– Vi er ikke bekymret for kompetansen

EU har den siste tiden oppfordret og bidratt til at selskaper skal bygge nye gigafabrikker for batteriproduksjon i Europa slik at man kan være selvforsynt og ikke avhengig av produksjoner i Kina eller USA.

I dag produseres omtrent 90 prosent av verdens batterier i Asia. Det er flere problemer til det. For eksempel øker bekymringen i Brussel for at man skal bli avhengig kinesisk import.

I tillegg er det kanskje litt paradoksalt å skulle produsere batterier til elbiler ved hjelp av klimaskadelig kraftproduksjon?

• LES OGSÅ: Europa melder seg på i batterikampen

– Det blir feil og det ser de store selskapene. De ønsker fornybar energi. Derfor vil en norsk batterifabrikk være veldig konkurransedyktige mot Kina og USA, sier Jan Gabor, markedsdirektør i Mo Industripark.

Det har blitt bestemt at den planlagte batterifabrikken til gründerselskapet Freyr skal bygges i Mo i Rana så snart finansiering, strategi og teknologi er på plass. Planene er ventet å koste svimlende 35 milliarder kroner.

Det er et sterkt team i lokalområdet som jobber med etableringen av fabrikken i tillegg til Freyr, blant andre Rana kommune, Rana Utviklingsselskap, Kunnskapsparken Helgeland og Mo Industripark.

Overskudd av kraft

Gründerselskapet Freyr, med tidligere konserndirektør i Hydro, Torstein Dale Sjøtveit, Tom Jensen med bakrgunn Norsk Hydro og forskjellige lederroller i å bygge og finansiere selskaper og prosjekter innenfor bærekraftig utvikling og gründer Tore Ivar Slettemoen, i spissen, ønsker de å bygge en batterifabrikk på Mo som skal produsere lithiumbatterier som kan skape flere tusen jobber i Rana kommune.

Det var flere grunner til at lokasjonsvalget falt på Mo. Batteriproduksjon er kraftkrevende og i Mo i Rana har overskudd av vannkraft.

• LES OGSÅ: Utfordrer visjonen om Norge som Europas grønne batteri

Gjennom samarbeidet med SINTEF, ble Torstein Dale Sjøtveit og selskapet Fryer oppmerksom på Mo i Rana som lokasjon for batteriproduksjon.

– Vi har svært gunstige betingelser når det gjelder kostnader knyttet til kraft. I sum er vi konkurransedyktige. Dette viser at vi mest konkurransedyktig når de skal etablere en kraftintensiv industri. Det produseres mye mer kraft i Nordland enn det vi selv bruker, sier han.

Dale Sjøtveit har tidligere uttalt til Dagens Perspektiv at han ser for seg en kraftpris på godt under 35 euro per MWh. Til sammenligning ligger prisen på rundt tre ganger dette nivået i Kina.

– Vi kommer til å ha meget konkurransedyktige priser i internasjonal målestokk og være 100 prosentfornybar, sier Tom Jensen.

Tusenvis av ansatte

Kommunen har i dag ulike lokasjoner som kan være aktuelle for utbygging av en fabrikk på mellom 300 til 500 mål. Fabrikken vil derfor ikke bli en direkte del av Mo Industripark.

Den største effekten etableringen vil ha for lokalsamfunnet er veldig mange nye arbeidsplasser. I første utbyggingsfase, som vil kunne skje innen to til tre år, er det snakk om et par hundre arbeidsplasser, men fullt er det snakk om 2000 til 3000 ansatte.

– Det er så stort at vi nesten ikke tør å tenke på det, sier Gabor.

• LES OGSÅ: Dårlig koordinering hinder for grønn skipsfart

Det blir nesten en dobling av antall ansatte som i dag jobber i industriparken, hvor antallet ansatte ligger på 2600 mennesker fordelt på rundt 100 bedrifter.

Ved full kapasitet er det spådd at batterifabrikken skal kunne produsere 500.000 til 600.000 batterier hvert år. I dag omsettes det for hele 7,5 milliarder kroner i industriparken. 5,5 milliarder av dette kommer av eksport til utlandet.

Tilflytning til Mo i Rana er kjempeviktig for kommunen, siden de, som andre steder i distriktene, opplever stor grad av fraflytting.

– Det kommer folk dersom vi har attraktive arbeidsplasser, sier Gabor.

Etableringen vil også generere ringvirkninger til leverandørmiljøet i lokalsamfunnet: bygging av bygg, vedlikehold av bygg, elektrikere, rørleggere og vedlikehold av utstyr.

– Denne fabrikken er kjempeviktig for leverandørmiljøet i Mo industripark, sier Gabor.

Fullt av utfordringer

Nå driver Freyr og utarbeider hvor fabrikken skal legges, henter inn finansiering og finner ut hva som skal til for å realisere planene om batterifabrikken.

Dale Sjøtveit håper å ha på plass de første 16 milliardene mot slutten av neste år eller første halvdel av 2021. Hvis oppstartsselskapet lykkes, håper Gabor man vil se en slik beslutning allerede til neste år.

• LES OGSÅ: Nær 20 prosent prisøkning på elektrisitet

– Dette er en ny industrietablering, så det er fullt av utfordringer knyttet til det. Vi på Mo prøver å rydde unna det som er knyttet til areal, grunneiere, kraftinfrastruktur og reguleringsarbeid. Det er håndterbart, men det må gjøres.

Ifølge Sjøtveit er planen videre at selskapet skal arbeide seg mot europeisk bilindustri fra neste år.

Vandt til å mobilisere

Med økende fraflytting og så mange kommende arbeidsplasser skulle man kanskje tro at jakten på kompetanse kom til å være et problem, men Gabor forsikrer at dette har de gode systemer på.

– Vi er ikke bekymret for mangel på kompetanse. Folk kommer sigende når det er snakk om nye arbeidsplasser. Det har vi sett at det har gjort tidligere.

• LES OGSÅ: Vil forby norske nettselskaper å eie batterier

Det å skulle mobilisere opp og ned 200-300 mennesker har industriparken lang tradisjon for å gjøre. Ved større prosjekter strømmer arbeidskraften til gjennom etablerte og eksisterende systemer. Her rekrutteres det både fra ut- og innland.

– I første omgang klarer vi utmerket godt å etablere noen hundre nye arbeidsplasser, sier Gabor.