Annonse

Ny tenkning: Avsalting redder verden fra vannkrise

I løpet av de neste 20 årene vil verdens vannbehov dobles, mener eksperter i FNs World Water Assessment Programme, som nylig har utgitt rapporten «Water, a shared responsibility». Enkelte har påpekt at vi i dette århundre vil oppleve flere kriger om vann. I Ariel Sharons memoarer skriver han at seksdagerskrigen i 1967 hovedsakelig var en krig om tilgang til vannressurser.


Bare 2,5 prosent av jordens vann er ikke saltholdig. Lykkes man i å finne en metode som fjerner salt fra sjøvann på en kostnadseffektiv måte, har vi verdenshav å ta av. Ifølge Fred Pearce, forfatter av boken «When the Rivers Run Dry», kan avsalting forhindre en fremtidig vannkrise og kriger om det våte element.


Det er i prinsippet to metoder for avsalting av sjøvann. Destillering var kjent av de gamle egyptere, og er en svært enkel teknikk. Denne metoden benyttes fremdeles for 80 prosent av avsaltingen i verden. Saudi-Arabias hovedstad Riyadh, som står for 10 prosent av verdens totale avsalting av sjøvann, planlegger seks nye destilleringsfabrikker.


Omvendt osmose er en langt nyere teknikk, og innebærer at saltvannet filtreres, slik at saltmolekylene blir fanget opp av en membran. Amerikanske byer som Tampa Bay og Santa Cruz, og australske Perth planlegger store anlegg for omvendt osmose. Det samme gjør spanske myndigheter.


Verdenshavene er løsningen

Av de to metodene er det omvendt osmose man forventer vil kunne ytterligere forbedres slik at produksjonen blir billigere og renere. Bedre filtreringsprosesser har allerede senket kostnadene ved avsalting betydelig. I tillegg fører naturlig begrensning i mengden av konvensjonelt ferskvann til å presse prisene på drikkevann oppover, som igjen gjør avsalting mer attraktivt, skriver Pearce.


En tilstrekkelig billig løsning for avsalting av sjøvann er innen rekkevidde. Utvikling av eksisterende produksjonsmetoder har senket kostnadene ved å fjerne salt fra sjøvann dramatisk den siste generasjonen. Israel, som har kommet lengst, har redusert prisen med 85 prosent de siste 20 årene. Et avsaltingsanlegg ved Ashkelon i Israel produserer ferskvann til 50 cent per kubikkmeter, tilsvarende en tredel av kostnadene i Saudi-Arabia, og 25 prosent av kostnadene ved å frakte ferskvann fra Tyrkia. Israelske myndigheter planlegger å dekke halve landets vannbehov ved avsaltet sjøvann innen 2010. Londons Thames Water har lenge argumentert for å bygge et større avsaltingsanlegg for å trygge vannforsyningen til den britiske hovedstaden.


Å avsalte sjøvann er imidlertid fremdeles en veldig energikrevende og derfor kostbar prosess. Et moderne produksjonsanlegg som benytter omvendt osmose, bruker 6 kWh for hver kubikkmeter vann som produseres. Denne energien er som oftest utvunnet ved forbruk av fossile brennstoffer. I tillegg er det energikrevende å distribuere vannet. Sjøvann avsaltes ved havet, og man kan ikke bruke tyngdekraften i distribusjonen. Endelig kommer spørsmål om håndtering av avfallsstoffer og distribusjonskostnader.


Selv om kostnadene ved avsalting er kraftig redusert, er det store rom for videre innovasjon. Ved omvendt osmose må vannet passere rensemembranen mange ganger, selv om bedre materialer er har redusert antall ganger vannet må gjennom. Forskere håper å kunne redusere dette til en gang. Det arbeides også med å utvikle metoder for å resirkulere energien som brukes når vannet sendes gjennom renseanlegget.


Verdens vannmangel er imidlertid hovedsakelig forårsaket av vår lemfeldige holdning – vi sløser. Spesielt bruker landbruket mye vann per produserte enhet. To tredeler av verdens tilgjengelige ferskvann går til landbruket. Pearce tror ikke det blir avsaltet vann for å drive landbruk i overskuelig fremtid. Det er langt billigere, og mer energieffektivt, å importere maten.

Annonse
Annonse