Fenomenet Økonomisk Rapport

Første månedsutgave.

Den utgaven av Økonomisk Rapport du leser nå, er nummer 5 i år, men den første månedsutgaven. Fra nå av er Økonomisk Rapport et månedsmagasin.

Bladet skal konsentrere seg om de viktige sakene. På en skala over raske medier, er internettmediene raskest, mens magasinene ligger i den andre enden. Aviser og etermedier ligger i midten. Støynivået er høyest og uvesentlighetene flest i de raskeste mediene. I et månedsperspektiv kan vi filtrere vekk dilldallet og konsentrere oss om det som virkelig betyr noe for leserne våre - for næringslivet.

Ny journalistikk.

Økonomisk Rapport har sine røtter i Handelshøyskolen BI. Det startet som en beskjeden stensil på Bedriftsøkonomisk Institutt i 1961. Senere ble dette utviklet til et blad under navnet Bedriftsøkonomisk Informasjon. For drøye 33 år siden fikk det det navnet det har i dag. Og journalistikken ble kraftig lagt om. På det tidspunktet rådet Aftenposten, Norges Handels- og Sjøfartstidende og Farmand (som har gått inn) grunnen i næringslivsjournalistikken. Men det viste seg snart at den nye journalistikken til Økonomisk Rapport slo an. Det fastslår Maktutredningen. De etablerte mediene hadde knapt noe som het undersøkende journalistikk overfor næringslivet. Veien lå åpen for ny journalistikk. Makt­utrederne skriver at Økonomisk Rapport sammen med Kapital behandlet det økonomiske feltets bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner på en ny journalistisk måte. Vår stil og journalistiske oppdrag falt sammen med fremveksten av den nye klassen av høyt utdannede økonomer og bedriftsledere fra de private høyskolene, og Økonomisk Rapport hadde et tydeligere faglig fokus på bedriftsøkonomisk ledelse, markedsføring og management enn Kapital.

Denne forskjellen er fremdeles til stede. Faksimilene av forsidene til siste utgave av Bedriftsøkonomisk Informasjon og første utgave av Økonomisk Rapport illustrerer godt spranget i utvikling, både i form og innhold.

Trender og fenomener.

Månedsmagasinet Økonomisk Rapport skal være best i landet på trender og fenomener, ikke luftige fremtidsvyer fra ulike syn­sere, men solid journalistikk som viser hvor det bærer hen. Dagens utgave viser hva vi mener. Reportasjen om finansnæringens utvikling peker fremover, og viser hvilke krav som gjelder. Reportasjen om Yaras kamp viser hvilken betydning kommende bestemmelser i EU får for norske bedrifter - i dette tilfellet Yara.

Nettopp hva hendelser, vedtak og lovendringer betyr for norske bedrifter vil være prioritert stoff, sammen med presentasjon av trender og fenomener. Men stoffet skal fortsatt presenteres på en frisk måte, og være godt fortalt. Journalistikken skal være langt fra ærbødig, den skal i pakt med våre tradisjoner være kritisk, men med mer vekt på det viktige enn på det sensasjonelle.

Tilbakeblikk.

Å bla gjennom gamle utgaver av Økonomisk Rapport viser at verden forandrer seg, men noen problemer er tidløse. I den første utgaven etter navneendringen til Økonomisk Rapport uffes det over skattene, og oljen er i fokus, men noe har forandret seg. «Vi ledere for norske oljeselskaper tør ikke åpent si hva vi mener om norsk oljepolitikk. Vi tør ikke bite hånden som skal gi oss mat,» uttaler «en fremtredende leder i et norsk oljeselskap».

Lønnsoppgjøret er tema, og det spørres om «De er arbeidsnarkoman eller om De bare arbeider hardt». Det bemerkes i artikkelen at «vi selvsagt finner arbeidsnarkomane også blant kvinner», selv om menn er mer opptatt av sitt arbeid enn kvinner. «Men det finnes kvinner som gjør sine menns liv til et helvete ved ikke å være i stand til å slappe av. Hun kan for eksempel alltid tømme askebegeret i det samme øyeblikk som det kommer aske i det. Hun kan 'skape' arbeid ved konstant å irettesette sine barn.» Ellers fastslås det at arbeidsnarkomane stort sett finnes blant ledere og høyt kvalifisert arbeidskraft. De arbeider hardt for å øke sin selvrespekt og lider hvis de ikke kan arbeide. Reiselivsnæringen klager over svikt i turisttilstrømning og firmaet Antarktex 10-dobler aksjekapitalen. Selskapet håpet å finne olje, gass og andre naturressurser i Antarktis.

Et av kjennetegnene for denne nye journalistikken som Økonomisk Rapport målbar, var at ærbødigheten overfor makten var borte, og bladet fremelsket kontroversielle utspill, som da daværende nestformann i Norges Banks direksjon, Hermod Skånland, i 1980 mente over hele forsiden at LO-forbundene burde underlegges statlig kontroll.

Forsider som Toppenes frynseorgie, Anholdt og siktet, 1.000.000 kr. i smøring pr. OL-dag, Spionasje mot norsk rederi, Milliard-svindelen, 600 rundlurt og Kodenavn Moby Dick var typisk for bladet. Vi skal fortsette å avdekke uheldige utvekster i det økonomiske liv, men det vi avdekker skal være viktig, og vanligvis tilfredsstille mer enn skadefryden.

Det skal lønne seg å lese bladet, på grunn av våre fagartikler, analyser, intervjuer, reportasjer og avdekking av kritikkverdige forhold som berører næringslivet. Snart 46 års erfaring gir trygghet, men magasinet er slett ikke satt i en slik alder. Vi er i ferd med å finne rollefordelingen mellom papirutgaven og internettutgaven vår, orapp.no, men det betyr ikke at vi stopper der. Månedsmagasinet og det dagsaktuelle internettmediet skal videreutvikles.