Annonse

Drømmen om frihetsskipet

Nei, den er ikke så nære som den virker. Den er bare så kjempestor. Lysrekken er 1300 meter lang og 105 meter høy. Knut Klosters luksusskip «The World of ResidenSea» blir bare en livbåt sammenlignet med denne 25 etasjers giganten. Denne science fiction-scenen kan snart bli virkelighet. Tidenes nest største byggverk. Bare den kinesiske mur er større.
Om tre måneder setter den amerikanske forretningsmannen og skipsingeniøren Norman L. Nixon i gang byggingen av sin drøm. Det skal bli en flytende by på kontinuerlig jordomseiling. To år per runde. Seilingen er planlagt etter årstidene, så skipets 65.000 beboere og 20.000 besøkende slipper å tenke på dårlig vær. Uansett hevder rederiet at orkan ikke er noe problem. 30 meters bølger rikker ikke fartøyet mer enn to - tre centimeter. Annenhver høst er den innom våre farvann, men den vil aldri stjele glansen fra Oslo Rådhus. Så nær kommer den ikke. «Skipet» er for stort for enhver havn.
FINNE SEG SELV
Om bord må nordmenn, arabere og amerikanere tilpasse seg hverandre i livsstil og måte å drive business på. Alle språk surrer i luften mellom kunstige fosser og fjell. Sjetonger plasseres på grønne filtduker mens eksotiske fisker vifter med halefinnene i akvariene. Kortstokker sprettes. Noen korser seg og ber til Gud. Andre vender seg mot Mekka. To varme kropper møter hverandre i løyndom. Tenk om det blir oppdaget! Et nytt samfunn må finne seg selv. Trikken kimer, og båten bør ikke kunne synke. Usynkelige skip har sunket før. For et styr det blir hvis alle må til livbåtene! Terrorister frykter de ikke. En garde på 2000 personer sørger for sikkerheten.
Skipet er ikke noen hurtigseiler. Til gjengjeld har det flyplass om bord, og 10 moloer for ferger, forsyningsskip og lystyachter. Nixon er glad på Klosters vegne.
- Det er flott at den norske rederen får til drømmen sin. Det gir også vårt prosjekt troverdighet, sier han.
UTOPIA
Hans eget utopia er så nært at han er sikker på å nå det. Pengene tar han fremdeles fra sitt firmas bankkonto. Men eksterne investorer skal inn etter hvert som byggingen skrider frem. De første dollarene kommer om noen måneder. Arabiske pengefolk var blant de første som meldte sin interesse.
- Jeg har flere investorer enn jeg har behov for. Det som gjenstår, er å bli enige om vilkårene, sier Nixon til Økonomisk Rapport.
Han drøyer bevisst med å ta inn eksterne investorer før byggingen er kommet så langt at det ikke lenger går an å omdefinere prosjektet så mye at det ødelegger hans visjoner. Kjøpere av enhetene om bord skal ikke betale før de kan flytte inn. Unntaket er noen enheter som selges med rabatt.
Modell av den flytende byen vises for første gang på messen i Dubai World Trade Center 2.-5. april. Nixon ser på seg selv som en eiendomsutvikler som selger land til folk. Hensikten er ikke å bygge et skip, mens å skape en ny livsstil, står det på selskapets hjemmeside, www.freedomship.com.
NY LIVSSTIL
Der opplyses det at personene bak prosjektet er ingeniører, forretningsmenn, akademikere, advokater og ulike eksperter som har gått sammen om å lage et nytt og hittil ukjent produkt der målet er en ny og spennende livsstil for initiativtakerne og andre interesserte. De ser på byggverket som en enestående spydspiss for samhandling mellom alle nasjoner og raser på jorden, et samfunn der arbeide og fritid går hånd i hånd. Likevel blir ikke alt som Nixon trodde da han satte i gang. Han så for seg en flytende by bebodd av pensjonister og familier. Men responsen viser at det blir en forretningsby, en flytende kombinasjon av et av verdens største shoppingsentre og næringspark.
- Folk vil ha næringsvirksomhet om bord. Det er særlig bedrifter med internasjonal virksomhet som har meldt sin interesse, sier Nixon.
Trekkplasteret er at de kan gjøre forretninger i ulike land hver uke. Nixon forteller at mange bedrifter vil ha med produkter om bord, og ta med seg gjester fra de land skipet besøker for å vise produktene. Lagerkapasiteten er stor, så fartøyet blir også en transportør av industrivarer. Også de fleste privatpersoner som har meldt sin interesse, sier at de ønsker å etablere næringsvirksomhet om bord. Tenk på alt en by på størrelse med Drammen trenger av offentlig og privat tjenesteyting, og du ser behovet for næringsvirksomhet. Skipet vil også ha sitt eget sykehus med avanserte kirurgiske og medisinske tjenester. Det er ikke første gang Nixon har påtatt seg å bygge en by opp fra grunnen av. Han fikk i oppdrag å bygge et mini-Hongkong på Bahamas, men øyriket fikk ny politisk ledelse før han kom i gang.
SKATT
Nixon forteller at han vil gå i gang med å forhandle med potensielle flaggstater når byggingen har startet.
- Vi vil foretrekke land med større troverdighet enn de vanlige bekvemmelighetsflaggene cruiseskip seiler under, sier han.
Han understreker at skatteregimet vil være viktig. Hans mål er å forhandle seg frem til avtale med et land der rederiet betaler et fast årlig beløp for all virksomhet om bord, inklusive personskatt. Forutsetningen er at ingen andre nasjonalstater skal kunne komme og skattlegge Freedoms innbyggere. Tankene går til små, selvstendige fyrstedømmer, som vi har noen av i Europa. Salget om bord er taxfritt. Men de som ser for seg et skatteparadis, kan nok finne bedre steder på land, heter det på hjemmesiden.
Tre år før ferdigstillelse har det meldt seg interesserte kjøpere tilsvarende 15 prosent av leilighetene og forretningsarealet. Den flytende byen skal romme 4000 firmaer. 15.000 av byens beboere skal jobbe med tjenester og produkter til fartøyets beboere. I alt har båten plass til 90.000 personer. Kjæledyr er ikke tillatt.
Nixon forteller at 3000 enheter allerede er reservert. Det tilsvarer 15 prosent av kapasiteten. 3.000-4000 personer har meldt seg i håp om å få jobb om bord, men ingen kommer til å bli ansatt før om to år. Om tre år skal skipet være operasjonelt, selv om det går ytterligere seks måneder før interiøret er på plass.
Prosjektets norske kontaktperson, Per Høst, opplyser at rundt 50 nordmenn har meldt sin interesse. Høst sier at han synes det har vært for tidlig å markedsføre skipet. 57-åringen kan selv tenke seg å skaffe seg en leilighet om bord. Han er jurist av utdanning, og har en fortid som eiendomsmegler. Høst regner med at det er mulig å selge 20-50 leiligheter til nordmenn.
KRITIKK
Designet av Freedom Ship har vært diskutert i tidsskrifter og bransjeblader, og det har vært mye kritikk for en uprøvd konstruksjon som skal frakte så mange mennesker. Nixon avfeier kritikken, og hevder at de vet hva de gjør. Det er fremdeles ikke avklart hvilke klassifikasjonsselskap som skal gi fartøyet nødvendige sertifikater. Også den avgjørelsen må Nixon snart ta. Han sier at det finnes 15 ulike standarder verden rundt, og at regelverkene dessuten ikke er fullstendige nok til å dekke et så spesielt fartøy som dette. De vil derfor bruke mye tid på å arbeide frem hensiktsmessige regler.
Trujillo i Honduras er ifølge Nixon valgt som byggested fordi landet har en stor, naturlig havn, beskyttet fra vind og bølger og med svært liten båttrafikk. Slike steder er det få av i verden. Tidligere er prisen på arbeidskraft trukket frem som viktig i valg av byggested. Flere norske leverandører har tilbudt sine produkter.
- Når byggefasen starter, vil vi for alvor begynne å se på leverandørene, sier Nixon.
Annonse
Annonse