Kvittering for politikk

Publisert: 15. oktober 2010 kl 09.43
Oppdatert: 15. oktober 2010 kl 09.56

Etter at Ivar Egeberg, tidligere generalsekretær i Senterpartiet, sa til Dagens Næringsliv at han har var opptatt av å informere og trekke olje- og energiminister Terje Riis-Johansen inn i prosessen med å hente valgkampstøtte fra selskaper som driver med fornybar energi, gir det mer mening at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité innkaller statsråden til høring. Den uvitenhet Terje Riis-Johansen legger for dagen, sliter han med å få folk til å tro på. Per-Kristian Foss (H) sier til Dagbladet i dag at han tviler på det Riis-Johansen sier. Siv Jensen (Frp) sier til Dagens Næringsliv at de e-postene Ivar Egeberg har sendt Riis-Johansens, river hans troverdighet i filler. Hun mener de beviser at Terje Riis-Johansen hele tiden har visst at partiet skulle få penger fra selskaper som jobber med fornybar energi.

Men det er ikke dette som er kjernen i saken. Terje Riis-Johansen hevder han aldri har visst at støtten kom fra Eidsiva Energi og Troms Kraft, som seinere fikk konsesjon fra statsråden. Hvis Terje Riis-Johansen hadde hatt den kunnskapen som Ivar Egeberg hadde, ville han da vært inhabil? Det har ikke Justisdepartementets lovavdeling vurdert. De har vurdert og konkludert med at Riis-Johansen ikke var inhabil på grunnlag av hans forsikringer om at han ikke visste.

Ivar Egeberg gir en tillitvekkende forklaring på sitt eget engasjement i saken. Hans oppgave var å skaffe penger til Sps valgkamp. Han skriver i en e-post til Terje Riis-Johansen at planen er at Sp skal få støtte fra selskaper som driver innen fornybar energi. Han trekker paralleller til støtten LO gir til Ap og Rederiforbundet til Høyre. Derfor vil han at de som skal bidra får møte «sjølveste» ministeren, som han skriver.

Støttespillerne vil altså forvisse seg om at Terje Riis-Johansen er på deres linje når det gjelder å satse på fornybar energi. De «kvitterer for politikken» med å legge penger på bordet.

Det er i strid med reglene at partier mottar støtte fra offentlig eide selskaper. Ivar Egeberg beklager at han ikke sjekket reglene. Liv Signe Navarsete har tatt på seg ansvaret for dette. Sp har gjort en grov feil. De har betalt pengene tilbake. Denne saken har kostet dem både tap av troverdighet og tap av velgere. Dette bør vi være ferdig med.

Det kommer neppe noe mer ut av høringen som Stortinget vil gjennomføre. Men saken vil ytterligere svekke Terje-Riis Johansen. Når han skal gjenta sin forklaring om at han ikke visste, står han med ryggen til veggen. Han kan ikke annet enn å be om å bli trodd. Han vil neppe bli det.

Spørsmålet om statsråders habilitet i forhold til pengestøtte er en gråsone. Skal Høyres statsråder fratre når de behandler saker som er av vital interesse for norsk rederinæring? Det spesielle i denne saken er de to selskapene som gir støtte, samtidig har sine egen konsesjonssak til behandling i departementet. Dermed opptrer statsrådens som forvaltningsmyndighet – og da kommer habilitetsreglene til anvendelse.

I ettertid er det ikke vanskelig å hevde at Terje Riis-Johansen uansett burde ha erklært seg inhabil i behandlingen av konsesjonssakene for Eidsiva Energi og Troms Kraft. Denne saken handler imidlertid om noe mer enn habilitet. Den illustrerer sammenhengen mellom politikk og penger. Dette er ikke spesielt for Senterpartiet.

Vi klarer ikke bryte sammenhengen mellom politikk og penger ved å stramme inn på habilitetsreglene. Løsningene er åpenhet og kritiske søkelys. Her spiller mediene av avgjørende rolle. Politikere må skaffe seg tillit og opptre med klokskap. De som ikke holder mål, bør ikke være politikere.

Vi får ta sakene etter hvert som de dukker opp, og dømme om rett og galt. Vi kan ikke sikre oss mot den typen feil, rot og mangel på klokskap som Sp har demonstrert i denne saken. Løsningen er ikke å lage mer finmasket jus.