Annonse

Nordmenns optimisme vokser videre

Målingen ble tatt før budsjettenigheten i Stortinget. Det er derfor ikke den nye samarbeidsånden blant de folkevalgte som har fått folk til å se lysere på det økonomiske livet.

Det sesongjusterte tallet for forventningsindikatoren har steget fra -1,2 i mai, via 19,3 i august, til 23,9 i november. Tallene kommer vi frem til ved å ta andelen som tror på bedre tider og trekke fra andelen som tror på dårligere tider. Det er altså langt flere optimister enn pessimister, men det er fremdeles flere som forventer bedring i egen økonomi enn i landets finansielle situasjon.

OPTIMISTISK MØNSTER

- Optimismen har satt seg, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen.

De yngste er mest optimistiske. Hyttnes peker på at de er i gjeldsposisjon og derfor har merket rentefallet godt på privatøkonomien. Folk er også optimistiske når det gjelder landets økonomi i fremtiden, men det er dette elementet hvor forventningene er lavest. Hyttnes tror elendighetsbeskrivelsen i forkant av vedtaket om statsbudsjett for neste år har en del av skylden for at optimismen er dempet på dette punktet.

- Det er likevel en utbredt oppfatning at ting går bedre, sier han.

Han minner om at lavere kroneverdi og mindre lønnsvekst i konkurranseutsatt sektor har gitt næringslivet bedre rammevilkår. Det kommer heller ikke lenger ensidig negative meldinger i media når det gjelder økonomien, og det er ifølge Hyttnes med på å få blodet til å flyte lettere i norske årer.

Forventningsmålingens tall føyer seg inn i en rekke positive indikasjoner fra ulike miljøer. Det siste oppløftende signalet fikk vi fra Kredittilsynets sjef, Bjørn Skogstad Aamo, i slutten av denne måneden. Mannen som er dømt til alltid å være bekymret på bankenes vegne gikk offentlig ut med tro på at bankene er over det verste når det gjelder tap, selv om de tapte mer i årets ni første måneder enn i tilsvarende periode i 2002. Før det fikk Handelens- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) stort oppslag i Dagsrevyen for sitt budskap om at julehandelen kom til å gå i været. Det spådde de for så vidt i fjor også, men tok feil den gangen, men nå er bredden i optimismen mye større. På Aksjonærforeningens «StorAksjekveld» i midten av november sto den ene økonomen etter den andre frem med lyse forventninger til den nærmeste fremtid. Aksjemarkedet skulle oppover, mente de. Før dette har Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer og NHO og fastslått en positiv trend for industri og næringsliv. November var også måneden da eksporttallene så smått begynte å røre seg i riktig retning. Et fall på 10 prosent i kronekursen begynner å gjøre sin virkning på utenlandshandelen.

GLOBAL VEKST

Sjeføkonom Tormod Andreassen i Sparebank1 Gruppen mener at bunnen i verdensøkonomien ble passert i andre kvartal. Norge er en del av verden, og vår utvikling er avhengig av det som skjer ellers på kloden. Andreassen fastslår at det internasjonale oppsvinget har økt i styrke i løpet av tredje kvartal. Asia og USA har hatt sterkest fremgang, men også i Europa er det tegn til løft i aktiviteten. Sjeføkonomen poengterer at den globale veksten i tredje kvartal har vært den sterkeste siden nedgangen startet i 2000. Og veksten blir bredere fundert fordi også realinvesteringene er på vei opp. Andreassen er en av landets mest erfarne samfunnsøkonomer med fartstid også fra finansmarkedet. Han har tidligere vært sjeføkonom i Nordea (daværende Kreditkassen) og sjef for meglerhuset Alfred Bergs norske virksomhet.

- USA har vært driveren i internasjonal økonomi. Over halvparten av den globale veksten skyldes etterspørsel fra USA, sier Andreassen.

Amerikansk økonomi har tilbakelagt et meget sterkt tredje kvartal, med en produksjonsvekst på hele 7,2 prosent (årlig rate). Både realinvesteringer, privat konsum og eksport viste sterk fremgang, spesielt er veksten i realinvesteringer på 11,1 prosent viktig med hensyn til utsiktene videre.

Andreassen mener det er gode utsikter for vesten resten av dette året og til neste år. Han har lenge holdt fast ved at «innkjøpssjefenes indeks» (ISM) i USA er en av de absolutt viktigste indikatorene for den økonomiske utviklingen. Den reflekterer ikke bare forventninger og holdninger, men konkret adferd målt blant annet gjennom ordreinngang, leveransesituasjon og lagerhold. Indeksen viser stigende optimisme i det amerikanske næringslivet.

- USA vil fortsatt være et lokomotiv i verdensøkonomien, sier Andreassen.

Han tilføyer at USA likevel betyr noe mindre enn før. Det er blitt mange poler i verdensøkonomien. En forutsetning for at oppgangen skal bli varig og bred er at også vekstkurvene i Europa reiser seg. Den lille økningen vi har sett i vår verdensdel blir ifølge Sparebank 1s sjeføkonom stimulert av finanspolitikk og strukturelle endringer. Ikke minst er liberaliseringen av et rigid tysk arbeidsmarked viktig. Europeiske indikatorer viser at næringslivet vil få det bedre til neste år.

Andreassen kom med sine vurderinger før trendindikatoren ble offentliggjort. Hans vurderinger er derfor uavhengig av denne indikatoren, men nordmenns oppfatning når det gjelder utvikling av landets økonomi er altså godt forankret i de store, globale trendene. Andreassen er enig med Hyttnes i at det kommer positive vekstsignaler også fra kongeriket. Han fastslår at vi er på vei oppover, men det er foreløpig ingen sprek oppgang.

- Jeg synes det er spesielt oppløftende at det ser ut til at arbeidsmarkedet er i ferd med å bedre seg. Antall sysselsatte viser nå økning etter lengre tids fall, sier Andreassen.

Her er han litt i utakt med Hyttnes, som ikke finner mye trøst i ledighetstallene. Andreassen mener at endringer i arbeidsledigheten er den viktigste indikatoren for utviklingen i Norge. Den påvirker tilliten til fremtiden.

Andreassen påpeker at norsk økonomi er delt fordi produksjonen henger etter, mens etterspørsel er i klar vekst. Dette mønsteret passer godt til trendindikatorens påvisning av at folk flest har enda større forventninger til egen økonomi enn til landets. Andreassen fastslår at privat forbruk er driveren i norsk økonomi. Ola og Kari var kjøpevillige også da arbeidsledigheten steg. Det er mot normalen, men passer godt med Økonomisk Rapports indikator. Den har også bakover i tid vist at et flertall har trodd på bedre tider for sin egen økonomi.

RENTEN

Andreassen fastslår at forbruket er stimulert av de lave rentene. Han tror dessuten at folk har følt en trygghet når fjernsynsnyhetene, godt akkompagnert av Carl I. Hagen, stadig har fortalt at vi har så mye oljepenger. Men mens dette har fått pengene til å brenne i lommen på folk flest, kan det få motsatt virkning på næringslivet. Andreassen sier at vi pøser så mye oljepenger inn i økonomien at bedriftslederne frykter at kronen skal styrke seg igjen, slik at norske varer blir dyrere i utlandet. Det kan skade investeringslysten. Sjeføkonomen mener at investeringsveksten hos tradisjonelt næringsliv ikke vil bli sterk. Eksportindustrien vil etter hans vurdering kunne klare å opprettholde sysselsettingen, kanskje øke den litt, mens det vil være varehandel og tjenesteyting som vil skape de fleste nye arbeidsplassene.

Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at oljepengene gjør norsk økonomi sterk, og den gir overskudd i utenriksøkonomien. Økte oljeinvesteringer er dessuten en driver i innenlandsk økonomi. Hyttnes i Sparebankforeningen minner om at fastlands-Norge har et stort underskudd i handelsbalansen med utlandet.

- Denne utviklingen er ikke bærekraftig, sier han.

Han mener også at det er usunt at det er forbruket som holder økonomien opp.

Nå er det tegn til at renten er på vei opp internasjonalt. Bank of England har allerede hevet den. Britisk økonomi ligger lengst fremme i konjunkturoppgangen av europeiske land. Andreassen regner med at de skandinaviske sentralbankene ikke vil heve renten før etter sommeren. Ekspertene er uenige i når USA vil heve renten.

Tormod Andreassen poengterer at hvis man hever renten litt, vil det redusere forventningene og hindre bobler på boligmarkedet uten at det går utover realøkonomien.

VÆR FORBEREDT

Andreassen sier at husholdningene bør forberede seg på en renteoppgang på 1,0 - 1,5 prosentpoeng.

- Det betyr ikke all verden når nivået er så lavt, sier han.

Han poengterer at verdensøkonomien lettere enn før blir brakt av sporet av negative overraskelser. Derfor bør både husholdninger og bedrifter sørge for å bygge seg opp reserver. Forventningsindikatoren viser at de fleste mener at det nå er et godt tidspunkt for store innkjøp, men det er en nedgang i andelen som faktisk har tenkt å bruke penger på de formål som er nevnt i indikatoren. Den lave renten ser heller ikke ut til å lokke mange flere ut på boligmarkedet. Til tross for optimismen, er vi blitt mer nøkterne når det gjelder eget pengeforbruk. Så får vi se om nøkternheten også slår inn i julehandelen, eller om det vil bli bonanza, slik handelsstanden tror og håper på. Arne Hyttnes tror ikke på noen kjøpefest.

- Det blir en grei julehandel, men ingen bonanza, sier han.

Hyttnes sier at faren for høyere strømpriser setter en demper på forbruksveksten fra et nivå som allerede er høyt. Han minner samtidig om at flere bransjer ikke har inntjening nok til å forsvare høye lønninger. Blant annet har skipsverftene ordretørke. Dette virker inn på folks lyst til å bruke penger. Det samme gjør de offentlig ansattes nye erfaring om at de ikke lenger er skjermet for strukturendringer. Det har Victor Normanns flytting av statlige institusjoner sørget for. Sparebankforeningens sjef tilføyer at mange er klar over at det lange rentenivået ikke vil vare lenge.


Litt om sesong- og trendjusteringene

TNS Gallup sesongjusterer tallene etter det som i «dagligtale» kalles en ARIMA X-12 modell. Teorien er at tidsserien kan deles inn i tre deler, Trend, sesongsvigninger og den irregulære delen. Sistnevnte er selve stemningsendringene, og er variasjoner som ikke er forutsigbare i modellen. Det kan være tilfeldige variasjoner eller unormale hendelser. Våre justerte tall tar vekk sesongvariasjonene og trend, slik at vi sitter igjen med den irregulære delen.

Det er en større usikkerhet ved de sist observerte tallene (justerte tall). Dette skyldes at de kun er basert på fortiden, mens tidligere observasjoner (de midt i tallrekken) er basert både på fortid og fremtid. Derfor revideres tallene ved hver ny observasjon. Slik kan man også få bekreftet om store avvik fra den nåværende trenden virkelig indikerer trendskifter.

Annonse
Annonse