Annonse

Leger mot byråkratmakten

Yrkesgruppe etter yrkesgruppe i offentlig sektor kan stå fram på rekke og rad og fortelle om sterkere styring ovenfra og at de må bruke mer tid på å dokumentere og rapportere det de gjør. I utgangspunktet synes de fleste at det er har mye for seg å stille krav til yrkesutøvere.  Vi er også for at arbeidstakere og yrkesutøvere skal få tilbakemeldinger. Lærere bør få høre hva både elever, foreldre og ledelsen mener om den undervisningen de gir. Og leger bør få vite hva pasientene mener om jobben  de gjør.
Flere tilbakemeldinger fra de det angår og skjerpede krav med dertil rapportering oppover- spørsmålet er om det blir bedre læring og bedre pasienthandling av det?

På toppen i helse-Norge, enten det er i departementet eller direktoratet, tror de på mer presise krav og beskrivelser av hva leger og helsepersonell skal gjøre. På sykehus og sykehjem må alle følge systemet. Nå ser det ut til å være et gryende opprør i gang blant landets fastleger.

Ny forskrift

Bakgrunnen er den nye fastlegeforskriften der fastlegene pålegges å svare på telefonen inne to minutter, tilby time innen to dager, forplikte seg til å delta på møter med Nav, skole og barnehager, føre korrespondanse med disse og oppsøke pasienter som burde ha vært hos lege.
Allmennlegene i Tønsberg og Sarpsborg har gitt kommuneledelsen beskjed om at de sier opp avtalen med kommunen dersom den forskriften som er ute på høring, blir vedtatt. Det betyr at pasientene selv må betale det det koster å gå til lege. I ettertid må de selv søke om å få utgifter til lege refundert.
Hege Gjessing, president i Den norske legeforening, sier til Aftenposten at hun støtter legene som vil si opp avtalen om å være allmennlege. Hun mener legene i dag må bruke for mye tid på møter og papirarbeid. Men den nye forskriften blir det enda verre. Legene hevder hardnakket at det blir mindre tid til pasientbehandling dersom forskriften blir vedtatt.

Legene tar et annet utgangspunkt enn departementet. En lege er en selvstendig næringsdrivende. Jobben deres er å gjøre pasienter friske. De mener de selv vet best vet hva det betyr i praksis. Hvis en pasient ber legen være med på et møte med Nav, gjør de gjerne det hvis de mener det kan ha en hensikt. Noe helt annet er det at Nav innkaller til et møte som verken lege, pasient, Nav selv eller arbeidsgiver synes det er noen poeng i. Men det skal gjøres fordi staten har bestemt at det skal gjøres fordi de tror, ikke vet, at dette kan få ned sykefraværet. Legene nekter å underlegge seg «systemet» og bruke tid på møter og papir de mener har nær null verdi.

Helsesøstrene protesterte også for vel et år siden over at de skulle veie alle skolebarn to ganger. Begrunnelsen var at Helsedirektoratet ville få viktige data og at man kunne tidlig sette i gang tiltak mot fedme. Helsesøstrene svarte med at de ikke hadde tid til å utføre alle oppgavene de er pålagt og at de heller ikke rakk å hjelpe tilstrekkelig de som hadde fedmeproblemer. Men «systemene» vant.
Fastlegeforeningen er ikke perfekt som den er. Det bør for eksempel være lettere å nå en lege per mail. Men legene fastholder at det er de som vet best, ikke de som sitter i Oslo.

Det kan være Anne-Grete Strøm-Erichsen trekker forskriften tilbake eller stryker det som legene protesterer mot. I så fall har legene vunnet sen seier mot byråkratiet. Det sitter langt inn for politisk styrte byråkrater å gi seg.

Tenkt om dette brer om seg, at lærere begynner å stå fram og si det det er de som vet best hva som skal gjøres for at elevene i deres klasse skal lære mest mulig av det som står på lærerplanene?  Da vil jo hele systemer rakne……

Annonse
Annonse