Nyskaping

Digital proteksjonisme: Stadig flere land innfører lover som har til hensikt å skjerme egen teknologisektor.

Digital proteksjonisme brer om seg

Handelskrigen mellom Trump og Kina handler vel så mye om teknologi som industriarbeidsplasser. For nasjonalistiske politiske tiltak brer om seg - også i teknologisektoren.

Publisert Sist oppdatert

Nasjonale myndigheters kontrollbehov over borgernes data bidrar til digital proteksjonisme.

Ifølge tenketanken Information Technology and Innovation Foundation (ITIF) som har styremedlemmer med tilknytning til både det republikanske og demokratiske partiet i USA og som kjemper for politikk som skaper innovasjon, setter stadig flere land opp hindre som har til hensikt å sikre egen teknologisektor.

At land konkurrerer om å tiltrekke seg selskaper som forsker, eller er svært profitable er ikke akkurat nytt. Store IKT-selskaper, life science-bedrifter og FoU-sentre står alltid øverst på ønskelisten til politikerne. De best betalte jobbene gir også de høyeste skatteinntektene og de mest fornøyde borgerne.

Men en konsekvens er at det fører til at såkalte merkantilistiske reguleringer øker i omfang (se faktaboks). I rapporten pekes det på at politiske tiltak som har til hensikt å fremme egen industri på andre lands industris bekostning til slutt bare fører til mindre innovasjon totalt sett for verden. Dermed faller produktiviteten og med det faller også den langsiktige økonomiske veksten.

Datalagring

I ITIF-rapporten presenteres de ti "verste" eksemplene på merkantilistisk oppførsel i 2016. Taktikkene går gjerne ut på å tvinge land til å overføre rettighetene til egen teknologi eller at det rettes krav om at virksomheten må flytte deler av produksjonen og utviklingsarbeidet til landet de ønsker å opere i.

Nesten samtlige land som kom med på listen, gjorde det på grunn av nye krav til hvor data må lagres. Spørsmålet er om serveren kan stå i USA eller i et annet land, eller om den må være tilgjengelig for nasjonale myndigheter.

Øverst på listen troner Kina som introduserte en ny lov for nettsikkerhet som innfører strenge krav til at data må lagres lokalt. Det vil bli pålagt å innrapportere om åndsverk og kildekode må deles med myndighetene.

Kina tar også andreplassen på listen med en ny restriksjon innen skytjenester som i praksis hindrer utenlandske selskaper fra å tilby sine tjenester i landet. Magasinet Economist omtalte loven som en tekno-nasjonalistisk trojansk hest. Loven, som kan justeres innen den skal tre i kraft i juni 2017, er Kinas første som krever innsamling av personlige data.

ITIF tror hovedhensikten er å hermetisk lukke Kinas voksende og lukrative nettmarkedet fra utenlandske konkurrenter. Mange utenlandske selskaper med drift i Kina sitter nå og lurer på hva de skal gjøre. Microsoft er så langt det eneste selskapet som har gitt kinesiske selskaper tilgang til kildekoden.

Tyskland innførte også krav om lokal datalagring for internettbaserte innholdsleverandører. ITIF-rapporten peker på at Tysklands krav om lagring av data i en egen statskontrollert "Bundescloud" står i sterk kontrast til landets holdning ellers til internasjonal handel. Kravet går lenger en EU-direktivet om datalagring.

Plassene deretter går til Russland, Indonesia og Vietnam. Men også det svenske forslaget til datalagring, som det ventende norske forslaget kan komme til å lære av, vil være i faresonen for å lande på neste års liste.

Digital handelskrig

Det kan lyde hult når tenketanker stappfulle av tidligere amerikanske politikere tar til orde for frihandel, særlig når USA opp i gjennom historien selv vernet den sårbare delen av økonomien sin og åpnet først opp for handel når lokal industri var klar for global konkurranse, en taktikk som både Japan og Kina har tatt i bruk i etterkant.

Men dette er en tid for handelskrig. Donald Trump er en uke unna det hvite hus og med kabinettet fult av frihandelsmotstandere som ivrer etter å kutte bånd til Kina. Men mens valgkampen handlet om industriarbeidsplasser, er det få eksperter som tror at Trump vil kunne snu trenden med å flytte disse arbeidsplassene ut. Dessuten blekner veksten i industri sammenlignet med det som vil bli fremtidens økonomi. Den virkelige kampen står om hvem som skal kontrollere den digitale økonomien. Trump har omgitt seg med flere Silicon Valley-tungvekterne på rådgiversiden. Flere av disse har forsøkt seg i Kina bare for å møte reguleringer og krav som er vanskelige å etterfølge. Samtidig har Kinas egne nettgiganter fått vokse seg store i fred.

Merkantilisme

Merkantilisme er en økonomisk teori som går ut på at det er lønnsomt for et land å gå med overskudd på handelsbalansen på lang sikt. Når ordet merkantilisme tas i bruk i dag er det ofte for å beskriver nasjonale handelsbarrierer som har til hensikt å verne egen og sårbar industri, mens man åpner for handel i industri som er konkurransedyktig på internasjonale markeder.

Powered by Labrador CMS