Annonse

Mot moms og fri bokpris

I gamle dager, det er under to tiår siden, var det vanlig at en bokhandler fikk 30-40 prosent rabatt på utsalgsprisen på bøkene når de kjøpte dem fra fra forlagene. Kostet en bok 300 kroner, ville altså bokhandelen tjene 120 kroner. En hadde da plikt til å ha minst et eksemplar av bøker tilgjengelig i utgivelsesåret og året etter. Videre hadde de begrenset returrett, med mindre annet var avtalt. Forlagene dekket frakt av bøkene.

Etter hvert utviklet det seg et system der bokhandel og forlag samarbeidet om markedsføringstiltak. Forlagene betalte det meste mot å få solgt flere bøker. På denne måten ble i realiteten rabattsystemet som var felles for hele bransjen, uthulet. Det har endt med dagens avtale mellom forlag og bokhandlere som baserer seg på fast pris på bøker i utgivelsesåret og en del måneder ut i året etter. Men når det gjelder rabatter og markedsføringsstøtte, er ingen ting avtalt. Der har utviklingen løpt løpsk.

Aftenposten skriver i dag at bokhandelkjeden Norli Libris tilbyr mindre forlag kontrakter der de tar opptil 74 prosent av det en bok koster. Det er de små forlagene som får de tøffeste vilkårene, for de har liten forhandlingsstyrke. Ingen av de små forlagene våger å stå fram. En forlegger sier han ikke kan signere på de nye avtalene. Det vil bety den visse død. 222 kroner skal gå til Norli Libris, 45-60 til forfatteren, 15-18 til trykkeriet og 10- 20 til distribusjon og altså seks kroner til annonsering og drift av forlaget.

Dette er galskap satt i system. Ingen bransje kan holde på slik, og myndigheten kan i alle fall ikke velsigne det.

Tøffe markedsaktører

Det kan godt være det er et ekstremtilfelle som her er hentet fram. Men det er unektelig et faktum at forlagene må betale stadig mer for å få solgt en bok gjennom bokhandlerkjedene. Norli Libris gjør ikke noe galt. De opptrer som tøffe markedsaktører gjør. Norli Libris har gått med store underskudd og har ikke god nok lønnsomhet i år heller. Derfor presser de forlagene så langt det er mulig. De store forlagene har makt til å stå i mot presset. Norli Libris vet at de er avhengig av bøkene fra de store forfatterne på de store forlagene.

I bransje etter bransje er det blitt slik at de som eier kunden, har styrket sin posisjon. Denne tendensen er forsterket i bokbransjen fordi de store bokhandelkjedene eies av de store forlagene.

– Vi kaller dette for karteller, sier konkurransedirektør Christine Meyer til Aftenposten. Hun advarer mot en markedsstruktur med sterk konsentrasjon og vertikal integrasjon som hemmer konkurransen. Med en boklov og faste priser blir det helt umulig, mener hun.

Kulturdepartementet utreder nå en boklov. Det har de gode erfaringer med i andre land. Men der er ikke konsentrasjonen like sterk som i Norge. Hos oss har vi dessuten høyere bokpriser enn i land det er naturlig å sammenlikne oss med. En boklov blir derfor en lov om høye priser. 20 prosent av boksalget foregår dessuten i dag utenfor den regulerte bokbransjen. Disse aktørene må da tvinges til et system med fast pris hvis det blir innført en fastpris-lov.

Når en ser hva bokhandelkjedene krever for å selge en bok, vil en med en fastprislov også måtte regulere hvor mye bokhandlere kan kreve i rabatt og markedsstøtte. Da låser man altså en bransje som er blitt stadig mer kommersialisert, fast i en prisstruktur med høye bokpriser og mindre konkurranse både mellom forlag og bokhandlere. Det en da må konkurrere på, er forfattere og bokinnhold. Det lyder fristende, men det hører en annen tid til.

Fra katedral til børs

Bokbransjen snakker gjerne om at de opererer mellom børs og katedral. Det riktige er å si at de har utviklet seg fra katedral til børs. Det er børsen som styrer bokhandlerne i dag. Slik må det være fordi konkurransen er så tøff. De må tenke inntjening på hver eneste bok.

Alternativet til det systemet bokbransjen har utviklet og som fungerer stadig mindre tilfredsstillende, er at politikerne skjære igjennom og definerer bøker som andre kommersielle produkter som i det minste skal pålegges en «mediemoms» på åtte prosent. Hvis bransjen selv finner ut at de vil droppe dagens fastpris, ender vi med fri pris på bøker. Det vil føre til at flere bokhandlere går dukken. Det vil likevel skje de nærmeste årene. Det er et større problem at fri pris og åtte prosent moms vil føre til at bestselgerne blir billigere og smale bøker dyrere, dersom de smale bøkene i det hele tatt blir tatt inn i bokhandelen. Det er her myndighetene må gripe inn. Samfunnet har ikke råd til å bruke mer penger på bøker, men med åtte prosent moms vil en ha mulighet til å innføre nye støtteordninger. En kan utvide innkjøpsordningen for faglitteratur betydelig og gi grunnstøtte til forlag som skal brukes til debutanter eller bøker som trykkes i lave opplag.

Fri pris på bøker uten en mer aktiv støttepolitikk fra staten, vil ramme norsk litteratur. Dagens system er i ferd med å overleve seg selv og en lov om faste priser vil være vanskelig å få til å fungere, like vanskelig som det er å få tannpastaen inn i tuben igjen.

Annonse
Annonse