Klimabomber på hvert nes

Langs hele kysten er det bedrifter som pøser giftene ut i luften og opp i atmosfæren. Til gjengjeld strømmer produkter ut på eksportmarkedet og valuta inn på bankkontiene.

Økonomisk Rapport har kartlagt fastlandsindustriens utslipp av den viktigste klimagassen, CO2. Gassen bryter ned beskyttelsen i atmosfæren og gjør livet på jorden farligere. For første gang kan du skaffe deg oversikt over hvor fastlandets usynlige klimabomber ligger. Tallene er hentet fra bedriftenes egne rapporter til myndighetene.

Den politiske debatten gir inntrykk av at det bare er oljeplattformer og kommende gasskraftverk som spyr ut CO2. Det krangles høylytt om det er mulig å produsere CO2-frie gasskraftverk eller ikke. Kontinentalsokkelen står for 30 prosent av utslippene, mens 12 prosent kommer fra skips- og lufttrafikk. Resten pøses ut fra land. Omtrent 9 millioner tonn spres årlig fra eksosrør på gummihjul, mens 14 millioner tonn kommer fra industrien. FNs miljøprogram har nettopp lagt frem en rapport om globale trender og virkningen for næringsliv.

Her settes på nytt evnen til miljøvennlig produksjon i fokus.

I Norge lever industrieierne stort på sine klimabomber med myndighetenes velsignelse.

VERSTINGER

Porsgrunn er den største klimabomben. Over to millioner tonn usynlig CO2 slippes årlig ut fra denne byen, noen få kilometer innenfor populære bade- og hytteområder.

Den største forurenseren i småbyen er Hydro. Rundt 2 millioner tonn CO2 slapp Hydro-fabrikkene ut i 2001. Nabokommunen til Porsgrunn heter Bamble. Der ligger Noretyl, Hydro Polymers og Borealis. De er ansvarlige for mesteparten av de 576.000 tonnene som strømmer ut fra kommunen og opp i atmosfæren. Det de to nabokommunene slipper ut av CO2 tilsvarer mer enn halvparten av det landets personbiler, busser og tunge kjøretøy pøser ut. I tillegg kommer annen CO2- utslipp fra regionens egen trafikk, andre bedrifter og husholdninger.

En annen CO2-bombe ligger utenfor Bergen. Skjærgårdsidyll hindrer ikke at 1,57 millioner tonn gass spys ut fra kystkommunen Lindås. Bergens utslipp er småtterier sammenlignet med nabokommunen. Kanskje ikke så overraskende når man vet at Statoil Mongstad ligger her. En «mong» kan stå for mer enn størrelsen på en økonomisk skandale.

MANGE KLIMABOMBER

På plassen bak Lindås kommer Oslo, med alle sine køer og skandaløse samferdselspolitikk. Kollektivtransporten i hovedstaden er kriseridd. I motsetning til det som er vanlig for kommuner som slipper ut drivgasser i stort omfang, er det ikke industrien, men veitrafikken som er verst i Oslo. Det har byen felles med Ullensaker, som er den kommunen som har hatt størst prosentuell økning i CO2-utslippene gjennom 90-årene. Industrien i Oslo slipper ut marginalt mer enn husholdningene.

Selv om hovedstadens befolkning støtt og stadig må lese om forurensninger langt over det helsefarlige, havner Oslo med sine mange innbyggere, tusenvis av bedrifter og lange bilkøer godt ned på statistikken over utslipp av CO2 per innbygger.

Det er mange flere klimabomber. Hvis vi starter der den norske delen av kyststripen ender, ved svenskegrensen i Østfold, og beveger oss nordover, møter vi det første konsentrerte CO2-utslippet i kjempeformat noen kilometer fra grensen, i Sarpsborg. Der ligger prosessbedrifter på rad og rekke. Globe Norge, Hafslund Metall slipper ut mest, fulgt av Borregaard Industrier. Moss og Fredrikstad ligger også høyt oppe på listen over CO2-utslippere, men huser ikke enkeltstående gigantforurensere. Fra Sarpsborg, og tvers over fjorden, til sommeridyllen Tønsberg ligger et landmerke for båtfolk i Oslofjorden. Det er Essos raffineri på Slagentangen. Båtfolket ser ikke drivhusgassen, for den er usynlig. Og den strømmer ut i store mengder. Trekanten Østfold - Oslo - Tønsberg er usunn for klimaet. Det usunne følger kyststripen videre nedover.

SØRLANDSIDYLL

Ferieidyllen som strekker seg nedover fra Tønsberg langs den sørlandske kyststripe og ender opp i drivhusbomben Kristiansand.

Dette er den byen i Norge som har hatt størst økning av CO2-utslipp. Utslippet av CO2 fra Kristiansand økte med 39 prosent i 90-årene. Og mer kan det bli. Mye avhenger av Elkem, Fiskaa Silicon, som i byen slipper ut mest av den farlige klimagassen.

Plan- og miljøsjef Øystein Holvik i Kristiansand sier at Elkem vurderer å legge ned ett eller flere av sine verk. Han håper det ikke blir ferrosilisiumverket i Kristiansand. For da ryker arbeidsplasser.

Når Elkem Fiskaa går godt, lider atmosfæren. Når Elkem innskrenker, lider industriarbeidsplasser. Kristiansand får ros av Statens forurensningstilsyn (SFT) for sitt miljøarbeid. Men tilsynet minner om at én kommune til tross for mye strev blir hjelpeløs i forhold til gigantutslipp fra industri. Vennesla er nabokommunen til Kristiansand, og var gjennom 90-årene en av landets største utslippskommuner av CO2. Kanskje kan skøytelegenden Kees Verkerk og søsteren til kringkastingssjef John G. Bernander glede seg over at krise på Hunsfoss Fabrikker har gjort Vennesla til en mer miljøvennlig kommune. De to driver en campingplass omgitt av disse utslippene, og de er for sikkerhets skyld nærmeste nabo til Flesland flyplass. Hunsfoss kuttet kraftig ned på utslippene gjennom 2000.

NORGES ANSIKT

Elkem på Lista sørger for at Norges sørligste del bidrar til drivhuseffekten. Økonomisk Rapports lesere kåret for to år siden vestlandsfjordene til Norges ansikt utad. Her kan turistene se Hardanger i hvit fruktblomstring eller myse mot solen i en dyp og knallblå Sognefjord med ville fjell kledd i brunt og grønt. Den stupbratte Geirangerfjorden gir naturdramatikk med fjellgrå stup ned i grønt hav. Lite aner de som fryder seg over skuet at landsdelen er stappfull av industrianlegg som knuser natur til nødvendige metaller og kjemiske råvarer. Fosser er lagt i rør for å gi kraft til å tyne stoffer ut av norske og importerte mineraler.

I gamle dager sugde synlig forurensning livet ut av mange arbeidere. Nå truer den usynlige CO2-en oss alle. Vestlandsutslippene starter med Statoils anlegg på Kårstø i Rogaland (Tysvær) noen kystmil nordvest for sørlandskysten. Så går det slag i slag til Møre og Romsdal stanger mot et trønderfylke like innenfor landets største konsentrasjon av oppdrettsfisk. Der ligger Aure, kommunen som elsker tanken på gasskraftverk på Tjeldbergodden, selv om det er Kollsnes og Kårstø Naturkraft har blinket ut. I dag er Statoil til stede på Tjeldbergodden med metanolfabrikk og kraftige CO2-utslipp. Oversikten nedenfor viser de største utslipperne. Trøndelag har også sine klimabomber. Orkdal er mer enn Thamshavnsbane. Kommunen er en klimabombe som tikker den dag i dag.

Videre nordover har Rana kommune spesialisert seg på bedrifter som ikke er bra for klimaet. En av de største konsentrasjonene av utslipp ligger litt nord fra Rana, i Tysfjord. Her oppe i ørneland knuser Norcem stein til cement, mens havørnen intetanende flyr gjennom oppstrømmen av usynlig CO2 på jakt etter fisk.

DRAMATISK

Nettopp fisken har grunn til å se mørkt på fremtiden. Ikke på grunn av ørnen, men fordi drivhuseffekten vil merkes best der de viktigste klekkeriene for fisk og annet liv i havet ligger. Det er oppover mot Antarktis, i nærheten av permanent is. Det hevder seksjonsleder Audun Rosland i Statens forurensningstilsyn. I nord er også det rikeste fisket. Rosland peker på at temperaturen det siste tiåret er det høyeste verden har opplevd på 400.000 år.

- Utviklingen er dramatisk. Ingen vet sikkert hva følgende blir, sier Rosland.

Han hevder at man allerede kan merke store forandringer på Finnmarksvidda. Rosland har fått meldinger om at bjørkeskogen brer seg på vidda. Det vil få store konsekvenser for livet der, og for reindriften.

Den nordligste store konsentrasjonen av drivgassutslipp står Finnfjord Smelteverk i Troms for. Bedriften slapp ut formidable 311.000 tonn CO2 i 2000. Smelteverkene, sementprodusentene, oljeraffineriene og kjemisk industri er de bransjer som pøser ut mest CO2. Disse bransjene er også blant de største sankerne av valutainntekter for kongeriket. Men det kan bli slik at det industriherrene tar inn av inntekter, taper matprodusentene flerfoldig siden de «norske» fiskeslagene er mest sårbar for drivhuseffekt.

Paradoksalt nok forstyrrer også en del av fiskeindustrien atmosfæren. Fiskerikommunen Vågsøy var sammen med Vennesla og Ullensaker den kommunen som økte utslippene av klimagasser mest i 90-årene. 138 prosent økte utslippene fra 1990 til 2000. Det skyldes Måløy Sildoljefabrikk, som bruker mye fossilt brensel for å lage fiskeproduktene sine. Utslippene fra fabrikken endte på over 32.000 tonn i 2001. Det var et bra år for sildoljebransjen.

BLIR VERRE

Atmosfæren har nå de høyeste CO2-konsentrasjoner på 160.000 år ifølge SFT. Norges klimapoliti mener at bare en full omlegging av verdens energibruk, en drastisk reduksjon i industrilandenes utslipp og en bremsing av veksten i utviklingslandenes utslipp kan hindre ødeleggende klimaendringer i løpet av 100 år. To tredjedeler av klimagassene er CO2. Resten er metan, lystgass og fluorforbindelser. Fordi forurensningen er farlig for livet på jorden, har Norge og verdenssamfunnet inngått Kyoto-avtalen. Der har de forpliktet seg til at utslippene i perioden 2008 – 2012 ikke skal være mer enn 1 prosent over nivået i 1990.

Gassutslippene skulle gått ned. De øker over hele landet. Det viser beregninger Økonomisk Rapport har gjort på grunnlag av statistikk fra Statens forurensningstilsyn og Statistisk sentralbyrå. Bare finnmarkingene har fått til en reduksjon, på grunn av industrinedbyggingen der. I perioden 1990 – 2000 økte industriens utslipp med 31,7 prosent.