nyheter

Jens Stoltenberg og Kjell Inge Røkke (M)

Bare en vinner

De famøse oppkjøpene i Røkke-systemet har bare én vinner.

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: Opposisjonen, særlig Høyre, er eneste vinner i føljetongen Røkke vs. Regjeringen.

Høyre, med tidligere finansminister Per-Kristian Foss i spissen, utnytter saken for det den er verdt. Det Høyre kaller samrøret mellom Arbeiderpartiet og Kjell Inge Røkke skal hamres inn i velgernes sinn som noe skittent, ja som (politisk) korrupsjon. Og korrupte personer liker ingen.

Venstre og Kr.f. har ikke klart å tjene politisk på Aker-transaksjonene, men vil få glede av en eventuell svekkelse av regjeringen og Arbeiderpartiet. Fr.p. bejublet avtalen mellom Arbeiderpartiet og Røkke, og har derfor hatt problemer med å markere seg i saken.

6 tapere

De seks store taperne er statsminister Jens Stoltenberg, næringsminister Sylvia Brustad, Kjell Inge Røkke, Aker Solutions ASAs konsernsjef Simen Lieungh, Berit Kjøll og LO.

Stoltenberg fremstår som latterlig etter å ha hyllet Røkke samtidig som saken allerede hadde blitt en bombe. Brustad viste mangel på handlekraft og røpet at hun ikke var på høyde med situasjonen, mens Berit Kjøll ikke har klart å kvitte seg med stempelet "sovet i timen" i styremøtene.

Maktrus

LO henger som en ånd over avtalen mellom regjeringen og Aker. Etter at Odd Eriksen (Ap) måtte gå av som næringsminister fordi han ikke var handlekraftig nok (han hadde ingen næringspolitiske verktøy, bare et smykkeskrin), måtte etterfølgeren, Dag Terje Andersen (Ap), vise at han hadde det LO krevde, handlekraft.

Ap var i maktrus etter at valgsystemet hadde sikret de rødgrønne partiene flertall i Stortinget (selv om det var de borgerlige partiene som fikk flest stemmer). Nå skulle det virkelig bli politikk. Regjeringen kunne diktere Stortinget - trodde de. I dette overmotet skulle regjeringen vise handlekraft i næringspolitikken. Reiten ble avsatt som styreleder i StatoilHydro og Regjeringen kjøpte seg inn i Aker Solutions (gjennom Aker Holding) til overpris.

Når det nå smeller, er det fristende å minne om den gamle menneskelig innsikten som endte i en fordømmelse av hovmod og overmot. De gamle grekerne kalte det hybris. Og det straffet gudene med død og ulykke. I katolisismen er dette en av de syv dødssyndene.

Lærepenge

Og nå har regjeringen lært hva resultat av hybris er. Hvis saken ikke er ryddet av veien før valget, kan den ifølge fremtredende politiske kommentatorer ødelegge for Arbeiderpartiet i valgkampen. Uansett har den lært Arbeiderpartiet at de ikke må være marionetter for LO i næringspolitikken uten snev av selvstendig tankegang. I LO er offentlig sektor størst, og den forstår seg ikke på dynamikken i næringslivet.

Heldigvis for Arbeiderpartiets næringspolitikere er Roar Flaathen blitt LO-leder. Han kommer fra Fellesforbundet og forstår seg på næringslivet, men finanssektoren er heller ikke hans sterke side. I denne saken har LO-lederen sittet musestille. Hans dilemma er at motivet for statens investering i Aker er å sikre arbeidsplasser, mens resultatet er at det har gjort milliardæren Røkke rikere - i denne omgang på en svært omstridt måte.

Omdømmetap

Det er usikkert om Kjell Inge Røkke til syvende og sist kommer til å tjene fem øre på transaksjonene. Kanskje tjener på dem på kort sikt, men mannens omdømme har utvilsomt falt som en stein, og det kan bli dyrt. Aksjemarkedet og potensielle samarbeidspartnere vil ha vanskelig for å stole på ham. Verdien på selskapene han dominerer vil i lang tid ha en Røkke-rabatt.

Simen Lieungh må slite med inntrykket av at han ikke har Aker Solutions beste i tankene når han handler, men at han er en nikkedukke for Røkke.

Og bakom synger ...

Og bak det hele står investor Øystein Stray Spetalens høyre hånd, Kjell Erik Eilertsen. Hvis ikke han hadde kalt dette grisete, kan det hende hele transaksjonen hadde glidd glatt av gårde uten politisk motstand.

Powered by Labrador CMS