Annonse

Ja til større individuell arbeidsfrihet

Ingen liker å måtte gi fra seg makt. De borgerlige legger opp til at sentralplanet i arbeidstakerorganisasjonene må det om de vinner valget. De vil overlate til arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner lokalt å bli enige om turnuser og arbeidstidsbestemmelser. Å flytte ansvar nedover i organisasjonen er et sunt prinsipp. Det betyr større innflytelse for de det gjelder. Det er et riktig prinsipp når det er så store forskjeller i arbeidslivet lokalt. Arbeidstakerne behov og ønsker varierer også mye mer enn før. Dette taler for at de må finne ut av det lokalt, innenfor de rammer som Arbeidsmiljøloven fastsetter og Arbeidstilsynets vurderinger.

Om arbeidstakerorganisasjonens vetorett mot arbeidstidsordninger som avtales lokalt faller bort, betyr ikke det at organisasjonene sentralt mister innflytelse. De kan være så aktive de vil i forhold til deres lokal lag, men det er de lokale som har avgjørelsesmyndigheten.

De borgerlige vil gi anledning til midlertidige ansettelser. Dette vil i tilfelle bety at det blir færre som taues inn via vikarbyråene og at flere får prøve seg i arbeidslivet. Dersom dette slippes helt løs, åpner det for misbruk fra arbeidsgivers side. På dette området bør arbeidstakerorganisasjonene og de borgerlige kunne finne en løsning begge parter kan leve med. Man kan begrense adgangen til et års midlertidig ansettelse og at midlertidig ansatte ikke skal utgjøre mer en person per arbeidsgiver eller fem prosent av arbeidsstyrken, for eksempel.

De borgerlige vil mye opp bestemmelsene om natt- og helgarbeid og gi anledning til å jobbe mer overtid. Det er forståelig at arbeidstakerne reagerer på forslaget om at arbeidsgiver skal kunne pålegge noen å jobbe seksti timer en uke dersom gjennomsnittet over 12 uker ikke overskrider normal arbeidstid. Også på dette området bør en gå i dialog.

Maksgrense

En rekke arbeidstakere er i stand til å jobbe mer enn dagens maksgrense: 300 timer overtid i løpet av et år. Denne grensen bør i alle fall kunne utvides til 500 timer. Det kan ikke bety at arbeidsgiver skal gis rett til å bruke sin styringsrett og pålegge overtid i en slik størrelsesorden. Det må være opp til den enkelte om en vil jobbe overtid ut over dagens bestemmelser.

Det er gode grunner til å være mer restriktiv enn i dag når det gjelder retten til å pålegge overtid hvis en har omsorgsansvar for små barn. Da er det mange som har mer enn nok med å jobbe normal arbeidstid. Andre kan være i en livssituasjon hvor det passer å jobbe mye. De bør få anledning til det.

Dersom ansatte ønsker å jobbe fast 120 prosent stilling uten overtid, bør det også åpnes for det i avgrensede perioder. Det skulle ikke være nødvendig å finne seg en biarbeidsgiver for å få jobbe så mye som en ønsker.

Det skjer i praksis i dag at folk samler opp «mertid» som de får vanlig lønn for istedenfor å ta ut avspasering. Når dette fungerer godt både for arbeidstaker og arbeidsgiver, er det ikke noe problem. La folk ordne seg.

Mer enn hel stilling

Det vil bli et enormt behov for økt arbeidskraft i mange sektorer framover. I dag får eldre for dårlig pleie og omsorg flere steder fordi det er mangel på arbeidskraft. I denne situasjonen må vi mobilisere den arbeidskraften vi kan. Da trenger vi dem som er i stand til å jobbe deltid selv om helsen ikke er god. Vi trenger ikke minst dem som kan og vil jobbe langt mer enn en hel stilling til vanlig.

En som er skilt vil ønske å jobbe maksimalt annenhver helg når en ikke har barna. Hvis en arbeidsfør mann aller kvinne ønsker å jobbe 12 timer annenhver lørdag og ni timer annen hver søndag, bør det legges til rette for det.

Debatten bør altså ikke handle ensidig om arbeidsgivers styringsrett, men arbeidstakere ulike behov og interesse knyttet til arbeidsmengde og arbeidstid. Dette er en utfordring til arbeidstakerorganisasjonen. Det gjelder å skape individuell fleksibilitet innenfor tariffavtalen.

I Dagens Næringsliv i dag kritiserer LO-leder Gerd Kristiansen NHO-sjef Kristin Skogen Lund for at hun krever endringer i arbeidsmiljøloven. Hun hevder NHO «ikke tør kreve romsligere arbeidstid og flere midlertidige ansettelser i tarifforhandlingen». Kristiansen vet bedre. Hvorfor skulle NHO forhandle om noe de regner med de kan få uten å forhandle? Vi snakker her om Arbeidsmiljøloven som gjelder alle. Det er da ikke noe NHO og LO skal forhandle om. Det er politikernes ansvar. LO bør ikke late som om de taler på vegne av alle arbeidstakere. Det gjør de aldeles ikke i denne saken.

Annonse
Annonse