Annonse

SAS-løsning som unntak

En av de fundamentale spillereglene i arbeidslivet er at lønn fastsettes i forhandlinger mellom ansattes organisasjoner og arbeidsgiver. Slik har SAS tidligere løst flere alvorlige kriser de siste årene. De ansatte har etter harde forhandlinger gått med på harde sparetiltak, lønnsreduksjon og at opparbeidede rettigheter er blitt fratatt dem. Men det viste seg å ikke være nok.

Det som har skjedd det siste året, er at ledelsen og de ansatte har vært milevis fra hverandre i å akseptere den krisen de var havnet i. De ansatte viste ikke nødvendig vilje til å komme ledelsen i møte. I realiteten var det SAS-ledelsen i forhandlinger med banker og eierne som fastsatte løsninger de ansatte ble presset til å godta. Slik er det når et selskap er i en konkurssituasjon. En del finanseksperter sier at SAS ikke hadde trengt å slå seg konkurs denne uken. Flere tillitsvalgte mener også det. Det kan de gjerne mene. Det er imidlertid styret som har ansvaret og full oversikt over situasjonen. Et selskap skal ikke drives for kreditorenes regning. Det er gigantiske kostnader knyttet til å avslutte driften av et stort flyselskap. Den norske regjeringen var i beredskap for å kjøpe eller garantere for at Widerøe kunne fly som planlagt. Det er ingen grunn til å tvile på at krisen måtte løses denne helgen.

De ansatte ble regelrett presset til å godta den løsning som var forhandlet fram mellom SAS-ledelsen, bankene og eierne, blant dem den rødgrønne regjeringen. Det gikk hardt for seg.

- Jeg ble dratt inn i et mørkt rom, alene med de 4-5 øverste lederne for SAS, gitt en ferdig formulert avtale og en penn. Dette var en helt ekstrem situasjon og et åpenbart ultimatum. Jeg har aldri opplevd maken, sier lederen for de norske Sas-flygernes forening, Jens Lippestad til E24.

Han sier ledelsen bidro til å forsure forhandlingsklimaet helt fra starten av.

– De gikk på våre medlemmer direkte med et budskap om at dette var et ultimatum, ikke et grunnlag for forhandlinger. Dette er ikke akseptabelt, sier Lippestad.

Lippestad gir presist uttrykk for hva som faktisk skjedde. De ansatte ble møtt med et ultimatum. En løsning ble tredd ned over halsen på dem. Det hjelper ikke at Lippestad sier det ikke er akseptabelt. Han måtte godta det han ikke ville godta.

- Jeg vil aldri tilgi de i ledelsen som mente at det var en god strategi å sette selskapet på spill ved å konstruere konkursfrykt i markedet. Vi forstår inderlig godt at vi må kutte i lønn og pensjoner. Alternativet har vært at det ikke er noe mer Sas. Likevel kan vi aldri akseptere ultimatum. Disse forhandlingene har vært stikk i strid med skandinavisk stil, sier Lippestad. Han har så rett så rett, men så hører det heller ikke hverdagen til at bedrifter i megaklassen står ved stupet gang på gang.

Lippestads kritikk er såpass sterk at han bør overveie å trekke seg som leder for SAS-pilotene. Hvis han har tenkt å fortsette krigen og be om omkamper, er det SAS som blir den tapende part. De ansatte har ingen annen mulighet enn å svelge unna nederlaget, legge det bak seg og søke et konstruktivt samarbeid med ledelsen. Bare slik kan SAS lykkes.

Den avtalen som nå er inngått, gir Sas muligheten til å komme på offensiven. Omdømmeeksperter har fått lagt ut om sine bekymringer de siste dagene. Om en måneds tid har de fleste glemt krisen. SAS skal kjøpe nye fly, åpne en rekke nye flyruter, lansere nye underholdningstilbud om bord og lansere nye produkter for dem som reiser på businessklasse. Vi vil se et Sas på offensiven framover. Kundene blir vinnerne i konkurransen mellom flyselskapene. Det er verd å merke seg at Sas ikke bare vil konkurrere på pris. De vil tilby høyeste kvalitet. Det er nok mange i Norge som er villig til å betale litt ekstra.

På sikt er den beste løsningen at Sas blir solgt og kommer inn i en større sammenheng. Muligheten for at det kan skje har økt betydelig etter helgens redningsaksjon.

Annonse
Annonse