Fokus Russland: Putin bringer stabilitet

De pågående forhandlingene om russisk medlemskap i WTO (Verdens handelsorganisasjon) er kanskje det fremste uttrykket for at den tidligere så isolerte russiske økonomien er i ferd med å tilpasse seg vestens globaliserte økonomi. Går alt etter planen vil medlemskapet være en realitet og Russland medlemsland nummer 147 om kort tid.

Tilnærming til vesten har vært en sentral faktor i utenrikspolitikken til president Vladimir Putin i de drøye to årene han har regjert. Samarbeidet med USA og NATO har økt, EU utgjør et sentralt satsingsområde. De utenlandske investeringene øker, selv om de fortsatt er beskjedne.

Til tross for vedvarende problemer med konflikten i Tsjetsjenia, har Russland styrket båndene til tidligere Sovjet-republikker, Øst-Europa og Asia for øvrig. Det bilaterale forholdet mellom Russland og Norge er preget av en samarbeidsvillig tone, noe som kom klart til uttrykk da den russiske presidenten var på Norges-besøk tidlig i vinter.

VEKST

Hittil har den økonomiske reformprosessen fått god drahjelp av høye oljepriser og ettervirkninger av devalueringen i 1998. Dette har skapt arbeidsplasser i den innenlandske industrien og økt lønningene i det offentlige. En BNP-vekst på 10 % i 2000 synes nå å ha stabilisert seg på rundt 4 %. Inflasjonen er fortsatt høy og endte på 14 % i 2002. Dette er like fullt innenfor målene som er satt av regjeringen.

STÅR STØTT

Det er først og fremst den merkbare økonomiske fremgangen og den åpne utenrikspolitiske holdningen som gjør at Putins posisjon er så sterk. Tiårsprogrammet for økonomiske reformer som han satte ut i livet etter at han tiltro går etter planen. Det innebærer blant annet gjennomføring av en rekke økonomiske reformer og kamp mot tidligere uformelle maktstrukturer og finansfyrster (oligarker) som i stor grad opererer etter egne målsettinger.

Det er fortsatt stor uenighet om gjennomføring av deler av disse reformene. Blant annet er reformeringen av bankvesenet med privatisering av deler av bankene omstridt. Like fullt er hovedtrenden at økonomien stadig nærmer seg en markedsøkonomi, fra statlig til privat eierskap.

Gjennomsnittslønningene i Russland øker, og de siste fem årene har folk fått en jevnt økende levestandard. Mye av dette skyldes inntekter i forbindelse med oljeeksport, som har gjort den russiske staten i stand til å innfri sosiale forpliktelser i større grad. Det er også en voksende middelklasse i de større byene med stadig større kjøpekraft.

NORSK SAMHANDEL

Den norske samhandelen med Russland øker. De siste årene har norsk eksport av varer til Russland hatt en jevn vekst. Fra 2001 til 2002 økte den med over ni prosent til 2,6 milliarder kroner.

Det er først og fremst den norske fisken som er populær på det russiske markedet og der etterspørselen øker. Det sier sjeføkonom John Rogne i Norges Eksportråd. Norske sjømatselskaper eksportere i fjor fisk for 1,8 milliarder kroner, der sild og makrell var de viktigste fiskeslagene.

- Disse slagene er ikke like populære i de vesteuropeiske landene, derfor er det russiske markedet interessant for de norske selskapene, sier Rogne.

Den russiske eksporten av varer til Norge, som i fjor kom på 5,5 milliarder kroner, er redusert de siste to årene. Dette skyldes i stor grad verdifall på det store eksportproduktet torsk, som igjen skyldes utviklingen av kronekursen. - Det er derfor ingen trend at importen fra Russland til Norge går ned, sier sjeføkonomen.

RUSSERE TIL FLÅM

Ellers har russiske turister begynt å finne veien til Norge. I fjor hadde for eksempel Flåmbanen besøk av 25.000 russere. Russere har jevnt over god utdannelse, og mange har kjennskap til norske størrelser som Nansen, Hamsun og Ibsen. Norsk Turistråd deltok i år for første gang på en større reiselivsmesse i Moskva.