Annonse
ulstein.jpg
– Jeg skrev innlegget fordi jeg mente vi trengte en leder som sa at Norges politiske sentrum var rammet av terror og at norsk frihet og demokrati var urokkelig, sier Anders Ulstein.

– Jeg ble presset ut av jobben

– Jeg ble presset ut av jobben på grunn av mine meninger. Du tror jo ikke at noe sånt kan skje i Norge, sier Anders Ulstein og viser til ytringsfriheten.

Han var på internasjonal sjef hos Actis, en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjonen som jobber med rus- og avhengighetsspørsmål, da han og hans ytringer ble en personalsak. Ulstein hadde en jobb der han fulgte EU- og FNs arbeid med rus- og narkotikapolitikk, skrev analyser og posisjonspapirer. I Norge deltok han i debatter på vegne av Actis og jobbet opp mot det politiske miljøet.

Les også Magne Lerøs leder: Presset ut av jobben

På fritiden var han engasjert i politikk og samfunnsspørsmål, herunder innvandringspolitikk og konfliktene i Midt-Østen. 

Klare synspunkter

– På fritiden har jeg alltid vært interessert i mye forskjellig. Min bakgrunn er samfunnsvitenskap og europaspørsmål. Jeg har vært frilanser i Morgenbladet og skrevet utenriksstoff, og jeg var politisk aktiv i Venstre i mange år. Jeg har klare synspunkter i politikk og verdispørsmål, sier Anders Ulstein, som har egen blogg og også publiserer innlegg i nettdebatter. 

Nettstedet document.no fikk søkelyset rettet mot seg etter 22. juli fordi det viste seg at Anders Behring Breivik hadde skrevet i kommentarfelter på nettstedet. Anders Ulstein forteller at han tidvis skriver innlegg til nettstedet. 

– Jeg er engasjert, og har vel publisert et femtitalls innlegg på nettstedet i løpet av fem-seks år, sier han.

Innlegget som skulle komme til å skape sterke reaksjoner fra arbeidsgiveren har tittelen Uviljen og valget. Ulstein skrev det om ettermiddagen den 22. juli 2011. Samme kveld ble det publisert på document.no. 

Ytringer fra innlegget

I innlegget er Ulstein kritisk til måten statsministeren håndterer terroren på de første timene etter det smeller. Han mente statsministeren var unnvikende og rådløs, og mener det var slik fordi statsministeren på dette tidspunktet trodde det mest sannsynlig stod islamister bak. Ulsteins tolkning av situasjonen var konsekvensen av et slikt angrep ville vært ødeleggende for regjeringens dialoglinje i Midt-Østen og i forhold til norsk multikultur. 

I innlegget skrever han blant annet: «Regjeringsledelsen vil ikke sette navn på hva som rammet dem. En trekker seg tilbake. Frykten griper taket.» Han beskriver videre en «vettskremt statsminister» som er på TV, men som «ikke bedriver ledelse»

Avslutningsvis skriver han blant annet dette om norsk utenrikspolitikk: «Norge kunne spille et dobbeltspill så lenge det ikke ble for blodig. Bekjempe terror et sted og stryke dem med hårene et annet (...). Regjeringen kunne kaste ett kjøttbein til Nato og ett kjøttbein til islamister og andre røvere.»

Rammet av terror

– Jeg skrev innlegget fordi jeg mente vi trengte en leder som sa at Norges politiske sentrum var rammet av terror og at norsk frihet og demokrati var urokkelig, sier Ulstein. 

Innlegget fremdeles ligger ute, men i ettertid har Anders Ulstein skrevet en presisering der han skriver at han i lys av det som skjedde på Utøya forstår at innlegget blir vondt for mange. Det beklager han. Ordene «vettskremt» og «stotrende», adjektiver han brukte om statsministeren, fjernet han i et forsøk på å dempe reaksjonene.

Reagerte på innlegg

Arbeidsgiveren til Ulstein, Actis, reagerte sterkt på innlegget, og etter hvert også på andre debatt- og blogginnlegg de fant at han hadde skrevet på andre nettsteder. Actis fryktet at Ulsteins omtale av regjering og statsminister den 22. juli ville kunne svekke hans troverdighet som politisk aktør på rusfeltet på vegne av Actis. 

De mente også at Ulstein uttrykte holdninger som var i strid med Actis’ uskrevne verdigrunnlag. 

I prosessen som fulgte argumenterte Ulstein imot arbeidsgiverens påstander. Han opplevde at ledelsen hadde tydd til grove og tendensiøse generaliseringer i tolkningene av det han har skrevet. Herunder merkelapper som islamofobi.

– Jeg har ikke skrevet særlig mye om islam. Jeg har skrevet om mye forskjellig, herunder norsk innvandringspolitikk og multikultur, Midt-Østen og norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, sier Ulstein. 

Personalsak og styresak 

Anders Ulstein mener at de ytringene han kom med i det offentlige rom på fritiden ligger innenfor den ytringsfriheten han har som arbeidstager og borger. Saken ble imidlertid både en personalsak og en styresak i Actis. Ulstein ble umiddelbart fratatt alle utadvendte oppdrag, og det gikk ikke mange uker før styret kom til at de anså det som umulig at Anders Ulstein fortsatte i sin stilling i Actis. 

Det endte med at Anders Ulstein sluttet i jobben etter å ha tatt en sluttpakke. 

– Jeg er rystet over beskyldninger arbeidsgiver har kommet med mot meg. Det er dypt krenkende. Saken er et alvorlig overgrep mot de rettighetene jeg har som arbeidstager og borger, sier han. 

– Feberaktig stemning

Anders Ulstein vet at andre som har skrevet hos document.no har fått trøbbel på jobben, men han trodde ikke dette ville skje ham.

– Det var en feberaktig stemning i media etter terrorangrepet. Det kokte. Men jeg tenkte ikke at dette kunne skje meg og Actis. Jeg hadde et godt forhold til kollegene mine og daglig leder. Dette er forstandige, pragmatiske mennesker, sier Ulstein.

– Har det du har skrevet skadet Actis’ troverdighet?

– Det er ikke sannsynliggjort. Det er kun en antagelse fra Actis’ side, og det hadde vært ganske oppsiktsvekkende hvis for eksempel departementet skulle ha straffet Actis fordi de hadde en medarbeider med meninger departementet ikke liker. I et demokrati må man akseptere ulike synspunkter. I et demokrati er det ytringsfrihet. Det har jeg stått fast på både før, under og etter dette, sier Ulstein, som understreker at han ikke har ytret seg om arbeidsfeltet sitt, rusfeltet, som privatperson. 

– Hadde jeg ytret meg om jobbrelevante forhold på en måte som var til skade for Actis på fritiden, hadde det ikke vært akseptabelt. Det hadde vært brudd på lojalitetsplikten.

Valgte bort rettssak

Ulstein gikk til advokat, og mener han ville ha vunnet en arbeidsrettssak. Likevel valgte han sluttpakke

– Hvorfor tok du sluttpakke hvis du er så sikker på at du hadde vunnet saken?

– Jeg tror jeg ville vunnet, men hadde jeg kjørt saken hadde den kommet opp parallelt med Anders Behring Breivik-saken. Med det klimaet som var i Norge etter terroren, tok jeg ikke sjansen på det. Det var ikke så lenge siden familien hadde flyttet til Ålesund. Jeg hadde barn som skulle begynne i barnehage og på skole, jeg skulle ta opp lån. Situasjonen var krevende økonomisk, og belastningen for familien ville blitt for stor. Risikoen var at jeg ikke ville fått fair behandling i media. Jeg kunne blitt assosiert med Anders Behring Breivik og risikerte å indirekte eller direkte, bli stemplet som høyreekstrem og rasist, sier Ulstein, som tar avstand fra den typen holdninger.

– Hvordan vil du beskrive ditt eget politiske ståsted?

– Jeg mener jeg står i en moderat liberal og konservativ tradisjon.

Ønsker åpenhet

Det er ett år siden Ulstein sluttet Actis. I dag underviser han ved Høgskolen i Ålesund, og han sier at det første han gjorde, var å fortelle sin nye arbeidsgiver om denne saken. 

– Det er viktig å ha åpenhet og en bred debatt rundt slike saker. Jeg er blitt presset ut av jobben på grunn av mine meninger. Det er viktig at det ikke er hemmelig. Jeg har ingenting å skjule.

 

– Står for avgjørelsen

Actis ønsker ikke å kommentere Ulsteins sak, men opplyser at de står for de avgjørelsene som er tatt. 

Generalsekretæren i Actis, Anne-Karin Kolstad, vil ikke kommentere påstandene Ulstein kommer med i dette intervjuet med Ukeavisen Ledelse.

Hun opplyser imidlertid at styreleder i Actis, Arne Johannessen, ble involvert i saken umiddelbart da situasjonen oppstod og at Actis står for de avgjørelsene de har tatt i saken.

I en e-post til Ukeavisen Ledelse skriver Kolstad: 

«Actis respekterer den inngåtte avtalen som begge parter var tilfredse med, og ser ingen grunn til å gå inn å kommentere Ulsteins konkrete utspill. I avtalen som ble inngått fremkommer det at innholdet i avtalen ikke skulle diskuteres eksternt. Det velger vi å respektere.»

 

Denne artikkelen er hentet fra Ukeavisen Ledelse nr. 21 2013, som du kan kjøpe i PDF-utgave her.

Annonse
Annonse