Helseshopping med Høyre

Publisert: 24. januar 2011 kl 09.44
Oppdatert: 24. januar 2011 kl 09.59

I helgen lanserte Erna Solberg en modell for finansiering av helsetjenester som snur opp ned på dagens system der mest mulig skjer i de offentlige sykehusene. I dag trekkes private tilbydere inn der det offentlige ikke har kapasitet eller de kan gjøre jobben rimeligere. Da skjer det etter anbud.

Høyre ser nå for seg at det er den enkelte som skal bestemme hvor en vil behandles, enten i det offentlige eller på private klinikker. Erna Solberg sier hun vil ha mer mangfold og valgfrihet. På denne måten vil hun sikre ideelle institusjoners rolle. I dag er de i ferd med å bli radert ut fordi de ikke når fram i de offentlige anbudskonkurransene.

Erna Solberg sier det skal opprettes kvalitetsportaler på nett hvor brukerne kan undersøke ventetider, kvalitet og annet hos de forskjellige godkjente institusjonene for fritt behandlingsvalg.

Tanken om å gi den enkelte rett til å disponere en pengesum ut fra hvilken diagnose eller rett til behandling en har fått, var det i sin tid Frp som sto bak. De siste årene har dette vært mest framme i debatten om finansiering av sykehjem.

Tømmes for pasienter

Nå løper altså Høyre linen ut. I prinsippet skal de offentlige sykehusene kunne tømmes for pasienter fordi folk velger private tilbud. Dette vil selvsagt ikke skje. Men meningen er at det offentlige skal møte konkurranse om å levere best og billigst tjeneste.

Hvordan frivillige organisasjoner skal komme bedre ut av et slikt system, er ikke lett å se. De må da konkurrere på et åpent helsemarked der det ikke er garanti for hvor mange pasienter en får. Disse institusjonene har smått med egenkapital og eiere som ikke ønsker å investere i et marked og jage fortjeneste slik andre private, kommersielle tilbydere vil gjøre. Det blir neppe færre ideelle tilbydere som vil overleve i et slikt system.

For profesjonelle helseaktører blir dette en drøm. Om det blir mer helse for pengene, er det ingen som vet. Det kan ikke dokumenteres at privatisering i seg selv skaper effektivitet i sektorer som preges av at det er en som betaler for alt, nemlig staten. I USA klager de over de høye kostnadene knyttet til helse. Og her er helsevesenet privatisert.

Den rødgrønne regjeringen har klokketro på at det er best at mest mulig skjer direkte i offentlig regi. Særlig SV er hektet opp i at vi må ha minst mulig private aktører fordi de vil kunne tjene penger på å få utføre oppdrag som kunne vært utført av de offentlige. Vi så den samme aversjonen mot private eiere av barnehager. Her innså Kristin Halvorsen etter at Bjarne Håkon Hanssen hadde laget mye oppstyr om saken, at hun måtte ta to skritt tilbake. Driver private godt med konkurransedyktige priser, kan en ikke forby utbytte.

Det finnes en rekke tjenester og behandlingsmetoder som private tilbydere står bak. Vi kan ikke ha som prinsipp at den slags skal vi helst ikke benytte oss av, fordi de er drevet av private. Det er viktig å opprettholde et miljø av private aktører innen helse. De representerer innovasjon og et sunt korrektiv til det offentlige. Men vi må for eksempel regulere strengt legers muligheter for å arbeide deltid i private klinikker dersom de er ansatt i det offentlige helsevesen.

Oppmykning

Det er dog et langt skritt å gå fra en oppmykning av dagens system og til en finansieringsordning basert på den enkelte shopper behandling der det er best og billigst.

De rødgrønne gnir seg nok i hendene over Høyres utspill. De har ingen ting i mot en ideologisk helsedebatt der de rødgrønne vil spille maksimalt på usikkerhet og frykt for at et rimelig godt helsevesen blir betydelig dårligere. Dette vil neppe bli en vinnersak for Høyre, fordi folk som er syke ikke er så opptatt av muligheten for å sjekke på nettet og selv bestemme hvor en skal behandles.

Vi tviler på om Høyre i et jafs vil våge en slik omkalfatring av finansieringen av helsevesenet som de nå lanserer. De bør gå skrittvis fram.

En gruppe som ikke får tilfredsstillende behandling i dag, er rusmisbrukere. Gi disse rett til behandling, så kan private, ideelle og offentlige konkurrere om å gi hjelp til en utsatt gruppe. En kan gjerne henge på noen andre grupper også. Da kan vi se hvordan systemet slår ut.

Vi er ikke tjent med radikale endringer basert på politiske markeringer i 2013, som vil bli like radikalt lagt opp om det blir regjeringsskifte igjen i 2017.

Høyre og Frp tenker annerledes enn de rødgrønne om finansiering av norsk helsevesen. Det bør være grunnlag for forlik, slik det har skjedd når det gjelder klima- og skattepolitikk. Det er viktig å bidra til å skape en viss forutsigbarhet for alle aktører, men samtidig må det være rom for å markere tydelige forskjeller.