Norsk landbruk er en klimaversting

Publisert: 18. desember 2011 kl 16.59
Oppdatert: 16. desember 2011 kl 16.14

Stortingsmelding nr. 9 (2011–2012) om landbruks- og matpolitikken, «Velkommen til bords», ble nylig lagt frem av ansvarlig statsråd Lars Peder Brekk fra Senterpartiet. Meldingen innebærer i stor grad en videreføring av landbrukspolitikken, slik den har vært de siste tiårene. Samtidig legger man opp til betydelig produksjonsvekst, i takt med befolkningstilveksten.

Med det for mange skuffende klimatoppmøtet i Durban i friskt minne gjorde Mandag Morgen en analyse av hvordan norsk landbruk kan ta sin del av ansvaret for å få ned de ødeleggende klimagassutslippene.  

Målt i ord har statsråd Brekk ambisiøse planer. Under tittelen: «Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen» lover departementet i stortingsmeldingen å ta fatt i utfordringene. Regjeringen mener blant annet at landbruket kan bidra med utbygging av småskala vannkraft og med lagring av CO2 gjennom mer skog og andre tiltak. Meldingen konkluderer med at: «Sektorens klimagassreduksjoner må primært skje ved reduserte utslipp per produsert enhet og ved endret sammensetning av forbruk.» 

Men har landbruket i praksis mulighet og vilje til å kutte? Problemet for både bønder og regjering er at det er godt mulig og kutte så det monner, men svært vanskelig og kutte slik at det ikke svir.  

– Landbruket kan kutte klimagassutslippene veldig mye, om de selv vil. Hovedutfordringen ligger nok i at de områdene hvor det virkelig monner samtidig er blant dagens hovedsatsningsområder for norske bønder.  Jeg tenker da på mørkt kjøtt og melk, sier forsker Ivar Gaasland (Phd) ved Universitet i Bergen. Gaasland er også en del av forskermiljøet rundt Norges Handelshøyskole og Samfunns- og næringslivsforskning i Bergen.

Gaasland og kollegene hans har regnet seg frem hvilke klimatiltak som virkelig har effekt. Oppskriften deres for å gjøre norsk landbruk mindre klimafiendtlig ser i hovedsak slik ut (se også figur 1 og 2):

  • Mer lyst kjøtt og vegetabilsk føde: Det mest effektive virkemiddelet for å redusere utslippene av drivhusgasser fra matproduksjonen vil være å vri konsumet fra mørkt kjøtt og melk og over mot lyst kjøtt, fisk og spesielt vegetabilsk føde. Storfekjøtt forårsaker for eksempel langt høyere CO2-utslipp enn kyllingkjøtt.
  • Mindre gjødsling: Mye bruk av kunstgjødsel, delvis for å kompensere for klimatiske ulemper, bidrar sterkt til utslipp.  Mindre kunstgjødsel vil gi god
  • effekt. 
  • Mindre myrdyrking: Et absolutt forbud mot oppdyrking av myr, kombinert med tilbakeføring eller restaurering av dyrkede myrarealer, vil ha stor effekt. Oppdyrket myr utgjør 8 prosent av jordbruksarealet, og er særdeles klimafiendtlig. Vi snakker om utslipp på 1900 tusen tonn CO2 ekvivalenter per år.   Myrene brukes i tillegg mye til å dyrke gress til drøvtyggere, noe som i seg selv øker utslippene.
  • Slutte å pløye: Vi har høy grad av jordbearbeiding i Norge. Utslippene fra åpen åker ligger på rundt 500 tusen tonn CO2-ekvivalenter årlig. Generelt er det slik at areal som pløyes slipper ut CO2, mens overflatedyrket areal kan ha en svak bindingseffekt. Tiltaket her er å gå over fra pløying til en lettere behandling av jorden. 
Saken fortsetter under annonsen

Gaasland peker også på en del positive tilleggseffekter ved å legge om matproduksjon og konsum for å beskytte klimaet: 

  • Bedre global matsikkerhet: En vridning mot lyst kjøtt og vegetabilsk mat vil være gunstig ut fra hensyn til matsikkerhet, fordi en voksende befolknings behov for mat vil kunne dekkes med mindre bruk av areal. 
  • Bedre helse: Norske kostholdsråd fra helsemyndighetene går i retning av mer lyst kjøtt, fisk og mer vegetabilsk føde, helt i tråd med hva som er bra for klimaet. Også fisk har svært lave utslippstall for CO2.
  • Mer skog: Mindre areal benyttet til matproduksjon vil nødvendigvis frigjøre land som kan allokeres til skog, som igjen binder CO2.

For Gaasland er det et paradoks at CO2-utslippene fra jordbruket utgjør ni prosent av Norges totale utslipp, mens sektoren står for mindre enn én prosent av verdiskapningen (BNP).  

– Ut fra samfunnsøkonomiske prinsipper bør man ta kuttene i CO2-utslipp der det koster minst. I den norske jordbrukssektoren er det mulig å kutte utslipp samtidig som en oppnår en økonomisk velferdsgevinst, siden norsk jordbruksproduksjon er ulønnsom, sier han.

Forskeren finner lite i den ferske landbruksmeldingen som tyder på at regjeringen har vilje til å kutte på de områdene hvor det virkelig kan gi store og positive effekter på de negative klimagassutslippene.

– Man bruker mange pluss-ord om hvor klimavennlig man er, men her er det langt mellom ord og handling. Hvordan skal klimautslippene fra jordbruket kunne reduseres betydelig under slagordet «Landbruket en del av løsningen» samtidig som dagens produksjonsmiks skal økes i takt med befolkningen under parolen «Velkommen til bords»?

Forskeren mener altså at landbruket har alle muligheter til å redusere klimautslippene, men at det skorter på den praktiske viljen. 

Saken fortsetter under annonsen

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk trekker overfor Mandag Morgen særlig frem skog og dens evne til å binde CO2, når det gjelder landbrukets mulighet til å bidra i forhold til klimaproblematikken. Hva angår tiltak inn mot matproduksjonen synes det ikke som om det er særlig vilje til endringer. Oppsummert ser statsrådens holdning slik ut: 

  • Om å vri forbruket bort fra mørkt kjøtt og melk: «Jordbrukspolitikken stimulerer til et nøkternt konsum av kjøtt. Staten legger altså tilrette for et variert og sunt kosthold, hvor kjøtt inngår. På den andre siden bør Norge produsere kjøtt. 2/3 av Norges jordbruksareal er grasmark, og mye av dette er ikke egnet for annen produksjon. Da må vi ha gressetende dyr for å lage mat.
  • Om å få både klima- og helseeffekt ved å endre matforbruket: «Det er viktig å skille mellom norsk kosthold og norsk matproduksjon. Hvis vi i Norge produserer mindre mørkt kjøtt og melk betyr det ikke at norske forbrukere av den grunn vil redusere sitt kjøtt- og melkeforbruk. Tvert imot. Landbrukspolitikkens innrettning mot å sikre norsk produksjon av kjøtt og melk, hvor vi har naturgitte fordeler, fører til priser som ligger over verdensmarkedsprisene. Hvis norsk landbrukspolitikk påvirker forbruket av kjøtt og melk vil det antakelig være i reduserende retning.»
  • Om å begrense bruk av kunstgjødsel: «Det overforbruket som det tidligere har vært snakket om mest sannsynlig er redusert. Tiltak for å redusere gjødslingen utover det som ikke er økonomisk/miljømessig optimal gjødsling i dag vil gå utover norsk produksjon av korn, og virke negativt i forhold til det målet som er satt om sjølforsyningsgraden i landbruksmeldingen».
  • Om å forby oppdyrking av myr: «Vi har små jordbruksarealer i utgangspunktet, og det bygges hvert år ned altfor mye jord til andre formål. 35 prosent av det dyrkbare arealet i Norge er myr, og oppdyrking av myr kan i noen tilfeller være eneste alternativet den enkelte grunneier har for å utvide sitt produksjonsareal.»
  • Om å gå fra pløying til lettere bearbeidelse av jord: «Jordbearbeiding kan være gunstig for å holde bruken av plantevernmidler på et lavt nivå, samt at det gir gode avlinger. Videre kan et totalforbud mot pløying medføre økt omfang av mykotoksiner, som kan ha negativ helseeffekt på mennesker og dyr. Et totalforbud vurderes derfor ikke som hensiktsmessig eller miljømessig riktig.»

Framtiden slakter landbrukspolitikken

Framtiden i vår hender (FIVH) mener regjeringen later som om dagens landbrukspolitikk er bærekraftig mens den i virkeligheten er både klimafiendtlig og ødeleggende for folk i fattige land. 

– Den ferske Landbruksmeldingen hopper bukk over de viktige spørsmålene knyttet til klimautslipp og arealforbruk. Det problematiseres overhodet ikke at nitti prosent av landbruksstøtten går til animalsk produksjon. Dersom norsk landbruk skal bidra til å løse de viktigste miljøutfordringene må støtten vris bort fra kjøtt, melk og ost til fordel for landbruksvarer som krever mindre areal og gir lavere utslipp, sier leder Arild Hermstad i FIVH. 

Hermstad er svært kritisk til at landbruksvarer fortsatt skal slippe unna prinsippet om at forurenser betaler, noe som gjelder ellers i samfunnet. Som eksempel nevner han kunstgjødsel som forårsaker klimautslipp både under produksjon og bruk.

Saken fortsetter under annonsen

– Kunstgjødsel var tidligere avgiftsbelagt, og hvorfor denne avgiften ikke gjeninnføres er uforståelig. Det ville redusert utslippene fra produksjonen, og bidratt til at norske forbrukere betalte en riktigere pris for kunstgjødselintensiv produksjon, sier han og legger til at man i Landbruksmeldingen later som om dagens landbrukspolitikk er bærekraftig. 

– Målet er å øke norsk matproduksjon, slik at nordmenns forbruk av kjøtt og andre animalske matvarer skal øke. Dette vil ikke bidra til å få ned utslippene, og betyr at vi båndlegger altfor mye landbruksareal.  Våre matvaner går på bekostning av ferskvannsressurser, skogsområder og verdifull natur.

Hermstad er også kritisk til at vi fortsatt stenger bønder fra fattige land ute fra de delene av matproduksjonen som gir dem størst inntektsmuligheter og dermed en sjanse til å komme seg ut av fattigdommen. 

– Dette gjøres gjennom å videreføre skyhøye tollmurer på bearbeidede landbruksvarer og de sikkerhetsmekanismene som effektivt stopper matimport fra fattige land i de tilfellene det går utover norske bønder og andre næringsdrivende. Vi ser her at politikken legges alt for mye på kjøttprodusentenes premisser, sier han.

Statsråd Lars Peder Brekks sluttkommentar
lyder slik:

– Vi må selvfølgelig jobbe knallhardt for at landbruket skal være en del av løsningen på klimautfordringene, men vi kommer altså ikke bort fra at mennesker skal ha mat, og at det blir stadig flere av oss!