Annonse

Bruk årsregnskapet!

Som rådgiver og støttespiller for en rekke gründere får vi stadig spørsmål om hvilke plikter og hvilket ansvar man har ved avleggelse av årsregnskap. Vi mener det er viktig å vite hvilke lover og regler, og hvilke fordeler et korrekt utarbeidet regnskap kan tilføre bedriften i den kommende vekstperioden. (Vi vil her ta utgangspunkt i små foretak).

Hvem har regnskapsplikt?

Regnskapsplikten er regulert i regnskapsloven § 1-2, og gjelder for alle aksjeselskaper uansett størrelse. I tillegg til aksjeselskaper, vil ansvarlige selskaper (DA, ANS) og enkeltpersonforetak over en viss størrelse komme inn under regnskapsplikten. Alle som har regnskapsplikt etter regnskapsloven har også bokføringsplikt etter bokføringsloven. Dette innbærer at regnskapet skal minimum være à jour hver fjerde måned (annenhver måned hvis selskapet er mva-pliktig). Bokføringspliktige med under 300 bilag kan velge å være à jour en gang i året.

Hva består årsregnskapet av?

Årsregnskapet består av resultatregnskapet, balansen, kontantstrømsoppstilling og noteopplysninger. Små foretak kan unnlate å utarbeide kontantstrømsoppstilling.

I tillegg til årsregnskapet, plikter selskapet og fremlegge en årsberetning hvor styret og den daglige ledelsen redegjør for selskapets finansielle situasjon, fremtidsutsikter (Fortsatt drift - forutsetningen), samt andre lovpålagte opplysninger, se regnskapsloven § 3-3.

Hva kan årsregnskapet benyttes til?

Årsregnskapet er selskapets kommunikasjon til omverdenen. Gjennom årsregnskapet og årsberetningen kan selskapet kommunisere den finansielle situasjon til eksterne parter. Spesielt årsberetningen er et godt verktøy for å beskrive virksomheten. Selv om loven spesifiserer et minimumskrav, er det her ikke noen begrensninger for hva selskapet kan oppgi av opplysninger. Med mindre dette innebærer å avsløre forretningsfortrinn, anbefaler vi alle oppstartsbedrifter å benytte denne muligheten for å synliggjøre bedriftens potensialer.

Gjennom kontinuerlig ajourhold kan et regnskap benyttes som styrings- og beslutningsverktøy. I de fleste bedrifter vil det være behov for å overvåke virksomhetens utvikling gjennom året for å kunne foreta de handlinger som er nødvendig for å ivareta en fornuftig formuesforvaltning i bedriften. Det må imidlertid legges til at det i mange tilfeller vil være behov for å skreddersy egne rapporter som er tilpasset virksomhetens art. Utgangspunktet for dette vil likevel være årsregnskapet.

Ved å benytte årsregnskapet i en nøkkeltallsanalyse, kan en enkelt foreta analyser av virksomheten for å oppnå ytterligere informasjon om den finansielle situasjonen. Eksempler er egenkapitalavkastning, likviditetsgrader, bruttofortjeneste mm.

Hvem er brukerne av årsregnskapet?

Årsregnskapet har mange brukere. Det kan ofte være den eneste måten en ekstern interessent tilegner seg informasjon om virksomheten. Dette understreker også viktigheten av å presentere ajourførte tall. Årsregnskapet blir f.eks. alltid etterspurt av banken ved låneopptak og vurdering av kredittrammer. Da er det viktig å kunne legge frem tall som synliggjør selskapets reelle verdiskapning og underliggende verdier på en troverdig måte. Det samme gjelder ovenfor kunder og leverandører. I forkant av et forretningsmessig samarbeid, kan det lønne seg å ta en titt på den andre parts offisielle regnskap for å få et innblikk i vedkommendes finansielle situasjon. Brukere av regnskapet er gjerne:

Hvem avlegger årsregnskapet?

Årsregnskapet skal avlegges av det øverste styrende organ. For selskap som har styre, skal årsregnskapet underskrives av samtlige styremedlemmer. Har den regnskapspliktige daglig leder, skal også daglig leder underskrive på årsregnskapet. For de regnskapspliktige som ikke har styre eller daglig leder, skal årsregnskapet underskrives av alle eierne. Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av virksomhetens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Årsregnskapet og årsberetningen skal legges fram for og godkjennes av generalforsamlingen innen 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Innsendelsesfrist elektronisk til Regnskapsregisteret i Brønnøysund er 31. august. På papir er siste frist 31. juli. Etter 31. august påløper forsinkelsesgebyr.

Annonse
Annonse