Den lange rekken lovbrytere

Publisert: 15. mars 2011 kl 09.42
Oppdatert: 15. mars 2011 kl 09.41

I forrige uke var kunnskapsminister Kristin Halvorsen ute med pekefingeren til kommunene. De fikk beskjed om ikke å kutte i bevilgningene til barnehager. Det vil kunne føre til at private barnehager blir lagt ned, og dermed blir det ikke full barnehagedekning. Ingen sak er så viktig for Halvorsen som full barnehagedekning. Hvis kommunene ikke skjerper seg, truer hun med øremerking av midler. Dette fikk kommunenes fremste tillitsvalgte, KS-leder Halvdan Skar til å reagere. Han minnet Halvorsen på at full barnehagedekning ikke er det eneste kravet som stilles til kommunene. Han vet hva han snakker om.

I dag kommer Arbeiderpartiet min sin hjertesak. Ap vil vurdere å presse kommunene til å prioritere eldre høyere. Staten er raus med å tilby tilskudd til bygging av nye sykehjem. Men over halvparten av det som er satt av til tilskudd står ubenyttet. Kommunene vet at skal de bygge nytt sykehjem, må de ha penger til drift. Helge Eide i KS sier det er driften, ikke byggingen som er problemet.

Få sykehjem

Regjeringen frykter nå at det bygges så lite sykehjem at de ikke vil ha mulighet til å oppnå full sykehjemsdekning innen 2015. Det så en tid stygt ut for målet om full barnehagedekning innen forrige stortingsperiode. Det gikk bra, men kommunene hadde aldri greid det om de ikke hadde åpnet for et vidstrakt samarbeid med private. Om lag 50 prosent av barnehagene drives av private.

I eldreomsorgen skal det motsatt skje. Her har Ap i Oslo bestemt at om de vinner valget til høsten, skal kommunen si opp avtalen med kommersielle aktører. Særlig store konsekvenser vil det ikke få om alle kommuner la seg på denne linjen. Det er bare to prosent av sykehusene som drives av kommersielle aktører. Høyre og Frp mener kommunene må trekke inn private aktører om en skal lykkes med å nå målet om full sykehjemsdekning.

Kommunenes problem er at de ikke har penger til å gjennomføre det de blir pålagt. Hvis politikerne sentralt vil øremerke, vil det selvsagt føre til at det politikerne sentralt prioriterer blir gjennomført. Hvis de øremerker midler til eldreomsorg og lar det bli mindre frie midler til andre oppgaver, vil det kunne føre til at flere kommuner bruker mindre penger til barnehager.

To av tre lovbrudd

I går offentliggjorde Helsetilsynet en rapport som viser at det er avdekket lovbrudd ved to tredjedeler av de 342 tilsyn som i fjor ble fortatt innen sosial- og helsetjenesten for eldre. Eldre blir låst inne på avdelinger uten juridisk vurdering, blir feilernært, blir ikke medisinert riktig, demente får ikke det de har krav på og det er mangel på sykehjemstilbud.

Sentralt snakker politikerne om omsorg,- velferds og verdighetsgarantier. Gapet mellom det som loven sentralt og det ulike grupper tilbys kommunalt ser ut til å vokse. Sentrale politikere er i ferd med å produsere idealer som de kaller krav og rettigheter. De som sitter med ansvaret i kommunene blir gjort til lovbrytere. Det vet ikke sin arme råd. Budsjettene strekker ikke til. De må gjøre det beste ut av det. Noen må velge hvilken lov de med best samvittighet kan bryte. På sykehus og sykehjem blir det ofte bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven om arbeidstid. Ulovlige vakter er så vanlig at det knapt nok er noe poeng i å sende avdekke det.

Det er ille innen eldreomsorgen – og alt tyder på at det blir verre, ikke bedre. Grunnene er at antallet eldre som skal ha omsorg vokser år for år. Både bevilgninger og økningen i tilgjengelig arbeidskraft kommer på etterskudd.

Løsningene er ikke mer øremerking fra sentralt hold. De er de som står nærmest problemene som har størst forutsetninger for å finne løsninger og å prioritere. Kommunen må få ta ansvar for å prioritere de ressurser de har til disposisjon.

Politikerne sentralt bør nå konsentrere seg om å finne ut av hva vi skal bruke mindre penger på. Vi kan ikke fortsetter med å produsere nye rettigheter og løfter som forutsetter økte bevilgninger.

Det politikerne ikke sier vi skal gjøre, men som vi gjør, er å importere arbeidskraft som er rimeligere enn den norske. Det kalles «sosial dumping». Det er vi imot, men vi gjør det. Det ser ut til å bli både det ene og andre som vi gjør, men som vi egentlig er imot, å bryte eldres rettigheter for eksempel.