Lærerløft og klimakrav

Hørt det før kanskje: «Det må bli et nøkternt lønnsoppgjør med utgangspunkt i at det er flere industribransjer som sliter. Vi må ha et ekstremt nøkternt oppgjør». Hilsen Norsk industri.

Og: «Det er en stor forventning blant medlemmene om at det nå er deres tur, og at de skal ha sin rettferdige del av kaka».Hilsen LO.

10. mars setter Stein Lier-Hansen i Norsk industri seg ned sammen med Jørn Eggum i Fellesforbundet. Det er startskuddet for årets lønnsoppgjør.

Den konkurranseutsatte industrien forhandler først, resultatet herfra danner normen for de andre sektorene – det er dette som er den såkalte frontfagsmodellen.

Hovedoppgjør og klimakrav

I år er det et såkalt hovedoppgjør. Det innebærer at det kan forhandles om mer enn lønn. I tillegg er det for første gang siden 2016 forbundsvise oppgjør, det vil si at de ulike fagforbundene i LO forhandler for seg, slik at de kan ta opp saker som angår deres bransje spesielt. Alt fra arbeidstid, skiftordninger, turnus og ferie til hva som skal telle som betalt arbeid, kan bli trukket inn i forhandlingene.

Leder i LO-forbundet Handel og kontor, Trine Lise Sundnes, mener tiden er kommet for å ta klimaspørsmål inn i lønnsforhandlingene.

– Trepartssamarbeidet er et mektig verktøy, og vi mener dette verktøyet kan være avgjørende for det grønne skiftet, sa hun nylig. Foreløpig har responsen fra NHO og resten av LO-familien latt vente på seg.

Økt ulikhet, eller?

– Den økonomiske situasjonen tilsier at det er rom for kjøpekraftsforbedringer, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen etter at LOs representantskap nylig la strategien foran årets lønnsforhandlinger.

Økt ulikhet er ifølge Gabrielsen som «gift inn i den norske modellen».

– Der vi jobber for å utjevne forskjeller, drar regjeringens politikk i motsatt retning, sa han.

Gabrielsen har rett, hvis man ser på de siste ti årene. Men ikke de siste fem, viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som dokumenterer den norske lønnsutviklingen i detalj hvert år. Ifølge TBU har ikke lønnsforskjellen økt i Norge de siste årene.

Lønnsforskjellene i Norge økte fram til 2015, men har siden ligget flatt, heter det fra den kanten.

Tallene fra Teknisk beregningsutvalg er et viktig verktøy i lønnsforhandlingene, og i NHO grep sjeføkonom Øystein Dørum begjærlig lissepasningen fra TBU:

– Man kan være enig eller uenig om hvor jevn inntektsfordelingen i et land bør være. Noen vil si at den skal være jevnere enn i dag, andre vil mene at den er jevn nok. Men det har iallfall ikke skjedd noe vesentlig de siste årene som tilsier at denne argumentasjonen står sterkere nå enn før, sier Dørum til NTB.

Hans alter ego, sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO, viser til at gapet fra topp til bunn i inntektsfordelingen har økt kraftig de siste ti årene.

– Den nederste tidelen, særlig i privat sektor, har ikke hatt reallønnsøkning de siste ti årene. Det er ikke holdbart, sier Bjørnstad.

Staten fikk mest i fjor

De foreløpige lønnstallene fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) ble lagt frem mandag. Tallene har fasiten for lønnsøkningen til ulike yrkesgrupper i Norge i fjor.

I gjennomsnitt endte lønnsveksten i 2019 på 3,4 prosent. Det er 0,2 prosent mer enn den rammen som partene ble enige om under fjorårets fronfagsforhandlinger. I industrien ble man enige om en ramme på 3,2 prosent – noe oppgjørene i de andre sektorene ifølge frontfagsmodellen skulle ha forholdt seg til

Men helt slik gikk det ikke. Særlig trakk statsansatte opp gjennomsnittet – i staten var lønnsøkningen på 3,8 prosent i fjor.

Det gir Stein Lier-Hansen i Norsk industri vann på moderasjonsmølla:

– Det er ikke nødvendig med et oppgjør over tre prosent i år, konstaterer han overfor VG.

For lite til lærerne i fjor

Men LO altså vil utjevne forskjeller. Også lærerne vil gjerne det – utjevne forskjeller. Rapporten fra TBU viser nemlig at undervisningspersonell i kommunene har hatt lavere lønnsutvikling enn andre ansatte i kommunene fra 2014 til 2019.

– Tilbudet til lærerne i forhandlingene i fjor var for dårlig. Årets beregninger fra TBU vil få betydning inn i det kommende lønnsoppgjøret, mener nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyulstad.

Den betydningen han snakker om er høyere lønnsvekst for lærerne. For mens kommuneansatte som helhet hadde en lønnsøkning på 3,5 prosent i fjor, måtte lærene ta til takke med 3,0.

Men først er det altså industrien som skal sette den berømmelige «rammen» for årets oppgjør. Hvis forhandlingene for frontfagene ikke når fram, vil oppgjøret gå til mekling. Meklingsfristen er 31. mars. Blir de ikke enige innen da, kan det bli streik. Men vi har alle lært oss det viktigste forhandlingsbegrepet «mekling på overtid».

Etter at frontfagene har forhandlet ferdig, går det slag i slag:

1. april: Kommuneoppgjøret starter.

2. april: Oppgjøret i Spekter-området i Staten starter.

15. april: Oppgjøret i Staten starter.

30. april: Forhandlingene i Staten skal være ferdige.

1. mai: Forhandlingsfrist i kommuneoppgjøret.