Annonse

Selvbestemt sykefravær

Fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år sank det legemeldte sykefraværet i bygg og anlegg med nesten en femtedel. Fra 2008 til 2009 økte fraværet med omtrent det samme, viser tall som Aftenposten offentliggjør i dag. Ingen tror at de ansatte i en utsatt bransje er blitt så mye friskere fra det ene året til det andre. Denne statistikken viser at sykefraværet påvirkes sterkt av andre faktorer enn om den ansatte er syk eller ikke. I dårlige tider blir folk syke. I gode tider holder de seg friske. Forsker Knut Røed sier at tallene viser at næringen velter ledighetskostnader over på sykelønnsordningen. Når man er sykemeldt, får en full lønn fra første dag av. Blir en permittert, blir lønnen redusert til to tredjedeler.

Det er grunn til å se nærmere på permitteringsreglene. Dagens regler er for gode for bedriftene og for dårlige i forhold til arbeidstakerne. Veien å gå er å vedta strengere kriterier for at man skal kunne permittere.

Halvor Langseth i Fellesforbundet tviholder imidlertid på en medisinsk forklaring. I oppgangstider presser folk seg til å jobbe med vond skulder eller dårlige knær. Og i nedgangstider øker også de psykiske problemene. I dårlige tider får man hvilt ut, fikset på kroppen og er klar til ny dyst igjen. For enkelte kan det nok være slik Langseth sier, men som forklaring på såpass store svingninger holder det ikke.

Regjeringens planer

Det samlede sykefraværet gikk ned i andre kvartal i fjor sammenlignet med i år. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm forsøker å fremstille det slik at regjeringens bestrebelser på å få ned sykefraværet gir resultater. Mulig det. Men de endringer i IA- avtalen som ble vedtatt i vår, er ikke iverksatt ennå. Gradert sykemelding er et tiltak regjeringen og partene i arbeidslivet har tro på. I forrige uke kunne imidlertid Mandag Morgen legge fram tall som viste at gradert sykemelding øker det samlede sykefraværet. I dag skriver seniorforsker Solveig Osborg Ose i Dagens Næringsliv at det ikke kan påvises at gradert sykemelding bidrar til å få ned sykefraværet. Hun mener det er utviklingen på arbeidsmarkedet som kan forklare svingningene i sykefraværet. Det er i praksis ikke så mye regjeringen kan gjøre.

Arbeidsgivere kan selvsagt redusere fraværet noe ved å legge arbeidsforholdene bedre til rette, sørge for god ledelse og trivsel på arbeidsplassen. Dette betyr dog mindre enn svingningene i økonomien, må vi tro dersom vi følger Oses linje.

Det som imidlertid har virkning, er legenes holdninger. I forrige uke kunne Aftenposten fortelle at sykefraværet går opp med 60 prosent for pasienter som skifter ut en streng lege med en snill lege. Regjeringen kan imidlertid ikke vedta hvor strenge legene skal være. Det har de et godt stykke på vei gjort i Sverige med å definere normer for hvor langt sykefravær som aksepteres for forskjellige diagnoser. Jens Stoltenberg var inne på denne tanken. Men LO ga beskjed om at den salgs ikke var aktuelt.

Sykefraværet i første kvartal i år viste en mindre nedgang enn i annet kvartal. Da uttalte Hanne Bjurstrøm at «all oppmerksomheten om sykefravær har fått arbeidstakere tilbake på jobb». Det reagerte også Halvor Langseth på. Han mente arbeidsministeren var i ferd med å kriminalisere arbeidstakerne. Det Bjurstrøm sa var at en del av sykefraværet var selvbestemt. Langseth fremstiller alt sykefravær som en medisinsk nødvendighet.

Endre tankemønstre

Vi har ingen ting å vinne på å låse oss fast i forklaringsmodeller. Istedenfor bør vi være åpne for nye innspill og metoder som kan bidra til å få sykefraværet ned. For en måned siden disputerte Silje E. Reme ved Universitetet i Bergen med en doktoravhandling om sykefravær. Hun dokumenterer at pasienter med kroniske ryggplager som i lengre tid hadde vært sykemeldt for disse plagene, også hadde andre plager i tillegg. Resultatene viste at nesten alle hadde andre helseplager i tillegg til ryggplagene, og 30 prosent hadde også en psykiatrisk lidelse. Den enkeltes opplevelse av funksjon, mestring og tro på å komme tilbake i jobb viste seg å være avgjørende for om langtidssykemeldte med vondt i ryggen kom tilbake til arbeid etter behandling. Mye av det samme er tilfelle når det gjelder kroniske mageplager.

Psykologisk behandling hvor målet er å endre måter å tenke og handle på i forhold til plagene, viser seg å ha god effekt. Nøkkelen for å komme ut av den vonde sirkelen handler om hvordan man tenker. Behandling av mennesker med kroniske helseplager bør dermed fokusere på å fremme mestring ved å utfordre og endre negative tanke- og handlingsmønstre.

Denne forskningen er interessant fordi den utfordrer sykdom som selvbestemmelse. Det går an å bearbeide egne holdninger. Det er for enkelt å si at er man syk, så er man syk. Ofte er ikke løsningen den passivitet som sykemelding inviterer til. Noen kan bli friske nok til å jobbe ved "tankehjelp".

 

Annonse
Annonse