Annonse

Mediene på tillitsbunnen

I dag bør det innkalles til krisemøte i redaksjonene i våre største medier. Redaktørene bør skjelve i buksene. Eierne bør få frysninger nedover ryggen. Journalister bør skrike ut sin frustrasjon og fortvilelse. For kommunikasjonsbyrået Edelmans internasjonale tillitsbarometer viser at det er mediene folk har minst tillit til. Bare 28 prosent stoler på avisene i Norge, mot 44 prosent i EU-landene, skriver Klassekampen i dag.

Det er jo en rimelig stor katastrofe at mediene kommer så elendig ut. Det er godt grunnlag for at redaksjonen erklærer seg selv for «døde sild» og stiller spørsmål ved om ikke hele ledelsen bør byttes ut. Men det vil nok ikke skje. Redaktører og journalister lever delvis i sin egen redaksjonelle osteklokke der en ikke evner å fange opp signalene fra omverdenen.

Tankekors

46 prosent i EU-landene har tiltro til myndighetene, mens tilsvarende tall for Norge er 74 prosent. Mens 53 prosent i EU stoler på bedrifter, er det kun 44 prosent i Norge som gjør det. Det er et tankekors at de myndighetene som mediene titt og ofte gyver løs på, har over dobbelt så stor tillit i lesergruppene som mediene selv.

Høyre-politiker Thorbjørn Røe Isaksen mener grunnen til at mediene mister tillit, er at alle løper i flokk.

– Folk legger merke til at mediene blir monomane i større saker som Valla-saken eller Amelie-saken. Når medienes vinklinger krasjer med folks virkelighetsforståelse, svekkes også tilliten til dem, sier Røe Isaksen. Han kunne også ha lagt til striden om kraftmastene i Hardanger.

Folk er lei av at mediene lager kjempesaker av formalitet og bagateller. De tabloide vinklingene blir gjennomskuet.

Spurv med kanoner

Den politiske journalistikken preges for tiden av at det skytes spurv med kanoner. Det ropes «ulv, ulv – krise, krise» altfor ofte. Mediene elsker å skrive om hvem som er svekket og styrket og hva som kan komme til å skje, dersom, så visst, i fall. Folk henger ikke med. De gjennomskuer overdrivelsen i den medieskapte virkelighet.

Det er for mange kommentatorer som gyver løs mot regjering og politikere med en for snever erfaringsbakgrunn. Det er bra med erfaringen fra andre steder enn mediene. Det gir bredere perspektiver og et større erfaringstilfang. Dagens kompetente lesere har andre erfaringer og ståsteder. De gjennomskuer det mediene bærer til torgs av vinklinger, analyser og kommentarer. Det blir for enkelt. Når man i kampen form å nå fram til flere lesere, fristes til stadig mer tabloide vinklinger, øker avstanden til leserne. Leserne vet bedre.

Store lesergrupper har tydeligvis et inntrykk av at mediene holder på med sitt i en medieskapt tilværelse. Skal mediene styrke sin tillit, må en jobbe mer med sannhet, relevans og kunnskap om hvordan samfunnet faktisk fungere og styres. Det burde en for eksempel gjort i Amelie-saken.

Problemet er ikke at det er for mye underholdning i mediene. Da vet folk hva de får. Problemet er heller ikke at en skriver for mye om kjendiser, hvis det bare er sant det som skrives. Folk liker å lese om kjentfolk. Det er når mediene utøver sitt samfunnsoppdrag de svikter. Det er behov for en grunnleggende debatt om hvordan journalistikken og kommentarveldet har utviklet seg de siste årene.

Forslaget fra Mediestøtteutvalget om å innføre åtte prosent moms på aviser, er nå ute til høring. Hele bransjen krever at avisene fortsatt skal ha fritak for moms. En skal ikke se bort ifra at målinger som gir avisene lav tillit, kan bli brukt som argument for at en hel bransje ikke lenger skal fritas fra moms. Den som skal få spesialbehandling, må fortjene det.

 

Annonse
Annonse