Norske sjefer vasser i feilansettelser

Det er en fersk undersøkelse Respons Analyse har gjort for rekrutteringsselskapet Proffice som viser dette. Undersøkelsen er foretatt blant 992 ledere og 1222 arbeidstakere over hele landet og avdekker at mange norske ledere rett og slett slurver når de ansetter nye folk.

– Å ansette er noe av det viktigste en leder gjør, og feilansettelser noe av det dyreste. Vårens undersøkelse viser at en tredjedel av norske ledere anslår en feilansettelse koster bedriften mer enn en halv million kroner. Selv anslår jeg snittprisen til å ligge oppunder en million, sier administrerende direktør for Proffice Norge, Per Bergerud.

7 av 10 ledere mener arbeidsmiljøloven er for streng og gjør det vanskelig å si opp medarbeidere som ikke fungerer sosialt eller faglig på arbeidsplassen. Like mange har ansatte som de per i dag ville erstattet med nye om det ikke var i strid med lovverket og fikk konsekvenser. Flere ledere i offentlig enn privat sektor har ansatte de gjerne skulle erstattet.

Undersøkelsen viser at ansettelser gjerne skjer raskt og at lederne har liten tid til å sjekke ut om de aktuelle søkerne virkelig passer inn i jobben de skal fylle. Blant annet sjekker de kun referanser den arbeidssøkende selv oppgir, selv om 3 av 4 ledere mener disse stort sett alltid er positive til vedkommende og dermed gir lite nyttig informasjon i ansettelsesprosessen. Kun 26 prosent av sjefene sjekker referanser søkeren selv ikke har oppgitt, og kun 14 prosent «googler» de aktuelle kandidatene. Per Bergerud mener det er et tankekors at ledere bruker for lite tid på å ansette riktige folk – og i etterkant ønsker en arbeidsmiljølov som gjør det lettere å bli kvitt feilansettelser.

Men det er ikke bare ledere som ønsker å erstatte medarbeidere. 63 prosent av arbeidstakerne uten lederansvar har kolleger de gjerne skulle vært kvitt – av samme årsaker som sjefene oppgir: De fungerer ikke sosialt eller faglig i arbeidsfellesskapet.

Det er ifølge undersøkelsen et paradoks at ledere vet at det er lett å feilansette, men at det likevel gjøres relativt lite for å forhindre det. Blant annet følges nyansatte for dårlig opp:

• 84 prosent av mener det er lett å foreta forhastede og feilansettelser når bedriften raskt trenger flere folk.
• 72 prosent mener feilansettelser kunne blitt riktig om arbeidsgiver var bedre til å følge opp nyansatte.
• 86 prosent av de ansatte mener mange ledere er for dårlige til å følge opp nyansatte.
• 54 prosent av lederne mener en feilansettelse ofte skyldes dårlig lederskap.