Annonse

Mindre skatt – mindre velferd?

Det kan ikke gis skattelette om velferdsstaten skal bestå, skriver Dagsavisen med henvisning til rapporter forskere i Fafo har utarbeidet. Fafo har beregnet at utgiften til pensjoner, helse og omsorg som andel av bruttonasjonalprodukt vil øke med mellom 1,8 og 5,8 prosentpoeng fram mot 2030.

– Med en aldrende befolkning trenger en flere inntektskilder. Hvis en ikke skal bruke mer oljepenger eller kutte i velferden, må en hente inn mer skatt, sier doktorgradsstipendiat og forsker Johan Christensen ved Statsvitenskapelig institutt ved European University Institute til Dagsavisen. Han har nylig skrevet Fafo-notatet «Nordisk skattepolitikk mot 2030».

Velferdsforsker Liv Johanne Solheim ved Høgskolen i Lillehammer er enig og sier at den norske modellen krever heller mer enn mindre skatteinntekter for å bestå.

– Skatt er her det mest effektive middelet om en skal bevare velferdsstaten uten å øke forskjellene mellom folk. Det er her valget står, sier Solheim.

Grønne avgifter

Fafo mener det finnes tre alternativer for å bevare velferd for alle også i framtida: Øke boligskattene, øke merverdiavgiften eller øke de grønne avgiftene.

– Det synes jeg høres vel statisk ut, sier Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner som varsler skattekutt på 25 milliarder kroner. Han mener det er mulig uten at det svekker dagens velferdssamfunn. Frp vil kutte skattene med 100 milliarder. I tillegg vil de bruke mer oljepenger til investeringer.

Frps driver markeringspolitikk. Siv Jensen forsøkte denne uken å forklare hvordan det er mulig å kutte 100 milliarder i skatt og bruke ca 400 milliarder mer til vei og jernbane. Hun snakker om et luftslott.

I Høyre er det realister. Det vet at det får konsekvenser om skattene skal kuttes med 25 milliarder. Det vet at de ikke får disse 25 milliardene tilbake ved at folk jobber mer og bedrifter investerer mer. Problemet er at det ikke er lønnsomt å starte opp næringsvirksomhet i Norge fordi lønns- og kostnadsnivået er så høyt. Problemet er driften, ikke investeringen. Dette henger selvsagt sammen. Poenget er at vi er i en situasjon der skattekutt i liten grad kan ses i et «økte inntekters perspektiv».

Mer i egen lomme

Når folk skal betale mindre skatt, får de mer å rutte med selv. Dette vil stimulere handel og annen næringsaktivitet, men det er ikke godt å si hvor mye som vil øke forbruket her til lands og hvor mye som vil bli brukt utenfor landets grenser.

Når skattene reduseres, betyr at det offentlige får mindre penge de kan bruke på diverse gode tiltak. Dette er hovedvirkningen av skattekutt. Det kan ikke Høyre og Frp snakke seg bort fra. For å kompensere for tapte skatteinntekter, må en da bruke mindre penger på noe. Høyre og Frp vil bruke mindre på landbruk, pressestøtte, bistand for eksempel.

Høyre og Frp sier at den norske velferdsmodellen ikke skal svekkes. De skal ikke bruke mindre på utdanning, helse og eldre. På helse må de bruke mer, for de skal avskaffe køene i løpet av kort tid. Det står 270 000 i kø. Planen er at private sykehus skal ta seg av mange av disse i 2014. Det gir en kraftig økning til helse på budsjettene neste år.

Høyre kommer til å finansiere skatteletten ved å øke egenandelene på helsetjenester. Det går an å øke de en god del uten at det med troverdighet kan hevdes at dette ødelegger den norske velferdsmodellen. Knapt noen har bedre økonomi enn nordmenn flest. Kronisk syke og de med lav inntekt kan slippe med like stor økning som andre.

I prinsippet er egenandeler det samme som bompenger. Her har deler av Frp gått fullstendig i lås. Det finnes eksempler på at det er for høye kostnader med å drive inn bompenger. I disse tilfellene bør en droppe bompengefinansiering. I virkeligheten er bompenger en meget treffsikker form for skatt. Det er de som bruker som betaler.

Slik må det også i økende grad bli når det gjelder helsetjenester, i alle fall dersom Høyre skal styre. Egenandeler virker også dempende på bruken. Hadde det vært gratis å gå til lege, hadde besøket hos fastlegene skutt i været.

Ingen partier vil røre sykelønnsordningen. Sykefraværet ville gått ned og staten ville spart milliarder om det også i Norge ble som i andre land, at man ble trukket i lønn eller måtte ta av ferien om en blir syk. Dette er ikke å rasere den norske velferdsmodellen. Det er et rimelig enkelt og udramatisk innstramningstiltak for de fleste. I dag finansieres i realiteten rett il full lønn når en er syk over skatteseddelen. Det logiske ville verre om Høyre sa de at de ville senke skattene og kompensere for dette med at det vil koste litt mer når vi blir syke. Men å si det i en valgkamp er det for stor risiko knyttet til. Derfor later Høyre og Frp som vi kan få både i pose og sekk. De kommer til å slite vettet av seg når de skal legge fram budsjettet for 2014.

Annonse
Annonse