Morgendagens vinnere bygges i dag

I 2004 lanserte Bondevik-regjeringen «Innovasjon 2010», en storstilt satsning som skulle gjøre Norge verdensledende på innovasjon og nyskapning.

I fjor offentliggjorde EU-organet European Innovation Scoreboard en analyse av innovasjonsevnen til en rekke europeiske land. For alle som er opptatt av nyskapning og innovasjonskraft var dette trist lesing, og tallene fremstod i sterk kontrast til ambisjonene. Norge falt fire plasser ned på listen fra året før. Fra å ligge på en 11. plass i 2001, ligger vi i dag på en skuffende 20. plass. Vi er langt bak våre nordiske naboer, som rangeres blant verdens beste innovatører.

Dette er skremmende fordi enhver virksomhet må fornye seg for ikke å bli irrelevant, og innovasjon handler derfor i bunn og grunn om å bedre egen konkurranseevne. Uten innovasjon og kreativ nyskapning ville ikke Norwegian i dag vært en reell utfordrer til SAS, og Nokia ville fortsatt holdt på med dopapir og gummistøvler.

Selv om staten kan gjøre forbedringer i virkemiddelapparatet, har virksomhetene selv en stor del av ansvaret for at Norge mislykkes. Utfordringen for norske bedriftsledere er ikke bare de ytre rammebetingelsene, men egne holdninger, kunnskap og kreativitet. For å kunne konkurrere i fremtidens markeder må norske virksomheter bli flinkere til å tenke nytt. Teknologien medfører ikke bare nye muligheter, den krever også at vi endrer måten vi arbeider på, og måten vi organiserer oss på. Ledere må lede på nye måter og mennesker arbeide sammen i nye konstellasjoner.

Altfor ofte ser vi at virksomhetene ikke klarer å hente ut innovasjonspotensialet, og det skyldes, når sant skal sies at innovasjon er svært utfordrende; Tøffe veivalg må foretas, vanskelige dilemmaer skal løses og knallhard prioritering av begrensede ressurser må gjøres i en vanskelig balansegang der langsiktighet ofte må vike for kortsiktig gevinstoptimalisering. Utfordringen forsterkes ytterligere ved den økonomiske tilbakegangen verden har opplevd det siste året. Behovet for radikal omlegging av energiforbruk er også en medvirkende faktor.

Vi i Innovation Forum Norway jobber for å sette innovasjon på agendaen, både i næringslivet og i offentlig sektor. Vi mener følgende må gjøres bedre for at norske virksomheter skal bli mer innovative:

Anerkjenne innovasjon som en kontinuerlig prosess, på samme måte som for eksempel salg og markedsføring. Utfordringen er at svært mange mangler en formalisert prosess som ivaretar utviklingen fra ideunnfangelse til ferdig løsning. Dette er trist, fordi vi allerede nå vet at overlevelse i kunnskapssamfunnet vil handle om å identifisere og deretter gripe nye markedsmuligheter raskere, bedre og smartere enn konkurrentene.

Åpne opp innovasjonsprosessen. Tidligere var innovasjon ofte forbundet med FoU – og lukkede systemer. Produkter, tjenester og forretningsmodeller ble utviklet på laben eller i lukkede rom bak egne brannmurer. Man la sterk vekt på å beskytte intellektuelle eiendeler ved patentering eller lukkede systemer. Globaliseringen og den raske teknologiutviklingen endrer fundamentalt dette perspektivet. Intelligent bruk av åpne innovasjonsprosesser er essensielt for virksomheter som vil være internasjonalt konkurransedyktige. På en globalisert arena kan man ikke regne med at alle de gode idéene kommer fra ledelsen eller FoU-avdelingen, spesielt ikke når andre sitter tettere på markedet og kundenes behov.

Se på innovasjon som noe mer enn produktutvikling. Selskapet Doblin har undersøkt forholdet mellom ressursinnsats og gevinst i et innovasjonsperspektiv. Resultatet er entydig: de største gevinstene ligger i innovasjon i forretningsmodeller, f.eks i nye måter å ta seg betalt på. Dette avviker sterkt fra praksis i de fleste virksomheter, der innovasjon ofte defineres som inkrementell produktforbedring. Vi mener ikke at virksomheter skal slutte med produktutvikling, men de bør i tillegg utvide sin definisjon og sin ressursbruk til også å dekke andre innovasjonsområder

Inkludere offentlig sektor i innovasjonsutfordringen. Samfunnet legger mye aktivitet i offentlig sektor på grunn av troen på at oppgavene løses bedre der enn i privat sektor. Det bør bekymre alle at den eneste vei til bedre tjenester i offentlig sektor ser ut til å være mer penger – heller enn å tenke nytt og nyttig på hvordan oppgaver kan løses.

Oppsummert handler intelligent innovasjonsledelse om å bevege seg bort fra å se på innovasjon som tilfel­dige handlinger fra noen enkeltpersoner eller en enkelt avdeling, og over mot et mer systema­tisk, strukturert og helhetsbasert syn på innovasjon og verdiskapning. Det handler om å designe, bygge, implementere og levere nye forretningsmuligheter stadig ras­kere, samtidig som risikoen minimeres.

Det som er smart og lønnsomt i dag, vil ikke nødvendigvis være det i morgen. Anvendelse av moderne teknologi skaper rom for effektivisering, men åpner også opp for nye konkurrenter. Krisene som nå står i kø gir nye muligheter, og skaper grobunn for nye forretningsmodeller og helt nye verdikjeder. Utfordringer kan brukes positivt og gi rom for vekst. Det gjelder å ligge i forkant og det lønner seg å tenke innovativt.

Over 30 av Norges mest innovative virksomheter har allerede tatt opp ballen og blåst i fløyta, og vi blir flere hver gang vi møtes. Sammen deler vi en tro på at det er store gevinster å hente på å gjennomføre en mer strømlinjeformet innovasjonsprosess, både med hensyn på tid, risikoreduksjon og gevinstoptimalisering.

Vi tror at vår tids største ressurssløseri er gode ideer som aldri ser dagens lys, og vi deler en overbevisning om at en åpen innovasjonsprosess som henter ideer og innspill fra de beste, uansett bransje og ståsted, er alternativene overlegen.

Styret i Innovation Forum Norway
Truls Berg, Managing Partner, Movation AS
Sverre Gotaas, Innovasjonsdirektør, Statkraft
Hans Christian Haugli, adm. direktør, Telenor Objects
Jens Hauglum, markedsdirektør, Devoteam daVinci
Merete Lutken, Managing partner, Pargas
Terje Sand, Managing partner,Brand Management Group AS
Cato Wille, forskningsdirektør, StatoilHydro ASA