Mathiesen vil gjøre Eidsvoll-kultur til business

Det går en rett linje fra Eidsvoldsbygningen til Mathiesen Eidsvold Værk ANS. Bedriften ble grunnlagt på Linderud i Oslo i 1671 og etablerte seg på Eidsvoll i 1894 etter å ha kjøpt opp konkursboet etter Carsten Anker. Dagens eier, Haaken Eric Mathiesen, er en av landets største eiendomsbesittere, men han må i bedriftens 333. år innse at marginene innenfor skog og trelastindustri blir kraftig presset. Bedriften vil ha flere ben å stå på, og satser på at kunst og kultur er lønnsomt.

Hva er mer naturlig for en bedrift som har stedet der Norges konstitusjon ble dannet i sin midte? Eidsvoldsbygningen er eiet av Staten i dag, men den ligger som en enklave i Mathiesen-familiens eiendom, og familien sitter i tilsynskomiteen til den berømte bygningen som i mange år har vært et obligatorisk utfluktssted for skoleelever på Østlandet. Selv om skogbruk fremdeles er viktigst for bedriften, er den aktiv innenfor eiendomsutvikling, og den driver omfattende utleie av boliger og næringsbygg. Like fullt vedlikeholder det tradisjonsrike foretaket et vell av bygninger som gir varierende inntekt i dag. Mange av dem er historisk og kulturelt verdifulle. Målet er at de skal gi bedriften inntekter.

FORANDRINGER PÅ GANG

Det er store planer på Eidsvoll. Noen av planene er Statens, andre er bedriftens og Mathiesen-familiens. Eiendom er nylig solgt til Staten, som skal bygge et Rikspolitisk Senter vegg i vegg med Eidsvoldsbygningen. Mathiesen Eidsvold Værk er med i prosessen rundt dette senteret. Det er ennå ikke klart hva dette senteret skal innholde, men at det skal ha tilknytning til Norges historie og statsutvikling er sikkert. Det jobbes med å etablere et Ekelands-galleri i et gammelt industribygg av rød teglsten. Bygningen ligger inntil et av Andelvens små fossefall, og er nå kraftstasjon og verksted. Arne Ekeland var eidsvolding og en av Norges fremste kunstmalere. Galleriet blir nærmeste nabo til Rikspolitisk senter. På andre side av Eidsvoldsbygningen skal den gamle stallgården kanskje gjøres om til et museum, som blant annet skal innholde bedriftens omfattende vognsamlingsamling fra tiden med staselig hesteskyss. Forutsetningen er at de finner økonomi i det. Alt dette ligger på samme side av den gamle hovedveien. På den andre siden har bedriften med Jorunn H. Ø. Mathiesen i spissen rustet opp det gamle forsamlingslokalet for bedriftens ansatte fra den tiden godseieren drev tresliperier, møller, sagbruk, teglverk og papir- og cellulosefabrikk med over 1000 ansatte til sammen. Den gule trebygningen er fra 1909, og har fått tilbake sitt gamle navn «Festiviteten». Det drives nå som kunstgalleri, utstillingslokale, konsertlokale, selskapslokale og kafé.

- Det var viktig å gi stedet et folkelig navn, slik at ikke navnet er med og fremmedgjør kunst for folk, ler Jorunn Mathiesen.

Hun viser oss utstilingen av festdrakter av tekstildesigneren Lise Skjåk Bræk, før vi ledes inn i en installasjon av en lokal kunstner. Et par kunstnere leier atelier i bygningen. Hvis døren står oppe, er det bare å gå inn å hilse på.

AMBISJONER

I Eidsvoll kommunes næringsavdeling får vi vite at det allerede er livlig aktivitet på Festiviteten. Jorunn Mathiesen, fruen til dagens eier, er fornøyd med lokalbefolkningens oppslutning om husets aktiviteter. Også tilreisende har oppdaget huset, men ambisjonene er større.

- Først er det idealisme, så kommer kommersen, sier hun.

Bedriftens daglige leder, Erik Toverud, nikker.

- Slik er det med alt utviklingsarbeid. Først er det hard jobbing og investeringer. Klarer du den fasen, så kommer forhåpentligvis inntektene etter hvert. Aktivitetene må være lønnsomme, understreker han, og tilføyer at Festiviteten er sentral i videre planer med perspektiv utover dagens aktiviteter. Tanken er at de ulike aktivitetene til bedriften skal berike hverandre, og at tilbudene sammen med Rikspolitisk senter skal gjøre Eidsvoll attraktiv for dagsreisende og for bedrifter som skal holde seminar eller ha samlinger for ansatte eller med forretningsforbindelser. Mathiesen Eidsvold Værk utnytter allerede deler av sine 350.000 dekar eiendom til utmarksopplevelser. Bedriften tilpasser opplegg etter ønske, enten det er elgjakt og småviltjakt med guide eller mer fredelige utmarkssysler.

TENKEBOKS

Bedriftsledelsen sitter i tenkeboksen i disse dager. Det arbeides for fullt med en samlet analyse om hvordan de skal kunne utvikle lønnsom.

- Vi har trukket våre konklusjoner til høsten. Da kan du få vite mer, sier Toverud.

Både familier og bedrifter vil være målgrupper. Det skal være noe for far, noe for mor, og for barna, en god dose kultur og fritidsaktiviteter.

- Du skal føle at du får med deg noe hjem når du drar herfra, sier Toverud.

Jorunn Mathiesen lover at besøkende kan spise det samme som eidsvollsmennene, hvis de vil. Hun har 1814-menyen klar. Mens bedriftsledelsen tenker og regner, jobbes det også med planer om 18-hulls golfbane. Denne vil, sammen med blant annet et skisenter i nabokommunen Hurdal, og tilrettelegging for ulike aktiviteter, bidra til helårs tilbud i området..

Der næringslivet en gang ga rom for utforming av nasjonens fremtid, skal historien gi grunnlag for nytt næringsliv.

Ommsetning (2002): 27 mill
Omsetning (2003): 29 mill
Driftsres. før skatt (2002): 2,8 mill
Driftsres. før skatt (2002): 3,0 mill

Næringsaktiviteter
Skogbruk er Mathiesen Eidsvold Værks viktigste aktivitet. Skogen strekker seg over syv kommuner med Hurdalssjøen som det geografiske midtpunkt. Bedriften avvirker 55.000 kubikkmeter årlig, men tilveksten er på 105.000 kubikkmeter. I vekstperioden produserer skogen trevirke tilsvarende en enebolig og fem tonn avispapir i timen. Selskapet driver også jordbruk, vilt- og fiskeforvaltning, omfattende utleie av hytter, boliger og næringsbygg samt eiendomsutvikling. Bedriften tilbyr også utmarksopplevelser. 33 ansatte, 24 årsverk.

• Jord- og skogbrukskommune på Romerike nord i Akershus.
  
• Folketall: 18.000
  
• Areal: 456 km2
  
• Det er stor tilflytting til kommunen, som merker ringvirkninger fra Oslo lufthavn på Gardermoen.
  
• Kjent for Eidsivatinget for 1000 år siden og for Riksforsamlingen i 1814.
  
• Henrik Wergeland og Arne Ekeland er kjente kunstnere som har hatt tilholdssted her.
  
• D/S Skibladner, som er verdens eldste hjuldamper, går herfra. Kommunen byr også på smaragd- og gullgruver.
  
• Ordføreren kommer fra Senterpartiet.
  
• Kommunens meste kjente bedrift er kjøttforedlingsbedriften Finsbråten.

• Mathisen Eidsvolds Værks planer strekker seg fra Eidsvoll over til nabokommunen Hurdal. Det er i Hurdal selskapets hovedkontor ligger i dag. Bedriften eier to tredjedeler av arealet i Hurdal.
  
• Skog- og jordbrukskommune.
  
• Innbyggere: 2.600
  
• Areal: 285 km2
  
• Ordføreren kommer fra Høyre.