Norge dropper angrepsdronene

Publisert: 15. mars 2013 kl 10.50
Oppdatert: 15. mars 2013 kl 10.11

Droner – eller såkalte «Unmanned aerial systems» (UAS) – er i ferd med å endre dagens krigføring i luften fullstendig. I 2012 var det 506 droneangrep bare i Afghanistan. En økning på 72 prosent sammenlignet med 2011. 

Ifølge Pentagon brukte det amerikanske forsvaret totalt fire milliarder dollar på droner i fjor, mot bare 284 millioner dollar i 2000. I 2002 hadde de amerikanske styrkene 200 droner, i dag har de minst 7500. 

Datastyrte drapsmaskiner

Selv om bevæpnede droneangrep bare representerer en liten andel av alle luftangrep i Afghanistan, viser de ovenstående tallene med all tydelighet at droner og i særdeles angrepsdroner utgjør en viktig del av USAs strategi i krigen mot terror. Angrepene øker dramatisk, samtidig som de amerikanske styrkene trekker seg ut. 

En angrepsdrone kan styres via satellitt og avansert kamerateknikk tusenvis av kilometer unna. De kan enten styres av datamaskiner eller av en pilot som er på bakken eller i et annet fly. De representerer heller ikke noen fare for menneskelige tap fra den angripende siden. 

Selv om det fins droner i alle størrelser og til mange forskjellige formål – angrep, overvåking, logistikk, søk (for eksempel etter personer) – er det spesielt droner ustyrt med angrepsvåpen som skaper debatt (se figur). Særlig fordi angrepene har rammet sivile, men også fordi enkelte droner har vært brukt som et regelrett henrettelsesvåpen mot bestemte personer.

Ifølge Propublica er 95 prosent av alle målrettede drap av terrorister som befinner seg utenom stridsområdene utført av droner. De mest kjente har vært i Pakistan og Jemen. Ifølge Washington Post har angrepsdroner totalt drept rundt 3000 mennesker, deriblant mange sivile. Ifølge militære eksperter og tilhengere av droneangrep utvikles teknologien slik at det stadig er færre sivile liv som går tapt. Dronene har også den fordelen at de kan befinne seg lengre i kampsonen enn fly, og dermed skaffe seg sikrere etterretning.

Saken fortsetter under annonsen

Ifølge Wikipedia er det i dag 15 land som har droner som er utstyrt med våpen (se tekstboks). Norge er ikke ett av dem. Istedenfor satser Norge på å kjøpe det mest teknologiske angrepsflyet som finnes – F35. Norge ser heller ikke for seg at bevæpnede droner vil erstatte kampfly før teknologien er tilstrekkelig utviklet, noe som kan ta 15-20 år, ifølge Forsvarsdepartementet.  

– Arbeidet med UAS-er – eller droner i dagligtale – til Forsvaret har pågått i relativt lang tid, i over ti år. Diskusjonene har i stor grad dreid seg om hvilke typer droner vi skal satse på - taktisk eller operasjonell - og om hvordan vi skal lede utviklingen internt i Forsvaret, sier kommunikasjonsrådgiver Inge Kampenes i Forsvarsdepartementet.

Norske droner uten våpen

Forsvarsdepartementet har i første omgang satset på taktiske droner uten våpen til Hæren. En dronetype kalt Raven (Ravnen), er blitt brukt i Afghanistan den siste tiden.  

Forsvarsdepartementet er kjent med at det er en rekke utfordringer knyttet til bruk og trening av UAS. En stor utfordring er tilgjengelighet på luftrom; operasjon med droner må gjøres i avstengt luftrom. Det foregår mye arbeid på dette området, men det vil sannsynligvis være et vesentlig hinder frem mot 2020. Behovene for droner er varierende i det norske Forsvaret, noe som innebærer at det er krevende å etablere én felles utviklings- og anskaffelsesstrategi, påpeker Kampenes. 

– Forsvaret har løst dette ved å anerkjenne de særegne behovene, men koordinerer utviklingen og utveksler erfaringer gjennom et råd som ledes av Generalinspektøren i Luftforsvaret. Prosjekter som omhandler droner behandles dog på samme måte som alle andre materiellprosjekter under ledelse av FD, sier han.

I USA har det inntil nylig vært piloter som har styrt dronene. Nå er det også folk som aldri selv har ført et fly som er operatører. En jagerpilotutdannelse er både hard og dyr der de færreste som prøver seg slipper gjennom nåløyet.  

Saken fortsetter under annonsen

Økt bruk av droner kan altså bidra til å kutte utgifter for forsvaret, eller?

– Vi ser at droner ikke nødvendigvis er et billigere alternativ enn bemannede løsninger, og vi ser også at det krever relativt store personellressurser. Dette er det viktig å være klar over når vi skal vurdere droner som løsning på utfordringene. Vi ser droner først og fremst som alternativ til bemannede fly, der oppdragene er langvarige og farefulle, sier oberst Kampenes.

Forsvarsdepartementet ser ikke på droner som et eget område, men som et supplement til eksisterende utstyr, inkludert jagerfly.  

Når eksisterende kapasiteter nærmer seg slutten på sin levetid blir droner vurdert som alternativ, heter det i Forsvardepartementet, som også må vurdere de etiske problemstillingene som er knyttet til bruk av droner, og da spesielt angrepsdroner utstyrt med våpen -såkalte UVAC – «unmanned combat air vehicle.»

Droner vil uansett være en viktig del av det norske forsvaret i fremtiden. Men foreløpig satser altså Forsvaret på droner uten våpen (UAS).

Skepsis mot angrepsdroner

– Taktiske droner, UAS, er en viktig del av Norges forsvar i dag, og vil være det i økende grad i fremtiden. Spesielt er UAS aktuelle knyttet til overvåking og etterretning, og vi jobber vi med utvikling av disse kapasitetene, sier Kampenes, som understreker at den norske regjeringen er bekymret for den massive bruken av angrepsdroner.

Saken fortsetter under annonsen

– Forsvarsministeren er veldig tydelig på at som ved all annen militær maktbruk, gjelder folkeretten også for bruk av væpnede droner til militære angrep. Alle har plikt til å sikre at militære angrep kun rettes mot lovlige militære mål og at sivile ikke skal utsettes for uforholdsmessig stor fare. Regjeringen har derfor ved flere anledninger uttrykt bekymring over deler av den dronebruken som gjennomføres i dagens konflikter. Dette har man gjort både i internasjonale fora og bilateralt med USA, og det vil regjeringen fortsette med, sier obersten. 

Bruk av droner i Norge vil ut fra topografien med fjell og fjorder og manglende sattelittkommunikasjon utgjøre en særlig utfordring for Forsvaret. 

– Utfordringene ved bruk av droner i norsk interesseområde er først og fremst knyttet til kommunikasjonsmuligheter i nordområdene. Man er til dels avhengig av satellittkommunikasjon, og nord av 71-76 grader er det dårlig satellittdekning. Vi jobber med å finne kosteffektive løsninger på dette, men det vil ta tid før slike er på plass, sier Kampenes.

Han understreker at tilstedeværelse, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i nordområdene ikke kan ivaretas av fjernstyrte maskiner alene. Det vil være behov for menneskelig nærvær. 

– Derfor vil bemannede fly forbli en sentral del av Forsvaret i nord i overskuelig fremtid, sier Kampenes.

Ingen erstatning for kampfly

Som kjent skal regjeringen bruke flerfoldige milliarder på innkjøp av nye kampfly, og verken Forsvaret eller regjeringen ser for seg å bytte ut de nye flyene med billigere droner.  

Saken fortsetter under annonsen

– F-35 representerer det mest avanserte kampflyet – bemannet eller ubemannet – som produseres i verden i dag. Forsvarsdepartementets analyser viser at F-35 svarer svært tilfredsstillende på de utfordringene vi ser for oss i lang tid etter at F-16 settes på bakken. Det er ikke dermed sagt at det ikke vil være behov for droner som kan utfylle F-35 i fremtiden. Spørsmålet om angrepsdroner kan være et supplement til F-35 i fremtiden er vanskelig å svare tydelig på. Det ble gjort en vurdering av dette tidligere i kampflyprogrammet, og da så man at angrepsdrone-teknologien kunne bli tilgjengelig for Norge utover 2030-tallet, sier Inge Kampenes

Droneteknologien er i en rasende utvikling. Israel er det landet som står for mest salg av droner og dronerelatert teknologi. For de mest avanserte dronene utstyrt med våpen er det heller ikke lett å fastslå eksakt hvor de egentlig koster. Noen har estimert kostnadene til bare fire millioner dollar per stykke for de avanserte modellene, andre som militæreksperten Winslow T. Wheeler mener at totalkostnadene – inkludert utvikling og infrastruktur – gjør at dronene ikke er noe billigere enn tradisjonelle jagerfly.