Annonse

Frykten for EU-straff

Det er grenser for hvor mange saker Jens Stoltenberg skal kunne redde i land med sine berømmelige kompromisser. Det gikk greit nok med behandlingen av helsereformen, sykehuspolitikk og retten til heltid, men det skar seg når det gjaldt postdirektivet.

Landsmøtet avviste et kompromiss og låste regjeringen. Jonas Gahr Støre har ikke noe annet å gjøre enn å reise til Brussel og forklare at Norge ikke kommer til å implementere det tredje postdirektivet. Han vil begrunne det med at Norge ønsker å opprettholde arbeidsplassene i Posten, at de som leverer post skal få betalt det de får i dag, at alle skal få post seks dager i uken og at prisen for å sende brev skal være den samme uansett hvor en bor i landet.

Døve ører

Støre vil tale for døve ører. EU-direktivet går ut på at det skal være fri konkurranse. Hvis staten vil subsidiere levering til distriktene, skal det være en subsidiering som flere aktører kan få benytte seg av.

Hadde Norge sagt nei til datalagringsdirektivet, kunne Jonas Gahr Støre opplevd at politikere og byråkrater i EU hadde flokket seg rundt ham. Da ville det ikke handlet om økonomiske særinteresser for Norge, men om personvern. Et nei fra Norge ville gitt liv til debatten om direktivet som det er sterk motstand mot i flere EU-land.

Nå må Jonas Gahr Støre fronte et «direktivnei» som oser av norske økonomiske særinteresser, og det på et område som ligger i kjernen av det EU er opptatt av.

Det er lov å reservere seg mot et EØS-direktiv. Siden det ikke har skjedd, kan vi ikke vite hvordan EU vil reagere. Det kan i beste fall bare bety at Posten i Norge må droppe satsingen i Sverige og holde seg her til lands. Det vil ikke være så dramatisk.

Ustødige bein

EØS-avtalen står ikke på stødige bein. EU er i krise. De skulle gjerne hatt med Norge i et mer forpliktende samarbeid for å løse de utfordringene Europa står overfor. Det er krefter i EU som mener EØS-avtalen har utspilt sin rolle. De kan komme til å ville benytte en norsk vetorett som det avgjørende argument for at tiden er inne for å skrote EØS-avtalen.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre vil gjerne ha Norge med i EU. Hvis reaksjonene fra EU blir skarpe og det kan føre til at EØS-avtalen blir hengende i en tynn tråd, kan EU-saken komme på den politiske dagsorden igjen. Stoltenberg og Støre kan imidlertid ikke legge opp til en slik strategi. De må gjøre det beste ut av det, altså argumentere for at Norge skal slippe billigst unna.

LO og flertallet på Aps landsmøte har valgt å tro at et nei til postdirektivet ikke vil få nevneverdige konsekvenser. Roar Flåthen sa for et par uker siden at han tror at EU er så avhengig av Noreg at de ikke våger å sette EØS-avtalen i spill. Det er lov å tro.

Det Flåthen og Aps landsmøte bør kalkulere med, er at EU ikke er interessert i en utvikling der land skal kunne reservere seg mot direktiver. Hadde EU hørt jubelen over vedtaket på Aps landsmøte i Nei til EU, SV og Sp over at Norge nå skal begynne å bruke reservasjonsretten mer aktivt, vil de bli enda mer oppsatt på at dette ikke skal skje uten at Norge må betale en høy pris.

Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg må nå føre en EU-politikk de ikke er tilhenger av. Høyre vil kunne framstå som det eneste partiet som er til å stole på når det gjelder EU. Jens Stoltenberg må også basere seg på å møte massiv kritkikk for at han sier nei til postdirektivet. Dette blir neppe en vinnersak for Ap. Det kan imidlertid bli en sak Høyre kan utnytte til egen fordel.

 

Annonse
Annonse