Nedprioriterer klimamål

Publisert: 11. mai 2012 kl 09.55
Oppdatert: 11. mai 2012 kl 09.55

Alle partier med unntak av Frp står bak klimaforliket. For to uker siden ble endelig klimameldingen lagt fram. Det miljøbevegelsen er mest positive til er at målet om å kutte to tredjedeler av utslippene innenlands innen 2020 står fast. Det målet hadde både LO og Finansdepartementet advarte om på forhånd, ganske enkelt fordi det blir for dyrt. I meldingen sier ikke regjeringen at de er villige til å betale, koste hva det koste vil, for å nå målet. De holder fast på målet og «tror» de vil nå det selv om de ikke vil betale det det koster.

Det er ved «å tro» SV har vunnet fram. De tiltakene regjeringen foreslår er ikke så radikale at Høyre føler behov for å skrike ut sin protest. Det er mangel på realisme som er Nicolai Astrups, Høyres energipolitiske talsmann, argument mot klimaforliket. Han mener Stortinget ikke bør vedta å kutte utslippene her til lands med 15-17 milliarder tonn CO2 hvis en ikke har en troverdig plan for hvordan det skal være mulig innen 2020.

Mer ambisiøs

Astrup sier Høyre ønsker en mer ambisiøs og forpliktende klimapolitikk enn det regjeringen legger opp til. Javel, da får en jammen komme på banen – og ta gjerne Frp med. Vi tror det ikke før vi får se det.

Miljøvernminster Bård Vegard Solhjell sier til Aftenposten at det er viktigere for Høyre å berede grunnen for et samarbeid med Frp enn å stå på forliket. Han kan forsåvidt bruke Frps miljøpolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, som sannhetsvitne.

– Vi føler Høyre nærmer seg Frp. Det er ikke mulig å nå klimamålene med tiltakene i klimameldingen. Men det er ikke ønskelig heller. Det vil gå ut over norske arbeidsplasser, sier Amundsen.   

De er nok såpass realistiske i SV at de innser at målene ikke nås om en ikke tar sterkere virkemidler i bruk. Det snakker en ikke høyt om. De understreker betydning av ambisiøse mål for å få tatt sterkere virkemidler i bruk. Det blir gjort mer med ambisiøst mål enn uten, mener SV. De har et poeng.

SV har miljøbevegelsen med seg på at målet om to tredjedelers kutt innenlands er viktig. Men Frederic Hauge i Bellona sier til Aftenposten at «så lenge Regjeringen ikke er klare på CO2-håndtering, elektrifisering og tempo i oljeutvinningen, har de ikke godtgjort at målet kan nås innen 2020»

KrFs Henriette Hjemdal er enig med Astrup i at tiltakene i klimameldingen ikke er tilstrekkelig for å nå klimamålene. Hun vil derfor ta i bruk sterkere virkemidler enn det Høyre og Frp ser for seg. Det samme mener Venstre.

Høyre og Ap

I realiteten er nok ikke Høyre, Sp og Ap særlig uenige. De kunne nok ha akseptert å justere ned målene for hvor mye som skal kuttes her hjemme. Men SV har vunnet fram med at målet skal stå fast. Det er nok også KrF og Venstre fornøyd med.

Når Venstre snakker om at de vil ha en ny borgerlig regjering, begrunner de det gjerne med at de ønsker en ny giv i klimapolitikken og en mer liberal innvandringspolitikk. Det blir det nok aldri noe av, fordi Høyre ser ut til å være mer opptatt av å orientere seg mot Frp. Vi tolker Astrup slik at SVs verbale målseier om to tredjedels kutt ikke vil overleve i en borgerlig setting.  

Per i dag er spriket i klimapolitikken større blant de borgerlige enn de rødgrønne. I alle fall virker det slik. Det skyldes at SV vant fram med sin «tro» på at målet kan nås. Det er virkemidlene som teller. Det er her de borgerlige må forsøke å snakke seg sammen om de skal framstå som et troverdig alternativ på et viktig politikkområde.