Annonse

Folkestyre mot folkeavmakt

De gamle grekere lærte oss at det er borgerne som må bestemme. Eliten har til alle tider ment at folkestyret kan være et sjansespill. I Hellas ser en ut å havne i en situasjon som ikke skal være mulig i et demokratisk land. Folket og regjeringen går ikke i takt i det hele tatt.

Hellas er på konkursens rand. I fjor måtte de låne 850 milliarder fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). I tillegg måtte de kutte kraftig i velferdsordninger og offentlige utgifter. Men det har bare blitt verre. Statsminister Giorgos Papandreou vet at IMF og EU er villige til å låne det gjeldstyngede landet nye 500 milliarder slik at de kan klare å betale renter og avdrag. Betingelsen er økte skatter og avgifter, enda større kutt innen offentlige sektor og sosiale støtteordninger, tiltak mot korrupsjon og salg av statlige selskaper.  

I 2001 nektet Argentina å betale tilbake alle de milliardene de skyldte internasjonale lånegivere. Det fungerte på sitt vis. Utenlandske banker kunne ikke akkurat gå til krig mot dem.  

Det er nærmest utenkelig at Hellas legger seg på en slik linje. Da vil de bli sparket ut av EU. Livet som «utenforland» frister ikke grekerne. Men folket ser ut til å ha EU fullstendig i vrangstrupen. I går utartet det til voldelige protesterer i gatene mot EU som vil tvinge regjeringen til å godta betingelser som folket ikke vil ha noe av. Grekerne vil styre selv. De vil ikke ha noen overnasjonale overkikador over seg.

Statsminister Giorgos Papandreou forstår og aksepterer hvor landet ligger. Han har tilbudt seg å gå av og danne en ny samlingsregjering. Han utfordrer opposisjonen til å ta ansvar for en helhetlig politikk i tråd med de krav som EU stiller. Det er ikke noe alternativ.   

Over evne

Problemet er at grekerne i årevis har levd over evne. De har lånt penger for å kunne ha gode pensjonsordninger, brukbar levestandard og gode sosiale ordninger. Regjeringen har gjort som folket har ønsket. Nå stanger hele nasjonen hodet mot veggen. Depresjon og fortvilelse brer seg.

Situasjonen i California i USA er også ille. Det hjelper ikke å ha Silicon Valley, et høysete for teknologisk innovasjon, og pengemaskinen Hollywood i sin midte. The Economist har analysert situasjonen og pekt på at årsaken til at de har havnet i elendigheten er en utstrakt bruk av direkte demokrati. Folk har stemt upopulære forslag bort over alle hauger. Alle skatteøkninger er blitt bryskt avvist. De har vendt det døve øret til alle innstramminger. Det har endt med at folket har ført seg selv ut i maktesløsheten. Det samme har skjedd i Hellas. Her har de skatteunndragelse og korrupsjon som et tilleggeproblem.

Også i Portugal er den økonomiske krisen i ferd med å komme ut av kontroll. Statsminister Jose Sòcrates valgte å skrive ut nyvalg for noen måneder siden etter at nasjonalforsamlingen fire ganger hadde sagt nei til den spareplanen han la fram på vegne av sin sosialistiske regjering. Forrige søndag tapte han valget og meldte at han går av både som statsminister og partileder. Den nye statsministeren, Pedro Passos Coelho, sa til Financial Times i går at portugiserne står foran «to forferdelige år».

Han ser for seg dyp økonomisk nedgang og rekordhøy ledighet. Først etter denne vanskelige perioden kan Portugal regne med å vokse og oppnå tillit hos internasjonale investorer, sier Passos Coelho som lover at Portugal vil gjennomføre de planlagte sparetiltakene som ble satt som betingelse for krisehjelpen fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

1-0 til folkestyret

I fjor sa folket på Island nei til en avtale om å dekke gammel gjeld som islandske banker hadde pådratt seg. Regjeringen måtte pent gi EU beskjed om at folket ikke ville betale. Nå ser det ut til å ordne seg der. Islands økonomi er på bedringen vei, og det har dukket opp noen milliarder i ruinene etter bankkrisen. Det ble 1-0 til folkestyret over regjeringsstyret.  

Demokrati er gjerne forbundet med vekst og velstand. USA og Europa har vært demokratiets flaggbærere. De økonomiske maktforholdene i verden er i ferd med å forandre seg. Mange spår Europa en betydelig økonomisk tilbakegang. Demokratiet settes på prøve når et land tvinges tilbake til økt offentlig fattigdom og nedbygging av sosiale velferdsordninger. Det er tegn på sosial uro i flere land. En voksende uro parret med nasjonalistiske strømninger kan sprenge hele EU. Eller så går det motsatt vei, en sterkere integrasjon i EU med mer makt til Brussel og mindre makt til nasjonalforsamlinger som ikke er i stand til å fatte smertefulle, upopulære tiltak. 

Annonse
Annonse