Vil skape mer åpenhet og forutsigbarhet i en usikker jobbhverdag

Gjennom den digitale plattformen timetoRIOT ønsker hun å gjøre frilansere i film- og TV-bransjen mer åpen og forutsigbar. Portalen fungerer som et utstillingsvindu for over 50.000 brukere fra hele verden på jakt etter arbeid – både foran og bak kamera.

• LES OGSÅ: Når vi later som om vi jobber Skulk med stil

Kundene er produksjonsselskaper, både nasjonale og internasjonale, som betaler for å legge ut jobber til TV- og reklameprosjekter. For jobbsøkende er bruken av plattformen gratis.

– Det er en prinsippsak. Vi tar penger fra de med budsjetter. Å ha tilgang på jobber hvor du er en aktuell kandidat skal være gratis, slår Kimberly Larsen fast.

Siden lanseringen for tre år siden har rundt 30.000 jobbsøknader blitt sendt gjennom portalen.

Fryktet arbeidsledighet

Ideen til timetoRIOT startet allerede i 2011 da Larsen hadde sett seg lei på urettferdige rammer i underholdningsbransjen.

– Jeg kunne se at frilansere som var langt bedre enn meg og som jobbet på store, globale prosjekter plutselig ble arbeidsledige i lange perioder mellom ulike jobber.

Hun mener hele frilanskulturen er basert på flaks. Det var uforståelig for henne at dyktige mennesker ikke fikk seg jobb når det samtidig var et enormt behov for folk i bransjen.

• LES OGSÅ: Fremtidens arbeidsmarked Fra bullshit-jobber til borgerlønn

– Det var flaks om du fikk nok arbeid til å dekke utgiftene. Jeg vil at mulighetene skal komme til folk basert på hva de kan, hvor flink de er og hvor hardt de arbeider, ikke ut i fra flaks og hvem du kjenner. De forskjellene ønsker jeg å jevne ut, sier hun.

I dag finnes det allerede utallige nettportaler hvor man legger ut stillingsannonser og laster opp CV-er. Larsen forklarer at timetoRIOT skiller seg ut fra jobbportaler som Finn.no ved hyppighet og tilgjengelighet.

– Jobber man med relativt korte prosjekter og trenger alt fra 50 til 100 mennesker hver eneste måned, blir det tungvint å finne folk på Finn.no.

Jobbe gratis

Underholdningsbransjen har alltid vært synonymt med løsarbeid. Mye av arbeidet er prosjektbasert, og man vet aldri når neste lønnsslipp kommer.

En enda større utfordring er hvordan man skal prise seg selv. Priser man seg selv for lavt, er det lett å bli utnyttet. Gjør man det motsatte kan det være at man mister rollen til noen som tilbyr seg å gjøre jobben billigere.

– Mye handler om usikkerhet og uvitenhet. Selv om det er mange i bransjen som konkret går inn for å utnytte andre, tror jeg også at veldig mange ikke har nok kunnskap om det å kjøpe kreative tjenester, sier den tidligere skuespillerinnen.

• LES OGSÅ: Bygger globalt sikkerhetsnett for digitale nomader

Det er for eksempel fort gjort å spørre en venninne som liker å synge om hun vil opptre i bryllup eller bursdag, uten å forvente å måtte betale for den såkalte «tjenesten».

– Mange mangler det perspektivet at dette er en faktisk karriere som man har brukt flere år på å studere og som man nå betaler ned studiegjelden for. De som jobber i kreative bransjer har regninger som alle andre. Uvitenheten rundt dette er den aller største trusselen.

Det hjelper heller ikke at arbeidstakere i kreative yrker av sine lærere blir fortalt at de må jobbe gratis noen år fordi det tross alt er hobbyen deres. På den måten lærer man i alle fall ikke hvordan de skal prise seg selv.

– Vi som bransje er med på å skape en ukultur for en hel næring som samtidig er i vekst.

Pengetabu

Larsen har selv jobbet og studert både i England og USA. I disse landene har de et helt annet forhold til det å snakke om penger enn hjemme i Norge.

– Vi forteller ingen hva vi tjener og sammenligner ikke lønnen vår med kollegaer. Det sitter langt inne å prate om penger i Norge. Når vi som en kreativ bransje ikke en gang klarer å være åpne om hva man betaler for hvilke tjenester, er det veldig lett å utnytte de man ansetter, både med og uten intensjon, forklarer hun.

• LES OGSÅ: Nå skal frilansere både organiseres og ansettes

På nettportalen oppfordrer hun kundene til å være så åpne de kan om hva de er villige til å betale for de ulike jobbene. Av og til sitter det langt inne, mens andre syns det er greit.

– Vi får ofte kommentarer fra brukere om de best og verst betalte jobbene. Lønn er noe vi kommer til å fortsette å rette søkelys mot uansett hva betalingene er.

Uten åpenhet om hva folk faktisk tjener og hva som blir tilbudt, tror hun ikke det er mulig å få en skikkelig samtale om hva lønnsnivåene burde ligge på.

Ønsker TONO-betaling

I en ideell verden skulle Larsen ønske seg et universelt betalingssystem som tar utgangspunkt i royaltyavtaler slik som strømtjenesten TONO bruker for å betale artistene sine.

– Det er en ganske radikal og svevende drøm, innrømmer hun.

timetoRIOT legger ikke ut prislister, men publiserer artikler over hva som er vanlig å ta i lønn.

• LES OGSÅ: Fire spådommer om fremtidens arbeidsliv

– De som tjener mest holder kanskje mer tilbake om lønnsnivået i frykt for at de skal få mindre betalt for neste prosjekt. Jeg tror man i så stor grad man kan ikke burde dømme eller agere med sinne over ulike lønninger, men prøve å forstå hvordan ting har begynt. Jeg tror det handler om at folk ikke vet nok, ikke at de er slemme. Jo mer vi vet, jo smartere kollektive avgjørelser tar vi, sier hun

Selve jobbene som blir publisert på portalen kommer med et lønnsoverslag. Larsen leker også med ideene om å legge ut prislister innenfor ulike nisjer, nivåer, landsdeler og land.

– I Norge er man skamfulle uansett om man tjener mye eller lite, sier hun oppgitt.

Rosemaler trange kår

Historien om «the starving artist» har blitt romantisert flere tiår. Denne myten ønsker Larsen å sette en stopper for.

– Det er ingen som klarer å skape mens de sulter. Det ligger ingen kreativ frihet i å sulte. Arbeidslivet skal ikke være umulig for at du kunne gjøre en bra jobb, sier hun.

Larsen tror hele verden er på vei mot en frilansøkonomi og legger til at over halvparten av arbeidsstyrken i USA er frilansere.

– Selskaper har ikke mulighet til å ansette like mange som før, fordi prosjekter endrer seg hyppigere. Samtidig sitter man og føler utrygghet over den jobbhverdagen vi alle er nødt til å gå inn i. Jeg ønsker å fjerne den utryggheten.

• LES OGSÅ: Selvledelse blir viktig i nytt arbeidsliv

Elementene som gjør en jobb trygg, er gjerne pensjon, forutsigbarhet, forsikring og sykepenger.

timetoRIOT prøver å skape en tilværelse hvor det er like trygt å være frilanser som å ha fast jobb.

Drømmen er at nettportalen skal hjelpe frilansere å få på plass standard pensjonsavtaler og forsikringer som vil være inkludert i noen medlemskap. Hun ønsker å skape en åpenhet rundt hvordan bemanningsforhold bør foregå og hvordan personopplysninger lagres.

Ferdige maler for arbeidskontrakter og tilgang på automatiserte regnskapsløsninger er også ting hun ønsker å tilby medlemmene.

– Slike ting tar man gjerne for gitt i et vanlig ansettelsesforhold, sier hun. Arbeidet du gjør burde være det vanskeligste i arbeidsforholdet ditt, ikke hvordan du skal finne jobben, forhandle kontrakter og lønn. Vi prøver å gjøre de vanskelige prosessene enklere for frilansere rett og slett.

Ikke like aggressive

Gründeren har sett en klar forskjell på brukerne av portalen, basert på hvor de kommer fra. De fleste medlemmene er fra Norge (30 prosent), USA og England, men det er også brukere fra India, Spania, Canada og Australia.

– De er tydelige forskjeller på hvor sultne folk er og hvordan de er lært opp til å gå fram for å få seg en jobb. Nordmenn tar det litt med ro og er ikke like aggressive, på godt og vondt. Vi trenger nok å være litt mer «på», sier Larsen.

Selv hadde hun «absurde» drømmer som ung. Hun minnes en episode på en busstur i USA sammen med bestefaren sin da hun var fem år, hvor hun sa «tror du alle disse menneskene vet hvor stor og kjent jeg kommer til å bli?».

• LES OGSÅ: Den spontane arbeidsplassen

– Jeg tror det er fint å drømme om å oppnå det umulige, men ikke tro at du får det bare fordi du vil ha det. Du må være villig til å jobbe hardere og være flinkere enn alle andre.

Dette er en lærdom hun mener voksne har et ansvar om å formidle til den yngre generasjonen.

– Når du har blitt servert alt du vil ha hele livet er det vanskelig å vite hvordan man skal håndtere et nederlag. Jeg tror nok den kommende generasjon hadde hatt en sunnere mental helse om de hadde fått en realitetssjekk, sier hun.