Annonse

Nederlag for finsk stolthet

For 10 år siden var Nokia en drøm av et selskap. De framsto som en lærebok i bedriftsledelse. Selskapet var over hundre år gammelt og hadde en bred produktportefølje. De laget både gummistøvler, bildekk og TV-er og etter hvert også annen elektronikk. De prøvde seg også på mobiltelefoner og traff planken. Framfor å satse bredsporet og framstå som et konglomerat, valgte ledelsen å legge alle kortene i en kurv, satse smalt og bli en global aktør i et produktsegment. Nokia skulle erobre verden med mobiltelefoner. Gummistøvlene og diverse ble overtatt av et annet selskap og solgt under merkenavnet «Nokian». Andre produkter ble avviklet eller solgt.

Full klaff

Det ble full klaff. På 1990-tallet ble Nokia verdens største selskap på salg av mobiltelefoner. De var blant de ti mest lønnsomme selskapene i verden. En periode var hadde selskapet en børsverdi på over 2000 milliarder kroner.

Slik skulle det gjøres, satse på det man var best på, vinner verden ved å være best, ikke spre seg på for mange produkter, holde fokus. I diskusjoner om politikk og næringsutvikling ble det stadig henvist til Nokia.

Nokia ble kjempegode på mobiltelefoner. De gjorde det de var best på fra de sto opp om morgenen og til de gikk til køys om kvelden. Så kom Iphone og smarttelefonene. Da gikk det galt. Nokia kom ganske snart opp med noe som var like bra teknisk sett. Men Apple tilbød en «hel verden» av tilleggstjenester i form av musikk, apper og diverse innhold. Andre produsenter snudde seg raskere enn Nokia, blant dem Samsung. Google som var blitt store via sin søkemotor, utviklet Android. De tekniske løsningene var ikke lenger avgjørende. Det avgjørende var ble nå hva mobilen kunne brukes til utover det å ringe og sende tekstmeldinger. Nokia kom for seint i gang med å utvikle sitt eget operativsystem. For noen år siden innså de det og satset på å bruke det operativsystemet i sine mobiler som Microsoft utvikler. Det ga Microsoft lillefingeren. I går tok de hele hånda.

Nokia hadde ikke noe valg. De siste fem årene har Nokia falt 75 prosent på Helsinki-børsen. I samme periode har de tapt 40 milliarder kroner. Det siste året ble det ikke betalt ut utbytte. Slik kunne det ikke fortsette. Nokia siste telefon Lumia 800 er en førsteklasses telefon. Problemet er at Microsoft ligger på etterskudd med sitt Windows operativsystem. Nokia taper. Samsung er i støtet. Apple kjemper for å holde på sin posisjon og taper andeler i noen markeder. Nokia kan komme tilbake. Det er det Microsoft satser på. De har tross alt betalt 44 milliarder kroner for et selskap der det er usikkerhet knyttet til lønnsomheten framover.

Intet sjokk

Det kom ikke som et sjokk på dem som følger utviklingen i bransjen at Microsoft vil ha full styring med Nokia. På den måten kan ledelsen trekke opp en strategi der teknikk og tjenester ses i sammenheng. Nokia hadde etter hvert for små muskler til å kunne vinne i den globale konkurransen.

Finske aksjonærer raser mot sjefen Stephen Elop som tidligere var toppsjef i Microsoft. Han beskyldes for å være en trojansk hest. Nå drar han tilbake til Microsoft for lede deres mobilseksjon. Hva som vil skje med Nokias 32.000 ansatte i diverse land, hvorav 4700 i Finland, er ikke godt å si. Det er et kjøp, ikke en fusjon vi snakker om. På mange måter kan de ansatte føle større sikkerhet for jobbene sine med Microsoft som eier enn med et Nokia med en elendig økonomi.

Gårsdagen var en «glad-dag» for Nokia-aksjonærene, blant dem vårt eget oljefond. Aksjen steg med 45 prosent på nyheten om oppkjøpet. De kan en se på som et tegn på at Nokia er på vei opp av grøfta.

Finland har vært stolte av sitt Nokia. Nå er det slutt. Det er den internasjonale storkapitalen som legger premissene når selskaper med sterk nasjonal forankring lykkes globalt. Finlands statsminister, Jyrki Katinen, kan ikke annet enn å svelge den bitre pillen. Han betegner oppkjøpet som en «ny start for selskapet».

Det er ikke så spesielt at vellykkede selskaper ikke klare å følge med utviklingen raskt nok. Her hjemme er Norsk Data et eksempel på det. IBM klarte heller ikke å henge med i timen da PC-ene gjorde sitt inntog.

Orkla, det største private selskapet her til lands, har lagt om strategien og gjort noen av de samme valgene som Nokia etter at Jens P. Heyerdahl d.y. ble presset ut som daglig leder. De er ikke lenger et konglomerat, de spisser og konsentrerer seg. Åge Korsvold har sendt de fleste i den gamle ledelsen på dør og rendyrker Orkla som et merkevareselskap. Lønnsomheten er ikke tilfredsstillende så langt. Det kan være en pynting av bruden for en internasjonal merkevaregigant som skjer. Om det ikke har vært intensjonen, kan det fort bli resultatet i jakten på å synliggjøre aksjonærverdier og satse på det en vil være best på.

Annonse
Annonse