Hanssens kontroversiell handlekraft

Publisert: 28. mars 2012 kl 09.40
Oppdatert: 28. mars 2012 kl 11.16

I følge Dagsrevyen i går ga tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen 60 millioner kroner til Kirkens Bymisjon der Hanssens tidligere kone er leder. Videre ble det hevdet at det ikke var en åpen utlysning. Blå Kors og Frelsesarmeen sier de også kunne ha drevet et døgnåpent senter for de tyngste rusbrukerne.

Når jurister ikke kjenner en sak godt nok, pleier de å snakke i hypotetiske bisetninger for å sikre seg og gjerne slå til med friske formuleringer «dersom, så visst, i fall». Det fungerer utmerket i medienes dramaturgi. Saken vokser fordi en ekspert har snakket om alvoret, «dersom så og så».

Denne gangen klemte professor Beate Sjåfjell skikkelig til på direkten. Hun sa at denne saken «opplagt burde vært lagt fram for lovavdelingen i Justisdepartementet» og at hun ville bli «overrasket dersom det viste seg av statsråden var habil». I tillegg mente hun at reglene for offentlige anskaffelser var brutt, at det burde ryddes opp i alle departementer, og jammen fikk ikke Kristin Clemet støtte til ideen om en statsrådsskole.

Ikke i ledergruppen

Nå har det seg slik at Hanssens ekskone er ikke leder for Kirkens Bymisjon. Hun sitter heller ikke i ledergruppen. Ikke er hun leder i rusomsorgen som Bymisjonen driver. Hun er leder for en avdeling for demenspasienter som Bymisjonen driver. Hvis vi skal tro Helsedepartementet, er det professor Sjåfjell som må kurses i forvaltningens regler for habilitet.

Det kunne selvsagt ikke skadet å ha fått vurdert sin habilitet. En god ting kan aldri gjøres for ofte. Hvis alle skal tenke som juristene om dagen, er det bare å ansette et par nye jurister i staten som skal vurdere om politikere er inhabile selv om alle bør vite at de ikke er det. Bare for å være helt sikker liksom, hvis en journalist ringer eller en opposisjonspolitiker finner en sak. Mistenkeliggjøring har særdeles god grobunn for tiden.

Professor i offentlig rett Erik M. Boe ved Universitetet i Oslo mener det kan stride mot statens økonomiregelverk å ikke la andre organisasjoner få vite at de kunne søke på midler til et døgnsenter for de tyngste rusmisbrukerne.

– Midlene ble rett og slett ikke kunngjort, sier han til NRK.   

Igjen en jurist som slår fast at en statsråd har forbrutt seg. I går kveld fant etter hvert tidligere statsråd Hansen det nødvendig å minne om at bevilgningen til Kirkens Bymisjon først skjedde etter at Stortinget hadde behandlet revidert budsjett i 2009. Da må det være hele Stortinget som har brutt loven om offentlige innkjøp.

Det var i februar 2009 at daværende Ap-statsråd Hanssen kontaktet Kirkens Bymisjon og spurte om de kunne starte et døgnbemannet tilbud til tunge rusmisbrukere. Bymisjonen hadde tidligere søkt om 30 millioner kroner til et annet rusprosjekt, som Helsedirektoratet ville avslå.

Dette er bakgrunnen for at departementet hevder at det var søkt om midler. Bjarne Håkon Hanssen ville ha et utvide prosjektet og at Kirkens Bymisjon skulle gjøre jobben. Så er spørsmålet hvorfor? De som sitter fast i mistenkelighetens kvikksand, vil mene det er fordi ekskona jobber der. Og ekskoner er det jo viktig å ha et godt forhold til. Dette er selvsagt tull. Hanssen ville Kirkens Bymisjon skulle drive dette fordi han vet de kan snu seg raskt, er dyktige og han liker den profilen de har. Det var den handlekraftige Hanssen som tok grep og overprøvde Helsedirektoratet.

Det var jo krise i rusomsorgen i 2009. Det var på sin plass at det ble tatt grep.

Vi går ut i fra at Frelsesarmeen og Blå Kors ikke mener at hver gang det skal etableres et nytt tilbud, skal det settes ut på anbud. Da kan det like god havne hos en privat aktør. Det ville heller ikke vært noen ulykke. Men det tar tid å kjøre omfattende anbudsprosesser. Det ville fort blitt å kaste blår i øynene på interessenter. Hansen ville ha Bymisjonen til å gjøre jobben, fordi han vet hva de duger til og fordi de hadde søkt.

Det er slik politikken fungerer i praksis. Kjell Magne Bondevik eller andre i KrF kan jo, om de vil, fortelle historien om hvordan Evangeliesenteret fikk en plass i norsk rusomsorg. Det var fordi KrF ville det, og Stortinget bevilget penger selv om deler av fagmiljøet grein på nesa og ristet oppgitt på hodet.

Strengere regler

Det er mulig både regler er strammet inn og strengere lover er vedtatt siden den tid. Det som i alle fall har skjedd er at statsråders handlefrihet innskrenkes som følge av den omseggripende New Public Management–tenkningen og alle advarslene de får om å passe nøye på regler, tenke på hva mediene kan finne på å skrive om eller opposisjonen henge seg opp i. Statsråder som Jonas Gahr Støre, Trond Giske og Bjarne Håkon Hanssen, for eksempel, vil ha gjort mye og er dristige. De lever farlig. Det kan de gjøre fordi de har tonnevis med erfaring, solid tillit og ikke minst sterk støtte i eget parti.

– Vi må vurdere om dette er en sak vi bør se nærmere på, sier lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Anders Anundsen (Frp) til NTB.

Det blir nok etter hvert så mange saker denne komitéen skal behandle, at denne neppe vil nå opp. Det er litt dumt. Det hadde vært kostelig å ha en First House-konsulent på tiltalebenken der han måtte gjøre rede for sitt gjøren og laden i sitt tidligere liv.