Raus og romslig med ryggrad

Erling Lae er et menneske som er opptatt av alle rundt seg. Han har rykte på seg for å være en raus kar som møter folk med respekt, både som unike mennesker, politikere - og bedriftsledere.

– Har noen et annet ståsted enn meg selv, er jeg glad for det, sir han. – Da har vi noe meningsfylt å diskutere. Det er livsfarlig for en leder å bare omgi seg med ja-mennesker og personer som mener det samme, fortsetter han.

– Det er veldig viktig å sørge for korrektivene. Man skal søke motforestillinger, slik at man kan få korrigert kursen. En leder sa til meg: husk at du skal ikke være redd for å knytte til deg den som skinner mer enn deg selv. For da blir du selv opplyst.

– Noen kan nok være engstelig for akkurat det, men det skal man aldri være. Jo flinkere folk jeg har rundt meg, jo bedre er det, konstaterer Ering Lae.

Toleranse og mangfold

Gjennom en lang og innholdsrik og allsidig karriere som politisk leder var Erling Lae en tydelig og velmenende mann, både som byrådsleder i Oslo, 2. nestleder i Høyre og fylkesmann i Vestfold. Som takk ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Han kaller seg styregrossist og er blant annet styreleder i Norsk friluftsliv på 3. året. – Men der går jeg av denne våren. Da må det komme yngre krefter inn. Men jeg har nok av andre verv, blant annet som leder av juryen for Statens pris for byggkvalitet, sier han.

– Er det rausheten du ønsker å bli husket for?

– Arbeidet for økt toleranse og mangfold, er viktig. Jeg vil bidra til en litt høyere himmel. Til en litt romsligere by, med rom for annerledeshet. Det bekymrer meg at rausheten ikke er så sterkt tilstede som den burde være.

Som byrådsleder markerte Erling Lae seg som sosialpolitisk engasjert, og mente at det offentlige hadde et særskilt ansvar for de aller svakeste i samfunnet.

– Jeg er opptatt av minoritetenes plass i samfunnet, og har god kontakt med flere miljøer med innvandrerbakgrunn, sier han.

Erling Lae var blant annet sammen med tidligere ordfører Per Ditlev-Simonsen initiativtager til kampanjen OXLO (Oslo Xtra Large) mot rasisme og fordommer og for en romsligere by.

Erling Lae (72)

Sivil: Gift med Jens Torstein Olsen siden 1983. Fire brødre og en søster.

Født: I Oslo i 1947. Bor fremdeles i Oslo, men har hytte på Golsfjellet. Her finner han det gode livet. «Vi dro til Gol i barndommens ferier. Det er en pavlovsk reaksjon når jeg ubevisst forbinder det å være der med det god liv. Lykken var å overta familiehytta.

Stilling: Utdannet cand. philol med historie som hovedfag. Var byrådsleder i Oslo 2000 – 2009 og 2. nestleder i Høyre 2008 – 2010. Var også fylkesmann i Vestfold fra 1. juni 2010 til 30. juni 2016. Ble i 2017 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Styreleder i Norsk friluftsliv på 3. året, men går av denne våren. Er i dag pensjonist.

Hobby: Naturen. Leser bøker, hører på klassisk musikk og blir klok av det. «Jeg tar det som det kommer og er tilfreds med livet. Alt har ikke vært så enkelt i dette livet, men jeg er grunnleggende optimist».

Erling om Erling: «Jeg tror jeg jeg er en vennlig mann, men jeg vet hva jeg vil».

Synlig autoritet

– Energi er det ikke mangel på hos deg?

– Energi får jeg ved å være energisk, og energien kommer gjennom det å stå på, slår han kontant fast. – Setter jeg meg ned og slapper av, er det vanskelig å få energien tilbake. Jeg venner meg veldig fort til det å ikke gjøre noe. Det er derfor det er så farlig å falle ut av arbeidslivet. Det sies at er du ledig mer enn ni måneder så passerer du en vanskelig terskel for å komme tilbake.

– Du har prøvde deg på det meste, fra politisk rådgiver, informasjonssjef, redaktør og byrådsleder til politiker og fylkesmann. Her er det mange forskjellige måter å ta lederskap på?

– Som politisk leder måtte jeg være synlig og vise vei, sier Erling Lae. Jeg måtte tydeliggjøre og personifisere politiske mål og oppnå tilstrekkelig støtte.

– Som embedsmann var det nesten motsatt. Her skulle jeg bidra til å iverksette politiske vedtak. Fagkunnskapen var det andre som hadde, og jeg skulle lede gjennom andre og bidra til at disse var synlige og hadde autoritet.

– Jeg likte den siste rollen best. Dessuten kan man la seg ruse av oppmerksomheten som politiker. Men her dreier det seg om to ulike måter å lede på.

– Jeg glad det gikk i den rekkefølgen, først politiker, så embedsmann. Jeg tror ikke jeg ville blitt noen god politiker hvis rekkefølgen var motsatt.

Hvordan overleve

– Synlige ledere får lett kritikk. Hvordan taklet du det?

– Kritikk kan være så mangt. Så lenge kritikken ikke går på deg som person, men på det du gjør, så er det ikke farlig.

– Det er ikke lett å skille det?

– Nei, men det er viktig å gjøre det. Da jeg var byrådsleder var det viktig å minne meg selv på at det var opposisjonens jobb å finne svakhetene og påpeke dem. I en valgkamp er det nemlig opposi-sjonens jobb å finne det motparten kan kritiseres for. I motsatt rolle hadde jeg gjort det samme. Etterpå kunne vi gå ut og ta en kopp kaffe eller øl sammen, forteller Lae.

– Samtidig var det noen aviskommentatorer som gikk på person i stedet for sak. Jeg husker spesielt en i Dagbladet som stilte spørsmål ved meg som menneske, og konkluderte med at jeg ikke hadde evne til «ekte» innlevelse, og kommentaren var ledsaget av en tegning hvor jeg flirte av overdosedødsfallene. Jeg husker at det gikk inn på meg og tok nattesøvnen. Visste den journalisten i det hele tatt noe om meg? Og om det jeg har stått for? Og i tillegg følte jeg det var urettferdig.

– Etterpå skjønte jeg at journalister også har sin jobb å gjøre. Og når de går for langt, går det an å ta en telefon og si: 'Hør nå her. Hva mente du med dette? Gikk du ikke for langt?' Eller rett og slett møtes og snakke litt om saken. Det har jeg gjort flere ganger, og det har knyttet bånd på en all right måte.

– Skal du overleve som politiker og bedrifts-leder så må du ha en profesjonell måte å håndtere sakene på. Samtidig måtte jeg ikke ha punktlærshud. Det er kjempefarlig. Da er det på tide å trekke seg fra politikken, mener Erling Lae.

Ryggrad og trygghet

– Det går hardt for seg i politikken for tiden? Hvordan skal man takle forsøk på karakterdrap?

– I vinter har jeg vært imponert over Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti. Kritikken mot ham gikk over alle støvelskaft. Det er jo nesten sånn at det ikke er lov å tenke annerledes. Men det er viktig å tenke annerledes, det er viktig å ha mangfold. Både i en bedrift og i regjeringen. Det er også viktig med rolleforståelse, sier Erling Lae.

– Kjell Ingolf Ropstad har en rolle som han skal fylle, og det må folk respektere. Men det er viktig å ikke ta all kritikken personlig. Man må se spillet bak uten å bli kynisk. Jeg tror han greier det, det virker som om han har ryggrad og trygghet i seg selv. Men det er klart, å utsettes for det han blir utsatt for, er beintøft.

Erling Lae mener det er viktig at politikerne selv har en standard i måten man omtaler hverandre på.

– Det er en tendens til utskjelling i TV-debatter. Man snakker om hvor viktig det er å ikke mobbe i skolen. Men det er ikke alltid at politikere og parti-ledere er gode rollemodeller.

Erling Lae mener politikerne kan slutte med alle overdrivelsene, noe han mener har eskalert.

– Politikerne burde snakke sammen og bidra til en saklig debatt med rom for nyanser. For politiske dilemmaer består av nyanser hele veien. De partipolitiske forskjellene blåses dessverre opp til det helt absurde.

Kjærlighetssorg

– Hvem som helst kan gå tom. Når skal en ledere kaste inn håndkleet og si, nok er nok?

– Det er viktig å ha et tempo hvor man ikke brenner ut, sier Erling Lae. – I den alderen jeg har, innpå 70-tallet, er det klart at jeg merker at jeg blir fortere sliten. Hvile er viktig for å kunne ta meg inn. Aldringen er naturens gang. Jeg merker at ting jeg hisset meg opp over før, det hisser jeg meg ikke opp over lenger. – Noen kan jo si at det er dumt, men jeg tror ikke det. Det viser at det er kvaliteter ved ulike alderstrinn. En ung leder er nok mer dynamisk, men eldre vil være mer opptatt av å løse konfliktene.

– Bør ledere ha et visst antall år på baken, for å si det sånn?

– Jeg vil være veldig forsiktig med å si det, men det kan ofte være lurt å ha litt erfaring, ikke minst når man behandler medmennesker, sier Erling Lae.

– Det var en som sa til meg at for å kunne være leder må man i det minste ha hatt en ordentlig kjærlighetssorg. Man må vite hvordan det er å snuble i livet, hvis jeg setter det litt på spissen. Man må kunne forstå medarbeiderne. – Noen kan nok bli gode ledere som unge mennesker, og være drivende dyktige. Men jeg tror litt på både og. Jeg selv ble toppleder litt oppe i årene. Jeg var femti da jeg ble byråd. Etter som årene har gått, er jeg blitt flinkere til å se de rundt meg.

Hent ut det positive

– Jeg er blitt flinkere til å unne andre folk suksess, fortsetter Erling Lae. – Jeg tenker ikke lenger bare på meg selv, noe jeg i større grad gjorde da jeg var yngre. Jeg er også sikker på at det finnes eldre ledere som ikke er all right å ha med å gjøre, de har lært veldig lite. Noen kan behandle medarbeidere på en dårlig måte, helt til de endelig går av med pensjon.

– Om en medarbeider kom og sa: Erling, jeg har et problem. Hva gjorde du da?

– For det første lyttet jeg, sier Erling Lae. – Vedkommende måtte få tid til å fortelle hva det dreide seg om. Og så måtte jeg ta hensyn til hva som ble sagt og ta hensyn til at denne medarbeideren en stund ikke maktet å gå på full maskin.

– Jeg har hatt medarbeidere hvor det har vært nødvendig og viktig å akseptere at nå går de for 70 prosent en stund. Deretter måtte de få anledning til å komme seg opp i 80 og 90 prosent. – Det er viktig å hente ut det positive av hva de kan bidra med, noe som også er viktig for den som har problemet, det å føle at man fremdeles er til nytte. Jeg irriterte meg over min far som alltid fortalte meg om viktigheten av erfaring. Og så ble jeg sånn selv.

Vil bli fysisk sliten

– Det har stormet rundt deg til tider. Hvordan senker du skuldrene?

– Jeg har to måter å senke skuldrene på, det ene er å høre klassisk musikk, jeg er musikkavhengig. Komponistene varierer med dag og humør. En dag kan jeg være i Schubert-humør, Bach-humør eller Brahms- og Beethoven-humør. Hele livet har jeg lyttet på musikk.

– Det andre er å komme seg ut i naturen, i marka eller fjellet, og gjerne bruke krefter på det. Jeg vil gjerne bli fysisk sliten. Vi har hytte på Golsfjellet, med vidt utsyn og stor himmel, i motsetning til trange bygater. Dette er en kontrast jeg liker, sier Erling Lae.

– Jeg trakk ofte de vanskelige konklusjonene når jeg vandret alene på fjellet. Jeg må ikke vekk fra byen for å tenke, men jeg vil heller si det sånn at der får jeg tid til både å tenke og bearbeide. – Men til slutt slutter jeg å tenke der, og da er det viktig å komme tilbake til byen og møte mennesker og få nye tanker. Det får jeg bare i møte med mennesker, og ikke med grantrær.

– Fascinerer det deg å rydde opp i kaos?

– Det fascinerer meg ikke, men jeg liker å oppnå harmoni. Som politiker likte jeg kompromisser. Det betyr at jeg fikk til noe som flest mulig kunne gå god for. Uten kompromisser, var det en vinner og en taper, og da ble det omkamp. Samtidig måtte jeg ikke miste retningen, man må være tydelig på hvor man vil.

Erling Lae har vært gift med presten Jens Torstein Olsen i 38 år.

– Bør en god leder ha et godt privatliv?

– Stormer det på hjemmebane, tærer det på kreftene. Det er grenser for mye man kan håndtere av konflikter på jobb og privat. Da kan man fort bli utbrent. Et liv er aldri konfliktfritt, men det er viktig å komme hjem og senke skuldrene og slappe av.

– Når er nok nok? Når bør en leder finne seg noe annet på gjøre?

– Det er alltid vanskelig å si. Jeg har sans for åremålsstillinger i topproller. Det er et system hvor du ikke kan tillate deg å dovne hen. Man må hele tiden skjerpe seg. Det er en sikkerhet for at en leder som ikke er fullt på høyden, kan erstattes med en annen. Jeg tror de fleste toppledere i offentlig sektor er enig i det. En toppleder har mange privilegier og har en så spennende jobber at det må de tåle.

Ikke enig med alle

– Hva med stagnasjon?

– Ja, hvordan merker man det? Forhåpentligvis har topplederen såpass selvinnsikt at han eller hun selv merker det. Og så er det viktig å ha ærlige medarbeidere rundt seg. Og at de har en trygghet for å kunne si fra.

– Du har et image som snill mann, har du klart å gjemme de slemme sidene dine?

– Jeg tror det er få som er slemme, men det er heller mer at man kanskje ikke ser konsekvensen av det man gjør og sier, og så kan det såre andre. Der har folk ulike terskler. En tydelig leder kan ikke være enig med alle. Det er viktig for medarbeiderne at de kjenner kursen. Når beslutningen er fattet, er den fattet. Men avgjørelsen skal være faglig godt begrunnet og basert på kunnskap og folk må bli lyttet til underveis.

– Er det noe du angrer på?

– Man skal ikke se seg tilbake, man skal se fremover, sier Erling Lae. – Jeg har noen ganger tenkt på den bibelske lignelsen om Lots hustru som forlater Sodoma og Gomora. Hun snur seg og ser tilbake, og blir til en saltstøtte. Det er en slags sannhet i det at når du forlater noe, skal du se fremover, du skal ikke dvele ved fortiden.

– Når jeg ser Oslopolitikken i dag sier jeg til meg selv at det deilig at jeg ikke behøver å mene noe om den. Men som samfunnsengasjert fortsetter det å klø i fingrene, da.

Vil gruble hele livet

– Man skal i hvert fall ikke gå i veien for etterfølgerne, sier Erling Lae. – Da tenker jeg også på de i eget parti. Jeg vil ikke henge over skuldrene på dem. Da jeg forlot jobben som byrådsleder i Oslo var jeg svært heldig som fikk en altoppslukende jobb et helt annet sted. Jeg satte bare strek og lot de som var igjen, forme politikken slik de ville ha den.

– Men har du et forbilde?

– Det er Kåre Willoch, som sier: 'Alt med måte'. Han har sagt mye klokt om å finne balansen mellom ulike hensyn.

– Klarer du å balansere når noen spør deg om meningen med livet?

– Det med mening med livet kommer jeg til å gruble på hele livet, sier Erling Lae. – Hva er meningen med at jeg går her? Jeg kommer ikke lenger enn til å si at jeg tror det er en dypere mening. Jeg tror ikke at alt er tilfeldigheter. Jeg tror heller det er en slags styrende kraft. Men jeg greier ikke selv å finne fasitsvaret på det. – Jeg tror vi alle har en forpliktelse med å bidra til at den verdenen vi forlater, blir litt bedre enn da vi kom inn i den.

I et homofilt forhold

Fikk du problemer da du giftet deg med en prest?

– Ikke for meg, men for ham. Vi har levd sammen i 38 år, og det er jo en stund. Å leve i et homofilt forhold er annerledes i dag enn det var da. Spesielt i forhold til kirke og kirkelige miljøer. Jeg valgte å bruke min egen erfaring til et arbeid for å fjerne fordommer. Derfor ble jeg opptatt av minoritetsspørsmål, og er det fremdeles. Jeg mener at jeg her har et særlig ansvar.

– Jeg har ikke tapt noe på åpenheten, fortsetter Erling Lae. – Jeg har vært kompromissløst åpen fordi det handler om retten til å være annerledes. Jeg vil fjerne fordommene. Dessuten gir det en nyttig kunnskap som leder. En leder har et mangfold av medarbeidere, og det må man skjønne.

– 72 år. Gruer du deg til fremtiden?

– Nei. Men vi bør jo alle ha litt å grue seg til, sier Erling Lae.

– Det betyr at vi fremdeles har noen utfordringer og skal passere noen bakketopper. Uten motbakker, finnes det ikke utforbakker. Litt ubehag må det være i dette livet.