Næringsliv

Matkampen hardner til

Norske matvarebutikker sies å ha det dyreste og dårligste tilbudet i Europa. Onsdag skal Matkjedeutvalget forklare hvorfor det er blitt slik og hva som bør gjøres for å bøte på det.

Publisert Sist oppdatert

I flere uker før Matkjedeutvalget legger fram sin utredning, har det strømmet på med lekkasjer.

– Jeg er nokså oppgitt over alle disse lekkasjene. De er selektert og styrt med den hensikt å forsvare enkeltinteresser, sier Einar Steensnæs, som leder utvalget, til E24.

Flere medier mener å vite hva utvalget vil foreslå:

* En lov for etikk og god handelsskikk som regulerer forholdet mellom leverandør og kjede. Det skal bli økte krav til åpenhet.

* En ombudsmann for dagligvarehandelen.

* Det skal også være aktuelt å opprette en prisportal der kundene kan sammenligne priser og få vite hvilke butikk som har best tilbud i sitt nærområde.

– Intern splid

Det skal ha vært splid internt i utvalget og minst ett av medlemmene skal ha tatt dissens, ifølge lekkasjene. Direktør Thomas Angell i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ville ikke stille seg bak de sentrale forslagene, ifølge Dagens Næringsliv.

Utvalget har hatt en rekke forslag oppe til diskusjon. Et mindretall skal ha ønsket å sette ned foten for såkalt franchisedrift, som Remas suksess er tuftet på. De skal også ha sett på et mulig forbud mot å selge varer med tap – slik vi nylig har sett gjennom kjedenes bleie- og ribbekriger.

Forbud mot kryssubsidiering ved kjedenes egne merkevarer og mulighet til å tvangsoppløse selskaper skal også ha blitt vurdert. Et mindretall skal også ha ønsket å innføre eierskapsbegrensninger, slik man har i mediebransjen, skriver Nationen.

– Verdiløs rapport

Allerede før utredningen «Mat, makt og avmakt» legges fram, har en rekke av aktørene gitt uttrykk for sin mening. Tollsatsene, bøndene, landbrukspolitikken, grossistene og matvarekjedene har etter tur blitt utpekt som årsaken til høye priser og dårlig utvalg.

I et leserinnlegg i Aftenposten skrev Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan at Senterpartiets politikk er den viktigste grunnen til at norsk mat er for dyr. Han mener landbrukssamvirket pluss tollsatser og importvern bidrar til å holde prisene oppe.

Administrerende direktør i Coop Norge, Ola H. Strand har i Dagens Næringsliv stemplet utredningen som verdiløs og «knapt nok verdt papiret den er skrevet på».

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet erklærte i NRK at dagligvarekjedene har skylden.

– Realiteten er at vi har fire kjeder som styrer hele det norske dagligvaremarkedet. Vi vet at det er høye bonuser og marginer og dårlig vareutvalg og høye priser, sa Flesland.

De fire store

Norge skiller seg ut i europeisk sammenheng ved den sterke maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen. Fire kjeder dominerer totalt, med kontroll av 99 prosent av omsetningen. I tillegg er kjedene tungt inne på leverandørsiden. Et eksempel er Bama, som eies av NorgesGruppen og Reitan.

Det er bakgrunnen for at Matkjedeutvalget ble nedsatt i februar i fjor.

– Det økte eierskapet og innflytelsen fra handelen over andre ledd i matvarekjeden er en utvikling som myndighetene til nå ikke har gått grundig inn i. Vi ønsker å få belyst konsekvensene av dette for både forbruk og matproduksjon, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) den gang.

Utvalgets funn skal også brukes som grunnlag for den nye landbruks- og matmeldingen som er ventet i løpet av året. (©NTB)

Powered by Labrador CMS