepolitikk. Det er gode grunner for det. Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegård, har med stor kraft og engasjement drevet fram omstilling og nytenkning i skolen. Det er satset på kompetanseoppbygging blant rektorene, krav og forventninger er klargjort og kommunen følger opp. Direktør for utdanningsetaten, Astrid Søgnen, har ansvaret for må omskape de politiske føringene til praksis i skolen. Hun har blant annet vært statssekretær for Arbeiderpartiet og ledet Kvalitetsutvalget som la fram sin innstilling i 2004. Denne la grunnlaget for Kunnskapsløftet som i dag preger skoletenkningen. Søgnen og Ødegård går godt i spann sammen, i alle fall virker det slik utad.

I Osloskolen snakker de ikke bare om at «ledere skal måles på resultater». De gjør noe med det. Det inngås «resultatavtaler» med hver enkelt rektor. Det merkelige er at disse kontraktene er stemplet hemmelig. Men nå har VG fått tak i et eksemplar. Det viser at det i alt er 86 kriterier en rektor måles på med karakterer fra 1 til 5. De måles på diverse resultater på prøver som elevene oppnår og desto færre elever som må ha spesialundersvinsing, desto høyere score får rektor. Også lojalitet i forhold til fattede vedtak teller med. Det ligger også inne en del arbeidsmiljøelementer.

En del rektorer reagerer på det omfattende måleregimet. Skolelederforbundet mener å vite at lønnsutviklingen til rektorer er knyttet opp til de resultatene de oppnår. Det er ingen grunn til å tvile på at de rektorene som oppnår gode resultater også får noe igjen for det økonomisk. At de som gjør det godt, skal belønne, ligger i bunnen for en slik tenkning. En leder skal ha noe igjen for å anstrenge seg

Johan From, professor ved BI med ansvar for masterprogrammet i skoleledelse, sier det er en fare for juks når en opererer med så mange målekriterier.

– En person som møtes med streng kontroll er mer tilbøyelig til å jukse enn en som blir møtt med tillit, sier From til VG.

Gjennomtrekk

Det er stor gjennomtrekk av rektorer i Oslo-skolen. I en undersøkelse som Skolelederforum har gjennomført, svarer to av tre rektorer at arbeidssituasjonen har forverret seg de siste årene. Da bør en ikke undre seg over at en del rektorer kaster kortene. Problemet er neppe måleregimet, men at det ikke er ressurser nok til å gi elevene den kvalitet som lærere og foreldre forutsetter.

Det kan stilles mange spørsmål med om et så omfattende målregime er velegnet for å utvikle gode ledelse i Oslo-skolen. Den debatten bør føres på åpen mark. Det er her kommunens ledelse svikter. Hvilke resultater en rektor oppnår, skal ikke offentliggjøres noe sted. Det er en sak mellom rektor og arbeidsgivers representant. Men både foreldre og ansatte bør vite hva en rektor måles på. De er faktisk meningsberettigede. Det er selvsagt skoleeiers rett til å stille krav – og det i full offentlighet. Det bør heller ikke herske tvil om at den score rektorer oppnår, får betydning for deres lønns- og karriereutvikling. Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegård, er en modig mann. Han får legge fram rektorkontraktene og forklare hvorfor han mener det gir en best mulig skole å gi rektorene 86 karakterer.

Får man «de beste» til å jobbe under et slikt måleregime? Det er nok en del som ikke ønsker å jage resultater på denne måten. Det skurrer mot deres tenkning om hva som kjennetegner en god skole. For dem er det en uhyrlig tanke at færre på spesialundervisning skal bety høyere score for rektor.

God ledelse er en nøkkel for å utvikle gode skoler. Det er en del rektorer rundt om som kan fortelle hva som virker. Rektor Pål Riis som forvandlet den tidligere dumpeskolen Ullern videregående skole til Oslos beste skole, er en av dem. Han hadde nok fått det til med eller uten 86 karakterer.

Pål Riis lanserer sammen med Lisbeth Ehrstedt boken «Skoleledelse i praksis», denne uken. Her får vi historien om Ullern videregående skole som i 2015 blir del av en innovasjonspark der skolens lærere og elever skal holde til og jobbe sammen med ledende fagmiljøer innen forskning, næringsliv og sykehus.

Annonse
Annonse