Smaksuksess med bismak

En sommerdag på slutten av 80-tallet fikk bonden på Røren gård tre kyllinger av en kamerat. De gikk på tunet og tippet korn og nippet strå lenge etter vanlig slaktealder. Bonden med gjester fikk seg overraskelse da et av hønebarna til slutt havnet på middagstallerkenen. Kyllingen var bedre enn de man fikk kjøpt i butikken. Nettverket til Stange brakte fjærkreet frem til smaksorganene til en kokk i en av Tønsbergs restauranter, og fra ham videre til stjernekokken Freddy Nielsen i gourmetrestauranten D’Artagnan i Oslo. Ryktet om kyllingen fra Tønsberg spredte seg til andre Oslo-restauranter. Stange fikk vann på mølla og foret opp vanlige kyllinger på lokalt korn. Bonden ble kyllingprodusent, og etablerte Stanges Gårdsprodukter AS. Omsetningen har vokst hvert år og nådde 13,5 millioner kroner i fjor. Driftsresultatet har aldri passert millionen, men regnskapet til Stanges Gårdsprodukter undervurderer inntjeningen fordi bondegården får royalty av salget.

EVIG PRESS

- Jeg visste det var tøft å starte en virksomhet, men hadde likevel ikke forventet at presset skulle bli så enormt. Jeg tenkte nok ikke over hvor stort ansvar man har som råvareleverandør, sier Stange.

Fra begynnelsen av hadde Stange pakket varene, kjørt dem ut til kundene, stelt dyra, gjort rent i produksjonslokalene og tatt seg av egne innkjøp. Daværende kone tok seg av papirarbeidet, mens hennes far ga god assistanse i det forretningsmessige. Ofte var det natt da Stange kom hjem for å stelle dyrene. I tillegg hadde han måttet bruke tid og penger for å møte krav som myndighetene satte til produksjonslokalet.

En udramatisk smittefare som influensa ble en overhengende sykdomstrussel som Stange ble pinlig klar over hver gang han leverte varer til en syk kunde. Det ville være en katastrofe å bli slått ut slik at han ikke kunne jobbe. Kundene ville blitt sviktet og inntektsgrunnlaget hans bli rammet. Stange hadde gamblet gård og grunn. Investeringene var betalt med gjeld.

- Jeg hadde klokkertro på bedriftsideen, men hele tiden gnaget usikkerheten for fremtiden, sier han.

14 år etter oppstart og med sikret kommersiell suksess er han i tvil om han ville etablert bedriften hvis han kunne skru tiden tilbake og begynne på nytt. I tillegg til presset, har han hatt liten tid til sosialt liv. Det gjorde det ikke bedre at han bodde midt i jobben, på det gule våningshuset på gården.

- Jeg ble ensporet, og hadde ingen mulighet til å få jobben på avstand, sier han.

OPPSKRIFTEN

Stange ble ikke syk. Han kom over den økonomiske kneika, har ansatte og forer ikke selv opp kyllinger lenger. Det har han overlatt til bønder i nabolaget som forer kyllinger på hans oppskrift. Stangekyllingen har solgt seg selv, og potensielle kunder har måttet finne seg i å stå på venteliste. Stange har ikke villet komme i den situasjon at han måtte nekte etablerte kunder leveranser fordi han var tom.

- Kvalitet er mer enn smak, lukt, farge og størrelse på produktet. Den omfatter også produksjon og stabilitet i leveransene. Slurver du litt med temperaturen eller hygienen, kan holdbarheten på kyllingen reduseres kraftig. Det tok meg 14 år å komme hit. Det kan rives ned på under 14 dager, sier han.

Stange tror hans interesse for matlaging har vært avgjørende for suksessen.

- Jeg har lært meg å tenke som en kokk og vet hva de mener er kvalitet, sier hobbykokken som smugleste kokebøker som guttunge. Det var ikke veldig maskulint, så han synes det var greit at ikke alle kjente til denne interessen.

Stanges umiddelbare svar på hva som ligger bak den gode kvaliteten er forblandingen og ingen bruk av vekstfremmere. Han har eksperimentert seg frem til sammensetningen selv. Miksen er hans hemmelighet. Den er en blanding av hvete, havre og mais. De to første konsortene dyrkes i hans nærområde, mens maisen naturlig nok importeres. Foret tilføres ikke noe annet til foret enn mineraler og vitaminer. Hønserasen er den vanlige rosshøna. Kyllingene skal vokse sakte fordi det gir mer smak. Det koster mer, men kundene har vært villige til å gi så mye mer for kjøttet at Stange har kunnet ta det igjen i prisen.

Bonden mener at det er en tydelig trend at folk er opptatt av kvalitet. Restaurantene har vært basiskundene, men nå er det butikkjedene som står for veksten. Stange har inngått avtale med NorgesGruppen og Hakon Gruppen for å levere til de av deres kjeder som satser på et bredt varesortiment.

FULL STOPP

Førjulstiden sist høst var som vanlig hektisk, selv om arbeidspresset ikke var så gjennomgripende som i de første årene. Den økonomiske usikkerheten var en saga blott. Stange tror at kroppen hans hadde begynt å trappe ned etter mange år med kontinuerlig beredskap. Han var hos en kunde i Oslo med varer. Der ble han sittende på gulvet mens tårene trillet. Da Stange omsider kom hjem, hadde det kommet inn 87 mobilmeldinger som ventet på rask besvarelse. År etter år hadde mobiltelefonen kimet mens han fraktet varer til kundene. Det var alltid en kunde som ønsket et eller annet, og Stange er typen som ikke klarer å si nei. Reaksjonen Stange hadde møtt hos oslokunden var et forvarsel. En dag gikk ringelyden rett inn på nervene hans. Mannen ble syk. Han fikk pusteproblemer og måtte stoppe bilen. Han hyperventilerte. Etter flere traumatiske opplevelser med angst og kroppslige reaksjoner av ulikt slag bestemte Stange seg endelig for å sykemelde seg. Fremdeles orker han ikke lyden av en telefon som ringer.

- Mobilen er på mange måter et vidunderlig verktøy. Den har gjort arbeidet mitt mye enklere. Problemet er at den aldri gir deg fred. Kundene venter at du alltid er tilgjengelig, sier han.

SØKER PARTNER

Tankene og viljen til Stange er giret på å fortsatt jobbe, men kroppen, sier nei. Legen har forberedt ham på at det kan ta minst et år før han er restituert til innsats. Telefoner tar han ikke. Griper heller fiskestange og setter kursen til sjøen for å fiske sjøørret, det beste han vet. Snart skal han begynne med noen kundebesøk igjen.

- Jeg er kjempeoptimist, sier han.

Stanges Gårdsprodukter står foran et veiskille. Bedriften må enten stoppe veksten og holde seg på dagens nivå, eller investere i større kapasitet. Det siste koster mye og krever et stort omsetningshopp. Tidligere erfaring har gjort Tønsberg-bonden lite lysten på å ta opp mer lån.

- Kanskje jeg bør få inn eksterne investorer, sier han.

Det behøver ikke nødvendigvis være en profesjonell investor, men kan like gjerne være en bedrift som Stange kan samarbeide med på andre måter, gjerne innenfor logistikk og distribusjon, der Stange mener han har den største utfordringen.

Kylling utgjør omtrent 70 prosent av omsetningen til Stanges Gårdsprodukter. Villam fra øyer på vestlandet er et annet produkt. Dette er den opprinnelige sauen fra vikingtiden som var i ferd med å dø ut, men som ble tatt vare på av ildsjeler.

- Smak her, sier bonden og trekker frem en asparges, produsert i Norge. Så godt blir det i Norge. Vårt klima gjør at vi slipper å bruke så mye gift som i andre land. Stange forteller at han er på kontinuerlig utkikk etter kvalitetsprodukter fra andre norske gårder som han kan selge. Tønsberg-bonden tror det er viktig for landbruket å bli bedre på nisjeproduksjon, men han har ingen tro på at det blir redningen for norsk landbruk. De fleste bønder må drive med masseproduksjon. Det er ikke plass til mange flere produsenter innenfor kvalitetskylling, sier han.

Eksportmulighetene er han heller ikke overbevist om. Men han har nylig fått henvendelse fra en importør fra Sverige. Og han ser at det finnes dyrere kylling på det franske markedet.