Annonse

Annethvert børsselskap kjøper egne aksjer

Selskapene eier aksjer i seg selv for 9,6 milliarder kroner. 57 prosent av landets børsnoterte bedrifter har gått ut i markedet og kjøpt egne aksjer. De utnytter det kraftige fallet på børsen til å skaffe egne aksjer på billigsalg.

De store bedriftene har i størst omfang kjøpt tilbake egne aksjer, men nå viser en beregning som Verdipapirsentralen har foretatt for Økonomisk Rapport at de små børsnoterte selskapene (børsverdi under 500 millioner) har vært mest aktiv de siste månedene. I sum eier de små 0,7 prosent av seg selv, mens de store eier 1,3 prosent.

En vanlig fortolkning av tilbakekjøpsaktiviteten vil være at bedriftene synes egne aksjer er svært billige. Rederiet Leif Høegh & Co. er et selskap som har dette som begrunnelse for sine tilbakekjøp av aksjer. Det bekrefter finansdirektør Erik Norman, som mener at selskapet er sterkt underpriset.

- Vi føler at vi er veldig billige i forhold til de underliggende verdier, sier han.

Han poengterer at den negative siden ved å kjøpe seg selv er at kapitalen kunne vært brukt til noe annet, og at likviditeten i aksjen blir redusert. Men selskapet og ledende aksjonærer har vurdert at fordelen ved å handle til rabatt overstiger ulempene.

MOTIVER

Når et selskap kjøper aksjer inn fra markedet, blir det tilsvarende færre aksjer i omløp. Når aksjekapitalen nedskrives med antall tilbakekjøpte aksjer, blir hver aksjonær sittende med større eierandel i selskapet. Aksjene deres blir derfor mer verd. Aksjonærene tjener på at bedriftens overskudd i årene som kommer blir fordelt på færre aksjer.

Men det er flere motiver til at bedrifter kjøper seg opp. Et selskap som Pan Fish benytter de hjemkjøpte aksjene som betaling når de kjøper opp bedrifter. Et tredje motiv er å kjøpe inn aksjer som skal gå til ansatte i forbindelse med aksje- og opsjonsprogrammer. Et ønske om å påvirke aksjekursen vil også være et motiv i noen tilfeller. Oppkjøp av egne aksjer gjør naturligvis at etterspørselen etter aksjen går opp. Det kan sende prisen i været. Denne effekten er sikrere jo mindre likvid aksjen er. Økonomisk Rapport påviste i sommer hvordan noen selskaper totalt dominerte omsetningen av selskapsaksjen de dagene det handlet egne aksjer. Pan Fish var en dag oppe i 97 prosent av handelen. Rederiet Leif Høegh Co. var oppe i hundre prosent. Likevel kan den indirekte kursvirkningen være vel så effektiv. Den kommer når aktører i markedet ser at et selskap kjøper egne aksjer. Det kan de tolke som at kursen er lav, og at det vil være lønnsomt å investere i aksjen. Men dette er psykologidrevet. Avhengig av stemningen i markedet, kan det like godt bli tolket som at bedriften har problemer og prøver å gjøre kursen unaturlig høy. En slik oppfatning vil sende kursen nedover.

KJØPER MEST

Leif Høegh var oppe i 10 prosent i sommer. Selskapet skrev ned aksjekapitalen med 10 prosent, og er nå i ferd med å kjøpe seg opp igjen. Eget eierskap er i dag 5,2 prosent. En periode figurerte selskapet med en andel på 15 prosent i aksjeprotokollen, men det skyldtes ifølge finansdirektør Norman at selskapet glemte å melde fra til Verdipapirsentralen (VPS). Dette er rettet opp etter at Økonomisk Rapport påpekte forholdet. Børsen har fått korrekte meldinger i denne perioden. Pan Fish er det selskapet som i størst grad kjøper egne aksjer, men disse går ut i markedet igjen når de benyttes som betalingsmiddel for bedrifter selskapet kjøper opp. På den måten oppnår Pan Fish å bytte ut kortsiktige eiere (de som selger) med langsiktige eiere, nemlig de som selger bedriftene sine til Pan Fish, og som betaling står igjen som deleiere av Pan Fish. Selskapets konsernsjef, Arne Nore, mener at tilbakekjøpene er en av de viktigste forklaringene på selskapets høye avkastning de seneste årene. Det er også forklaringen på at foretaket har vært i stand til å vokse raskt uten å utvanne aksjonærene, og derved gi høy avkastning til aksjonærene.

Olav Thon Eiendom, Rieber & Søn og Petter Stordalens baby Home Invest er de selskaper som har kjøpt mest av seg selv. De ligger oppimot lovens grense, som er 10 prosent. I prinsippet kan tilbakekjøp være en evighetsmaskin helt til et selskap eier seg selv nesten fullt og helt. Etter hvert som selskapets egeneierskap når 10 prosent, kan de nedskrive aksjekapitalen tilsvarende, og starte med tilbakekjøp på ny risk. Og slik kan det fortsette.

MAKTKAMP

27 bedrifter eier mer enn tre prosent av seg selv. Selskaper kan ikke stemme for aksjer de eier i seg selv. Likevel gjenstår et uavklart mysterium som juseksperter ikke har kunnet gi svar på da vi henvendte oss til dem. Det gjelder den rollen selskapets tilbakekjøpte aksjer spiller på generalforsamlingen. Skal de regnes med når man avgjør hva som er 100 prosent av aksjene? Spørsmålet krever en utredning, er svaret vi har fått i Justisdepartementet og på Universitetet i Oslo.

En mulig effekt av å kjøpe egne aksjer kan være å endre eierbrøken, og utnytte det i en maktkamp på generalforsamlingen eller ved oppkjøp. Hvis en vennligsinnet eier ikke helt har klart å nå en strategisk grense, som for eksempel to tredjedeler av aksjekapitalen, kan selskapet ved å kjøpe opp egne aksjer endre eierbrøken, slik at de hvite ridderne vipper over på riktig side av eierskapsbrøken. Tilsvarende kan man i realiteten hindre at en oppkjøper kommer opp i over 90 prosent av aksjene ved selv å eie 10 prosent. Men det er altså ikke avklart hva som er 100 prosent, aksjene inklusive eller eksklusive selskapets egeneide.

Handler mest






































Disse bedriftene eier mest av seg selv:
Olav Thon Eiendom9,30 %
Rieber & Søn8,40 %
Home Invest8,00 %
Visma5,90 %
Raufoss5,80 %
Profdoc5,40 %
Polar Holding5,00 %
Adresseavisen5,00 %

Annonse
Annonse