Annonse

Grenseløs overvåkning

I forrige uke avslørte The Guardian at etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA) via påtvungne avtaler med store amerikanske IT-selskaper som Apple, Microsoft og Facebook, for å nevne noen, i praksis overvåker all kommunikasjon mellom brukerne og alt som sies på telefon i USA og så langt man rekker ut i verden. Dette er ikke noe Barack Obama har funnet på. Han kjører videre med de systemene som Georg W. Bush skapte etter 11. september 2001. Slik må det være, mener Obama. Han klarer ikke en gang å avvikle den ulovlige Guantanamobasen selv om han ga løfter om det før han ble valgt til president. Det er og blir ville tilstander på sikkerhetsområdet i USA.

NSA gjør i stor grad bruk av private sikkerhetsselskap for å få gjort alt de mener må gjøres på overvåkningsområdet. Edvard Snowden arbeidet i et av disse selskapene, Boos Allen Hamilton. Om lag 95 prosent av oppdragene kommer fra det offentlige, kan Dagens Næringsliv fortelle. Selskapet er nå blant de 500 største i USA og aksjekursen har steget med 42,5 prosent de siste tre månedene. Det er tydeligvis god butikk å leve på statlige oppdrag. De siste dagene har kursen falt.

I helgen sto Edvard Snowden fram og sa at det er han som har lekket. Han mener myndighetene driver ulovlig overvåkning og at noen må ta belastningen med å bryte taushetsplikten.

Snowden vet hva han har gjort og har gjemt seg på et hotell i Hong Kong. Der føler han seg rimelig trygg, selv om han er klar over at de amerikanske myndighetene vet hvor han er. USA vil ha ham utlevert og straffet. Snowdon håper på asyl i et eller annet land. Det er duket for diverse diplomatiske forviklinger i den forbindelse, slik det er det med Julian Assange som fortsett gjemmer seg på Ecuadors ambassade i London og som har varslet at han vil engasjere seg i politikken i Australia.

Fram til Edward Snowden sto fram på arenaen, har opinionen den siste uken har oppmerksomhet rettet mot Bradley Manning som lekket 700.000 hemmelige dokumenter fra den militære etterretning til WikiLeaks. Han ville også være en varsler, men risikerer 150 års fengsel.

Bradley Manning lekket dokumenter fordi myndighetene dekket over at soldater i Irak begikk det han oppfattet som krigsforbrytelser. Det i seg selv kan ikke forsvare at han lekket 700.000 dokumenter. Han vil måtte få en straff, men det bør tas betydelig hensyn til at Mannings motiver faktisk var edle.

Edvard Snowden bør ikke straffes. Han har brutt taushetsplikten. Det kan han få en påtale for. Poenget er at han har avslørt en aktivitet som høyst tvilsomt er lovlig. Det holder ikke at Barack Obama sier at den overvåkningen som faktisk foregår ikke er ulovlig og henviser til at en hemmelig rettsinstans har reautorisert overvåkningen med jevne mellomrom. Slike saker er det den amerikanske høyesteretten som skal avgjøre. Ytringsfriheten og retten til å avsløre står sterkt i USA. Hva som vil bli Snowdens skjebne i en rettssak er usikkert.

Om ytringsfriheten står sterkt, så er ikke myndighetenes evne og vilje til å presse kommersielle aktører til et samarbeid som ligger i gråsonen mindre sterk. Myndighetene går ikke av veien for å bruke makt for å få det som de vil når det kan begrunnes med sikkerhetshensyn.

Det er det amerikanske folkets rett og plikt til å trekke grensene for overvåkningen. Vil de ha det slik at myndighetene skal kunne sjekke alt som sies på telefon og alt som skrives i e-poster og på sosiale medier, får alle innrette seg etter det. Men det er ikke opp til myndighetene å ta seg til rette. Det har Edward Snowden varslet om – og takk for det.

Annonse
Annonse