Annonse

Distriktsopprør mot Humlegård

Politianalysen, under ledelse av departementsråd Arne Røksund, foreslår å kutte antallet politidistrikt fra dagens 27 til 6 og antallet tjenestesteder fra 354 til 210. Slikt gjør man ikke ustraffet. I høringsnotatene hagler det med kritikk. Fristen for å avgi høringsuttalelse er ute tirsdag. I forrige uke leverte de 27 politidistriktene sine høringsuttalelser. Her er det mye skepsis til den sentralisering Politianalysen legger opp til. Nå advarer også flere fylkesmenn. Det er ventet at også Politiets Fellesforbund vil være kritiske til en rekke av anbefalingene i Politianalysen.

– Vi finner ikke grunnlag for å hevde at små politidistrikt ikke er robuste nok. Tvert imot: I nøkkeltall fra Statistisk Sentralbyrå kommer de små distriktene best ut, sier fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Anne Karin Hamre til Klassekampen i dag. Hun vil ha det som i dag.

Både hun og andre frykter at responstiden blir for lang om antallet bygninger politiet befinner seg i blir redusert. Hamre frykter oppklaringsprosenten kan gå ned som en følge av at den lokale kunnskapen vil svekkes om det blir færre kontorer.

Hamre bruker statistikk for enkelt. Det er gammelt nytt at det er mindre kriminalitet i distriktene enn i de store byene. Oppklaringsprosenter kan ikke brukes som et argument for at en kontorstruktur bør være som i dag. Det er i dag langt raskere å ta seg fram utenfor byene enn det var da dagens kontorer ble etablert. Politianalysen legger opp til mer ambisiøse mål. Det holder ikke å si at de små distriktene er bra nok, så her trengs det ikke endringer.

Hamre har et poeng når hun peker på farene med å miste lokalkunnskapen. Dette kan en sikre ved å øremerke en del politifolk til å konsentrere seg om bestemte områder. Det er til og med mulig å opprettholde lensmann-betegnelsen for å understreke at det er noen som har et særskilt ansvar for et område

Beredskap og tilstedeværelse har dessuten ikke bare med kontor å gjøre. Når det legges opp til færre tjenestesteder, er målet å sikre en døgnkontinuerlig beredskap både på telefon og utrykking. Politibilene skal også utstyres slik at en i praksis herfra kan få gjort det meste som en kan få gjort på kontoret. Det er ikke meningen at tjenestemennene skal sitter mer på kontoret. De skal være like mye ute som tidligere.

Bedre resultater

Utgangspunktet for Politianalysen har vært at bevilgningene ikke skal økes, men omfordeles med sikte på å levere bedre resultater. Flere ressurser bør styres inn mot byer der kriminaliteten er størst. Oppimot 90 prosent av dagens alvorlige kriminalitet skjer i 10 kommuner. Her er det behov for å sette inn flere politiressurser. I Oslo er oppklaringsprosenten 31. Det er for lavt. Her kreves det økte ressurser.

Det er mye penger å spare på å være til stede i færre bygninger. Det legges også opp til at politiet skal spare penger ved droppe oppgaver som å utstede pass, håndtere hittegods og oppgaver knyttet til utlendingsforvaltningen, for eksempel. En skal konsentrere seg om kriminalitetsbekjempelse. Det ligger en viss effektivisering i å skjerpe fokuset.

Politianalysen har i liten grad preget valgkampen. Frp har sagt at de ikke er rede til å svekke politiets innsats noen steder i landet. Om de vil vende tommelen ned for Politianalysens anbefalinger, er uklart. Erna Solberg har sluttet seg til flere av anbefalingene. Senterpartiet er i mot. Liv Signe Navarsete sa til Klassekampen for noen uker siden at hun ikke akter å gå i den retning som Politianalysen anbefaler.

Det er nok et press mot sentralleddet i flere partier der målet er å beholde den distriktsprofilen politiet i dag har. Det spørs om de når fram. Tiden er moden for forandringer. Det må gå i den retning som Politianalysen anbefaler. Men det må nok gjøres en jobb med å beskrive nivåer og arbeidsfordeling ned mot laveste nivå, før 144 kontorer blir nedlagt. Det bør være mindre kontroversielt å legge opp til seks politidistrikt.

Annonse
Annonse