Annonse

Giske tar styringsgrep

Trond Giske har hentet inn eks-hodejeger Fredrikke Aaeng på heltid for å få fram «lange og brede lister» over aktuelle styrekandidater til de selskapene hvor staten har eierinteresser, kan Dagen Næringsliv fortelle. I år skal det velges 78 medlemmer inn i styrer der staten har eierinteresser.  Departementet har nærmere 1000 navn på mulige kandidater. Aaengs jobb er å kvalitetssikre kandidatene og finne fram til de beste. Hvem som er best, avhenger av hvilke kompetanse de øvrige medlemmene av styret har. Den beste styrekandidaten vil være den som komplettere styret og sørger for at styret samlet sett har den kompetansen som trengs.

For noen uker siden gjorde Giske det klart at han ønsker flere kvinner og flere utenfra Oslo-gryta inn i styrene. Noe skal opposisjonen lage problemer av. De hevdet det kunne bety at man nå skulle se bort fra kvalifikasjoner og heller tenke representasjon. Selvsagt betyr det ikke det. Aaengs jobb er å sikre at dette ikke skjer.

Prisverdig

Det er prisverdig at Giske forsøker å lete fram kompetente kandidater utenfor «gutteklubben Grei» sine rekker. Alt for mange styremedlemmer blir hentet inn ut fra kjennskap. Giske vil profesjonalisere styreutvelgesen. Det betyr at det skal letes etter kandidater som har kvalifikasjonene i orden. Samtidig ønsker han at bedriftsstyrer også skal representere en bredde som avspeiler kjønn og bosetting. Til sist vil han legge vekt på at de er opptatt av samfunnsansvar og ønsker å representere statens anliggender slik det er formulert blant annet i eierskapsmeldingen. Alt dette er legitime krav.

De styremedlemmene som Giske på denne måten lanserer, er ikke staten utvalgte på andre måter enn de andre styremedlemmene. De stiller ikke med en spesiell instruksjon eller rapporteringsplikt. I et aksjeselskap skal hele styret representer hele eiergrupperingen. Styret skal virkeliggjøre det oppdraget eieren gir.

Det er få, om noen, betenkeligheter med den eierstyringen Giske her trekker opp. Det han gjør er å profesjonalisere staten i å utøve en viktig side ved det å være eier; å velge styre.

I vinter ble Trond Giske hentet inn på teppet til Kontroll- og konstitusjonskomitéen på grunn av påstanden om at han hadde forsøkt å få inn folk han kjenner godt som medlemmer av styret i Telenor og Kongsberg. Det var en høring det kom fint lite ut av. All kritikk prellet av på Giske, med et unntak: Han innrømmet at han var seint ute med kandidatene.

Giske sier til Dagens Næringsliv at opposisjonen driver et politisk spill. Det akter han ikke å bry seg om. Han avviser også kritikken han har fått fra Norsk Institutt for storeslemmer representert ved administrerende direktør i Folketrygdfondet, Olaug Svarva, styreleder i Statoil Svein Rennemo og Grace reksten Skauge som er nedleder i Statoil-styret.  De hevder det er uheldig og en overprøving av valgkomiteen at en eier kommer med avgjørende synspunkter og kandidater i sluttfasen.

Begge har et poeng. Giske tar kritikk på at de var seint ute, men mener man ikke kan hevde at en eier er for seint ute med å utøve innflytelse. Formeldt sett kan det fremmes forslag til kandidater fram til valget skal foretas. Når man har en valgkomite, er poenget at man på forhånd skal finne fram til de kandidatene alle eierne kan samle seg om.

En fighter

Giske er en fighter. Han vil ha sin vilje igjennom. Giske vil ha valgkomiteene i arbeid helt til han opplever at hans anliggende er blitt tatt hensyn til. Hva det betyr vil avhenge av hvor stor eierandel staten har.

Nå vet valgkomiteen i de ulike selskaper at Giske mener alvor med å ha innflytelse over hvem som skal velges inn i styrene. Dette bør ikke bli et problem. Eierne i næringslivet er sterke og kompetente. De vet å presse på for å få det som de vil. Slik vil også Giske opptre.

Vår spådom er at Trond Giske og de andre eierne ikke vil få nevneverdige problemer med å bli enige om hvem som skal velges inn i styrene. Kvalifikasjoner skal være avgjørende. Valgkomiteene rundt om har ingen ting i mot flere kvinner og folk utenfor Oslo-gryta. Og lanserer Giske for eksempel en kvinne fra Trøndelag som kan sine saker, lever de utmerket med det også. Hvis mediene klarer å grave fram at hun har vært på fest med Giske eller kjenner eksen, kan det bli litt baluba i mediene. Det vil ikke Giske bry seg om – ikke valgkomiteen heller. Det er kvalifikasjoner som skal telle – og det skal både hodejeger Aaeng og valgkomiteen sørge for.

Annonse
Annonse