Mot tøffere klima på jobben

Sveinung Engeland
Publisert: 17. oktober 2009 kl 23.15
Oppdatert: 14. januar 2010 kl 15.10

Det viser en spørreundersøkelse som analyseselskapet YouGov har utført for Mandag Morgen.

Steinar Westin, fastlege og professor i sosialmedisin ved NTNU, er ikke overrasket. – Trenden i dag er et mer ekskluderende arbeidsliv, og dette ser bare ut til å forsterkes, sier han.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) er derimot mer optimistiske.  – Vi tror folk er for pessimistiske. Vi forventer flere positive arbeidsmiljøfaktorer og bedre arbeidsmiljø på arbeidsplassene om ti år, sier avdelingsdirektør Steinar Aasnæss ved avdeling for nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø- og helse (NOA).

Et representativt utvalg av befolkningen på 1000 personer er spurt i undersøkelsen. Syv av ti tror arbeidslivet om ti år vil være enda mer preget av omstilling og effektivisering enn i dag. Omtrent like mange spår at stressnivået vil øke. En av tre tror det blir mindre hyggelig på jobben. Like mange tror vi vil få se mindre av god ledelse.

På den positive siden tror de spurte at mulighetene for etterutdanning, kurs og utvikling av egen kompetanse vil øke. Og selv om de tror det blir et dårligere sosialt arbeidsmiljø, tror de at det fysiske arbeidsmiljøet vil bli bedre (se figur 1).

På spørsmål om hvor de beste arbeidsplassene vil være om ti år, kommer konsulentselskaper og ikt-bransjen best ut, tett fulgt av det offentlige, med industrien på bunnplass. Bare ti prosent tror at industrien vil ha det beste arbeidsmiljøet i 2019(figur 2).

Optimister

Saken fortsetter under annonsen

Men de lærde strides om nordmenns frykt er velbegrunnet. Stamis avdeling for nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø- og helse mener, på bakgrunn av sine data, folk er for pessimistiske.

– Vi mener det er grunn til å forvente at positive arbeidsmiljøfaktorer i større grad vil være til stede om ti år. Vi begrunner det med at det vil være knapphet på arbeidskraft i fremtiden. Det vil tvinge virksomhetene til å føre en personalpolitikk som gjør det mulig både å rekruttere nye medarbeidere og beholde folkene sine. Det vil gi de som satser på arbeidsmiljøet, et fortrinn, sier avdelingsdirektør Steinar Aasnæss.

Han er heller ikke uten videre enig i at de dårligste arbeidsplassene vil komme i industrien.

– Dette har vi egentlig ikke belegg for verken å avkrefte eller bekrefte. Men vi stiller spørsmål ved om det er et riktig bilde av fremtiden. Generelt ser vi at folk i yrker med høy utdanning ofte opplever at de har et bedre arbeidsmiljø som følge av at de har mer frihet og kontroll over egen arbeidssituasjon. Samtidig trekker det ned at man i disse yrkene opplever en større konflikt mellom jobb og familie enn andre.

Også industriens største næringsorganisasjon, Norsk Industri, setter spørsmålstegn ved at industrien får verstingstempel. Direktør Trygve Østmo tror det kan bygge på manglende kunnskap når så få tror at industrien vil ha de beste arbeidsplassene i fremtiden.

– Jeg tror det bare vil bli morsommere og morsommere å jobbe i industrien. Blant annet fordi det stilles stadig større kompetansekrav, og det vil være en stor inspirasjon, sier han.

– Dessuten arbeider industrien veldig strukturert og har gode systemer på det meste. Medbestemmelse og påvirkningsmuligheter, god ledelse, tydelige velferdsordninger – alt dette hører med i et arbeidsliv som har lange tradisjoner i å håndtere helse, miljø og sikkerhet, sier Østmo.

Saken fortsetter under annonsen

Han mener det er fullt mulig å kombinere omstilling og strenge produktivitetskrav med et gode arbeidsplasser. – Industrien kommer fortsatt til å være konkurranseutsatt og må ligge i front, og det vil kreves både kreativitet, omstillingsevne og effektivisering. Jeg tror dette godt kan kombineres med god ledelse, tydelige og forutsigbare arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø.

Østmo synes samtidig det er bekymringsfullt hvis Mandag Morgens tall kan leses som at mange oppfatter staten og kommunene som et fristed mot krav, omstilling og produktivitetskrav.

– Går en grense

Heller ikke i LO er de enig i at arbeidsmiljøet ligger dårligst an i industrien, slik Mandag Morgens undersøkelse kan tyde på.

– Vi opplever at mange bransjer har en lang vei å gå for å kunne karakteriseres som gode og helsefremmede arbeidsplasser. Mange, spesielt innenfor rådgivning, konsulent og ikt-bransjen, har liten oppmerksomhet på dette, og de bør hive seg rundt og satse på arbeidsmiljøutvikling for å bli bedre. Paradoksalt nok er det innenfor industrien vi finner de beste arbeidsplassene med hensyn til lavt sykefravær, lojalitet og trivsel på arbeidsplassen, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.

Hun ser med bekymring på at så mange frykter enda dårligere arbeidsmiljø i fremtiden. – Partene i arbeidslivet og myndighetene må ta ansvar og sørge for at de som har svart på dette, ikke får rett. Dagens arbeidsliv preges allerede av for mye stress og hyppige omstillinger. Det går en grense for hva som er forsvarlig, sier hun.

Steinar Westin ved NTNU deler bekymringen. Han er særlig bekymret for at personer som allerede sliter med helseplager og begrensninger av ulike slag, skal få det enda vanskeligere.

Saken fortsetter under annonsen

– Arbeidsmiljøloven gir fortsatt et betydningsfullt vern. Men under innskrenkninger, nedlegginger og outsourcinger står de med helseplager utsatt til. Veien til legekontoret blir kortere for dem som kommer i klemme når arbeidsplassen blir usikker eller borte. Derfor er jeg ikke særlig sjarmert av at arbeidslivet blir så sterkt preget av idrettens vinnerkultur, sier sosialmedisineren.

Han synes det er problematisk at stadig flere sektorer av samfunnslivet legges opp med konkurranse som ideal og vinn-eller-forsvinn som spilleregel, som han uttrykker det.

– Det er problematisk, for som lege ser jeg langt oftere de som forsvant enn de som vant. Og jeg undrer meg over hvordan det kan ha seg at nettopp denne dødbringende individuelle konkurransen er utropt til vår tids storslagne ideal – på stadig flere områder. Vi må bli flinkere til å glede oss over «godt nok».

Amerikanisert

Westin tror at de nordiske velferdsstatene står overfor en svær ufordring: Hvordan sørge for at arbeidslivets rammevilkår ikke bidrar til å sende folk over i velferdsordningene?

– Bærekraftige velferdsordninger forutsetter et inkluderende arbeidsliv. Da må vi skygge unna amerikaniserte ledelsesideologier, og begrense omfanget av anbud og konkurranse der tillit og samarbeid har vist seg å fungere. Mindre New Public Management i offentlig sektor kunne for eksempel være et bra grep for å bremse tilgangen til uførepensjonen, tordner han.

Professoren sier det tydeligste kjennetegnet på en dårlig arbeidsplass, er at lederne ikke viser at de setter pris på sine ansatte.

Saken fortsetter under annonsen

– Å ikke bli sett, ikke bli verdsatt når man faktisk prøver, tror jeg er noe av det verste å bli utsatt for. Ikke sjelden må jeg hjelpe pasienter til å sortere mellom sinne og sykdom. Sykerollen kan være et tiltrekkende tilfluktssted for noen hver som strever med å fylle jobben. Men opplevde krenkelser og urettferdigheter i arbeidslivet er ikke nødvendigvis uttrykk for «slemme» eller ukyndige ledere. Jeg har også ledere som pasienter – og kan høre om deres søvnløse netter over resultatmål som de sliter med å nå og lønnsomhetskrav på det enkelte ledd som oppleves som ubønnhørlige, sier Steinar Westin.

Bærekraft uviktig

Mandag Morgens undersøkelse viser også at det norske folk mener det viktigste som karakteriserer gode arbeidsplasser, er godt sosialt arbeidsmiljø, meningsfulle arbeidsoppgaver, god ledelse og medbestemmelse. At det er et godt fysisk arbeidsmiljø, eller at virksomheten driver etisk og bærekraftig, er ikke så viktig (se figur 3). Trine Lise Sundnes i LO stusser over tallene.

– I LO er vi ikke overrasket over at sosialt arbeidsmiljø, meningsfulle arbeidsoppgaver, god ledelse og medbestemmelse ligger på topp over hva som oppleves som en god arbeidsplass. At godt fysisk arbeidsmiljø, etisk og bærekraftig drift, og små lønnsforskjeller ligger på bunn overrasker imidlertid mer. Disse er jo forutsetningene for de tre områdene som har skåret høyest, sier hun.