Tema Juss: Strengere regler for styreadvokater

Avokatforeningen har nedsatt et særutvalg som skal gjennomgå foreningens etiske regelverk for å se om det er dekkende nok. Advokat Fabian Stang etterlyste dette gjennom Aftenpostens spalter i januar. Stang sier at han fikk kjeft da han kom med kritikken av styremedlemmer som tar oppdrag fra bedriften de sitter i styret til.

- Enhver profesjon ser på kritikk av sin virksomhet som negativ. Kommentarene jeg fikk var skarpe, men mildnet når vi fikk diskutert gjennom problemstillingen, sier Stang til Økonomisk Rapport.

Et eksempel på uheldig sammenblanding av advokatoppdrag og styreverv som Stang trekker frem, er når advokaten som styremedlem er med å bestemme om man skal gå til sak i en kommersiell tvist eller ikke, og der advokaten får oppdraget hvis det blir rettssak.

- Det er ikke sikkert det rådet advokaten gir er så godt i slike tilfeller, sier Stang.

Han trekker også frem en situasjon der styreadvokaten får et oppdrag (som advokat) fra administrasjonen. Han skal sende regningen til administrasjonen, som på sin side ledes av en administrerende direktør som får sin lønn regulert av styret, der advokaten sitter.

- Her har man ikke nødvendig armlengdes avstand. Det er fare for uheldige koplinger, sier Stang, som mener at advokatene får tåle at man går dem etter i sømmene.

STRENGERE

- Vi må bli strengere i forhold til oss selv, vi som er så privilegerte likevel; vi tjener uforskammet godt, har et fritt arbeid og en mulighet til å gjøre noe samfunnsnyttig hvis vi vil, sier Stang.

Stang er ikke glad i regler, særlig ikke de firkantede. Han håper det siste kan unngås. Han mener det er forskjell på å være styremedlem i et stort selskap og i en enmannsbedrift, der eieren tar beslutning på at han ønsker en advokat både i styret sitt og som advokat for bedriften.

Stang er mer skeptisk når det gjelder store selskap, særlig de med spredt eierskap og som i realiteten er administrasjonsstyrte. Advokaten fra Torkildsen Tennøe & Co. håper at medlemmene i Advokatforeningens særutvalg vil bestå av mer enn advokater. Utvalget har fem advokater, en dommer og en jussprofessor som medlemmer, pluss generalsekretær Nils E. Øy i Norske Redaktørforening.

IKKE GUDDOMMELIG

- Advokater er ikke oppnevnt av Gud for å ivareta godt styrearbeid, sier Johan F. Mietle, styreleder i Styreakademiet.

Det har vært sterk kritikk mot advokater som tar oppdrag for bedrifter de sitter i styret til. Mietle sier at diskusjonen rundt dette ikke må være svart-hvitt. Det er viktig å skille mellom store bedrifter i de store byene og små og mellomstore bedrifter på landet. Den siste gruppen har ofte vanskelig for å finne personer med ønskede egenskaper til å sitte styret. Siden det også kan være langt mellom den juridiske kompetansen, må bedriften av og til kunne godta at en advokat i styret tar oppdrag fra bedriften.

- Men det betyr ikke at jeg mener det er ønskelig. Det er et sunnhetstegn at styrearbeid og juridisk bistand til en bedrift ikke skjer fra samme person, sier Mietle.

Han tilføyer at det er en tendens til at færre advokater blander oppdrag og styreverv. Det er hensynet til næringslivet på småsteder som gjør at Mietle ikke ønsker et lovforbud mot en slik sammenblanding.

- Det kan ramme småbedriftene, sier han.

Mietle mener det er faglig kompetanse og personlige egenskaper som avgjør hvilke personer som være med i et bedriftsstyre. Han synes ikke at generell juridisk erfaring alltid er så nyttig at man bør forsøke å få en advokat inn i styret. Det er fasen bedriften er i som avgjør om det kan være fornuftig å få en advokat inn i styret eller ikke.

ALTERNATIVER

Odd Wisløff, som er medlem av Advokatforeningens etikkutvalg, har ingen sans for Mietles synspunkt om at man skal se mer mellom fingrene på sammenblanding av styreverv og oppdrag i mer grisgrendte strøk enn i de store byene.

- Sludder, sier han, - hvis man ser noe som et etisk problem, vil det etiske forholdet være det samme i distriktene. Wisløff vil ikke gå med på at praktiske hensyn kan overstyre etiske.

Wisløff ser to mulige utfall av særutvalgets arbeid. Enten blir det en kategorisk bestemmelse om at advokater som sitter i en bedrifts styre må holde fingrene fra fatet. Det er også mulig at dette vil gjelde for medarbeidere i samme firma som styreadvokaten. Det andre mulige resultatet Wisløff kan tenke seg, er at det blir et litt mer nyansert regelverk, med mulighet for bruk av skjønn. Wisløff foretrekker personlig det siste.

Han mener det er uproblematisk at en styreadvokat tar seg av rent formelle ting for bedriften han sitter i styret i, som innsendelse av dokumenter til foretaksregisteret. Videre kan styreadvokaten bruke sitt juridiske skjønn som styremedlem. Problemet kommer hvis han eller hun håndterer saker for bedriften som kan være forårsaket av beslutninger advokaten har vært med på å ta som styremedlem.

- Det store gross av Advokatforeningens medlemmer er seg de etiske regler bevisst og bestreber seg på å etterleve dem, men med 5 000 - 6 000 medlemmer er ikke overtramp til å unngå, sier Wisløff, som uttaler seg personlig og ikke på vegne av etikkutvalget.