Annonse
138434409_39993.jpg
Ettertraktet: Vesker fra det franske desigerhuset Lous Vuitton er en av de mest poplære varene på markedet for piratkopier. Selv har de estimert at 1 av 100 eide vesker er ekte.

Internetthandel til besvær?

Uten forhåndsundersøkelser risikerer man i mange tilfeller å gjøre seg skyldig i krenkelse av andres immaterielle rettigheter, hvilket kan påføre en store kostnader.

Immaterielle rettigheter - ofte kalt IPR («intellectual property rights») - er beskyttede rettigheter til blant annet varemerke, design, patent og opphavsrettigheter. Opphavsrett (copyright) registreres ikke, mens varemerke, design og patent beskyttes ved registrering gjennom nasjonale, regionale og internasjonale registreringssystemer.

I mange tilfeller kan varemerke og design også være beskyttet uten registrering, på grunnlag av markedsføringsrettslige forbud mot etterligning av andres produkter og regler om god forretningsskikk. Et kjennetegn kan også være beskyttet som følge av inn­arbeidelse i markedet. Det er altså store sjanser for at et populært produkt nyter bred beskyttelse.

Viktige spørsmål å stille

Eieren av en beskyttet rettighet har en enerett til å bruke den, og uten avtale eller annen godkjennelse fra eieren, kan man ikke importere, markedsføre og selge et beskyttet produkt som ikke i første omgang er satt i omsetning av rettighetshaveren selv. Urettmessig bruk kan utløse erstatningsansvar, og ulovlige produkter vil bli inndratt og destruert. Produktene kan bli stanset allerede av tollvesenet ved innførsel til Norge. Derfor bør man undersøke hvorvidt det produktet man ønsker å importere for salg, er beskyttet.

Mange produkter i Norge stammer fra Asia - i stort omfang fra Kina. Og svært mange av dem er bestilt og kjøpt via nettsteder som e-bay.com, madeinchina.com, alibaba.com, chinesewholesaler.com, hktdc.com, for bare å nevne noen. Denne handelsformen har sine positive og negative sider - blant de negative er at man her har et sammensurium av all verdens produkter fra vidt forskjellige seriøse og useriøse aktører. Man vil ofte ha problemer med å finne ut hvor produktene egentlig stammer fra, og bør derfor alltid vurdere dette:

Kan produktene være beskyttet på noen måte? Og i så fall - er produktene ekte, eller er de ulovlige kopier?

Dersom produktene ikke er identiske med noe som er beskyttet - kan de være en etterligning som ligger for tett opp til noe som er beskyttet?

50 prosent er pirater

Piratkopier er det under enhver omstendighet ulovlig å importere og selge i Norge. Ved svært gode tilbud på såkalte merkevarer fra andre enn merkeinnehaveren, er det grunn til å undersøke varenes opprinnelse nærmere. Det er sjelden slik at en produsent lar andre selge hans varer på nettet til halvparten av den prisen de koster i vanlige butikker. Internasjonale organer som bekjemper piratkopiering, som Interpol og FN, regner med at over 50 prosent av produktene som tilbys på åpne salgsplasser på internett, er piratkopierte.

I en tid der så å si alt som selger bra piratkopieres, bør man være observant; flydeler, bildeler, biler (!), klær, vesker, skokrem, tannkrem, spedbarnsmat, mobiltelefoner, leketøy, legemidler, kosmetikk, musikk, film er noen eksempler blant mange områder piratindustrien er aktiv på, og mange av disse produktene ender i Norge.

I grenseland

Produkter som ligger «i grenseland», som er etterligninger som de fleste kanskje ikke tenker på som piratkopier, men som varemerkemessig, designmessig eller teknisk ligger svært nært den beskyttede varianten, kan skape hodebry. En kinesisk produsent lager for eksempel en mobiltelefon som markedsføres og selges under eget varemerke. Men dennes utseende - dens design - kan være svært likt en telefon som er designbeskyttet i Norge. Videre kan den inneholde en teknisk løsning som er patentbeskyttet i Norge. Innførsel og salg av mobiltelefonen vil derfor være et rettighetsinngrep på flere områder, selv om mange nok vil gå ut fra at produktet ikke er ulovlig fordi «det heter noe annet», og derfor ikke tenker på det tekniske og designmessige ved den.

Registre

Så langt det er mulig, bør man skaffe seg oversikt over konkurrerende produkter i det norske markedet - hvor lett dette er, vil selvsagt avhenge av hvilken bransje man er i. Patentstyrets registre over registrerte varemerker, design og patenter gir oversikt over hva et selskap eller en person har registrert i Norge, og avanserte søk vil gi svar på hvilke løsninger og design som er registrert på gitte områder. Det vil ofte være behov for profesjonell juridisk eller teknisk bistand for å vurdere det nye produktet opp mot det som er beskyttet, og en prosess med forhåndsundersøkelser kan virke ressurskrevende både økonomisk og tidsmessig. Men en sak vedrørende innførsel og salg av rettighetskrenkende produkter involverer raskt større kostnader enn hva det ville gjort å søke råd på forhånd.

Eksperter fra Oslo Patentkontor skriver om hvordan du kan sikre bedriftens immatrielle verdier. Send spørsmål om patent, design- og varemerkebeskyttelse til kej@oslopatent.no

Annonse
Annonse