Arbeidsliv
– Silicon Valley-oppskriften er ødeleggende for kvinner
Leder for SoCentral Thomas Berman avliver myten om at man må «ofre alt» for å starte egen bedrift.
Myndighetene har lenge hatt flere norske såkalte unicorn-bedrifter på ønskelisten. Det er bedrifter som verdsettes for en milliard dollar.
De siste årene har det voks frem motstrømsbevegelser for den typiske Silicon Valley-modellen. En av disse er sebra-bevegelsen. Den går ut på at i stedet for at målet er å tjene mye penger, er fokuset på at konseptet og løsningene sprer seg.
– Enhjørning er ikke et ekte dyr, sebra finnes. Det at myndighetene sier de vil ha flere unicorns, er som å si at jeg ønsker å kjøpe vinnerloddet i lotto. Det er ikke noe mål i seg selv å skape milliardbedrifter. Gründerskap burde oppstå ved at man ønsker å gjøre noe bra for samfunnet, sier Thomas Berman.
Den amerikanske løgnen
Teamet bak SoCentral har ikke tatt i bruk Silicon Valley-modellen for å tiltrekke seg gründere. Likevel mener Berman at det er noe Norge som land har gjort.
– Norge har fremdeles et bilde av den typiske gründeren som en teknologinerd som ofrer alt og bygger et milliardselskap fra garasjen til foreldrene. Den historien stemmer ikke. Ikke en gang i USA, sier han.
SoCentral har aldri annonsert kontorfellesskapet sitt som at det skal være et sted for gründere, men et sted hvor man kan løse problemer.
– Det er veldig mange som har lyst til å løse problemer, men som ikke har lyst til å bli gründere. Det vi har erfart er at det er flere som har sittet her og jobbet med et problem, men konkludert med at de faktisk må bli gründere for å få gjort noe, sier han.
Gründerne bak Google hadde gründerskapet sitt som et sideprosjekt i mange år – de var akademikere som nesten motvillig ble gründere.
Berman tror at historien om den amerikanske gründeren har skapt mange motforestillinger og gjør at mange ikke ønsker det livet.
– Vi anbefaler de fleste til å ikke si opp jobben i startfasen. Det er mye du kan gjøre før du sier opp jobben.
Den eneste grunnen til at han selv og teamet turte å starte opp var fordi de hadde med oss et prosjekt i halvannet år som vi brukte halvparten av tiden på.
– Ingen av oss hadde penger. Alle hadde barn og huslån. Å snakke om gründerskap isolert sett, er ikke bra dersom man ønsker å tiltrekke seg kvinner.
Tror de har funnet gull
Thomas Berman forteller om en venn som bygde opp et selskap og solgte det for 80 millioner kroner. Det de gjorde var å selge godteri. De fikk avisoppslag hvor de ble hedret for suksessen.
– Det er jo tull å selge sukker til barn. De må gjerne få lov til det, men hvorfor skal det være suksesskriteriet? Ja, det har tjent penger, men de har ikke gjort noe nyttig for samfunnet. Når man glorifiserer unicorn-bedrifter handler det om at man har tjent mye penger, ikke nødvendigvis gjort noe bra for samfunnet. Det er nok flere menn som er opptatt av ting som er stort enn kvinner. De er opptatt av at noe skal være bra.
SoCentral ser ikke på det å være gründer som et fag i seg selv. Berman tror mange som flotter seg med gründer-tittelen helst vil ha jobben, samme hva de skaper. De hopper rundt å gjør det om til en livsstil.
– Det er flott det, men jeg tror ikke nødvendigvis det tiltrekker seg balanserte folk som har et liv i tillegg. Selvfølgelig må folk ha ambisjoner om å tjene store penger på å løse samfunnsproblem.
Han skulle gjerne sett at flere av dem som jobber som sosialentreprenører ble milliardærer, men for dem er det ikke det som er viktig.
– Man gjør ikke dette for å bli rik. Skal man jobbe med bærekraft og samfunnsendring, må man være genuin. Det er en grunn til at mange gründere ikke lykkes, det er fordi de ofrer alt når de tror de har funnet gull. Det kan være at de ikke har nettverk, ikke forstår samfunnet eller er umodne. De mest suksessfulle gründerne er eldre og har livserfaring. Du trenger heller ikke gi opp «alt» for å bli gründer, slår han fast.
Feil fokus
Bergman mener det ikke er noe poeng å snakke om gründerskap isolert sett, men heller problemene som må løses.
Han skulle gjerne gått ut til virksomheter, kommuner og etater for å ta tak i en problemstilling og tilbudt kvinner å delta i et program for å bli bedre rustet til å løse de problemstillingene som de uansett jobber med. I et slikt program kunne de har lært om entreprenørskapstenking.
– Jeg er ganske sikker på at to av ti kvinner som deltok i et slikt program, ville ha sluttet jobben sin for å bli gründere.
Det ble gjort et eksperiment i det britiske hjelpeapparatet NHS hvor ansatte fikk med seg oppstartskapital hvis de gikk ut av det offentlige for å starte noe på utsiden.
– Det handler om å få, spesielt kvinner, inn i programmer hvor de ser at de har flere av ferdighetene som kreves, og at de kan få påfyll av det de mangler. Jeg skulle gjerne sett et slikt program i Norge. I verste fall kan man kalle det videreutdanning, i beste fall får man nye løsninger og flere kvinnelige gründere, sier han.
