Ny tenkning: Hvordan lære å lære

Publisert: 6. februar 2005 kl 23.05
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Alle i skolen er enige om hvor viktig det er å utvikle elevenes evne til å lære. Men ifølge en ny rapport utgitt av den britiske tankesmien Demos, er det overraskende hvor dårlig utviklet kunnskapen er om hva som virker og ikke virker på dette området.

Rapporten «About learning», som den britiske utdanningsministeren tok initiativet til i fjor, er uvanlig på flere måter. Arbeidsgruppen som har skrevet den er sammensatt av tre utøvende «head teachers» fra grunnskolen og tre forskere innen kognitiv vitenskap, og Cambridge-professoren David Hargreaves som leder. Gruppen har forsøkt å oppfylle det krevende mandatet med en essay-liknende rapport på kun 25 sider. Rapporten er også uvanlig aktuell, siden nettopp læringsstrategier på elevnivå seiler opp til å bli et hovedtema i skoledebatten etter de dårlige resultatene for både Storbritannia og Norge i OECDs PISA-undersøkelse nylig.

Hovedbudskapet i rapporten er at det i stor grad er tilfeldigheter som avgjør i hvilken grad lærerne evner å ta i bruk bevisste og utprøvde læringsmetoder i klasseundervisningen. I mangel av et felles kunnskapsgrunnlag og begrenset praktisk trening i lærerstudiet, ender de fleste lærere med å søke støtte fra en kombinasjon av sunn-fornuft-oppfatninger og populærpsykologiske teorier. En autoritativ gjennomgang av forskning og praktiske erfaringer med ulike innovasjoner på læringsområdet er mangelvare. Resultatet er at lærere, pedagoger og skoleledere mangler et felles språk om læring.

Ekspertgruppen trekker frem en kjernekompetanse den kaller «meta-læring», som det er skolens jobb å utvikle. Dette er evnen til å reflektere over egen læring, og deretter være i stand til å anvende resultatene av denne tenkningen på sin egen læreprosess. Hvordan denne evnen utvikles best mulig er det svært lite kunnskap om. En hovedårsak til at vi vet så lite om hva som virker her, er kløften mellom universitetsforskerne og lærerne som har jobbet med spørsmålet uten å trekke på hverandres erfaringer.

Dette er noen av funnene forfatterne er enige om:

• Ikke medfødt analytisk: Kritikk av den utbredte tendensen i fagmiljøer og blant lærere til å kategorisere elevene ved deres ulike tilnærminger til læring. Begrepene er ikke basert på dokumentasjon. Har man først fått stempelet «visuell» eller «analytisk», er det lett for lærer, elev og omgivelser å glemme at dette ikke er medfødte egenskaper.

• Læring til enhver tid: Tanken om at det finnes kritiske perioder for læring avvises. Det er riktig at visse ting, som lyden av et fremmedspråk, læres bedre som barn, men på de fleste områder er hjernen meget mottakelig for læring gjennom hele livet.

Saken fortsetter under annonsen

• Ikke flere intelligenstyper: Forestillingen om at det finnes flere ulike typer intelligens («Multiple intelligences») ble raskt adoptert av lærerne, men uten at det fantes bevisgrunnlag i forskningen. Teorien har ledet til mange bortkastede eksperimenter i skolene, antyder rapporten.

Fremover må skolen prioritere å ta i bruk eksisterende kunnskap om meta-læring, og bruke kunnskapen til å bedre elevenes evne til selvstendig læring, mener arbeidsgruppen. Demos-rapporten avsluttes med en sterk appell om å opprette en læringskommisjon, med oppgave å spre kunnskap og erfaring om beste praksis på området. I Norge står vi nå foran Clemet-reformen, som vil gi lærerne stor frihet til å fastlegge metoder for hvordan læringen skal foregå, og mindre frihet når det gjelder målene for læringen. Skal man dømme etter PISA-rapporten, scorer norske elever særlig dårlig når det gjelder såkalte læringsstrategier. Demos-rapporten gir trolig relevante innspill til arbeidet med å forbedre den norske skolen.

Kilde: David Hargreaves: «About learning», Demos 2005. Rapporten kan lastes ned i sin helhet fra www.demos.co.uk/catalogue/aboutlearning.