Nyskaping
Regjeringen får omstillings-kritikk
Omstilling light: Regjeringens innsats for å styrke den digitale omstillingen får sterk kritikk fra Abelia og IKT-Norge.
Statsbudsjettet for 2018 svikter når det kommer til omstilling, mener både Abelia og IKT-Norge. Aktørene som til daglig jobber for digitalisering og omstilling, mener regjeringen ser døra, men ikke evner å åpne den.
IKT Norge-sjef Heidi Arnesen Austlid skriver i Dagens Perspektiv i dag at listen over regjeringens manglende satsing på omstilling og digitalisering i statsbudsjettet er «overraskende lang, og lengre enn antatt».
Og attesten fra Abelia er ikke noe bedre:
«Regjeringens forslag til statsbudsjett er tydelig på behovet for omstilling, men lite konkret på de store tiltakene som skal sørge for den», skriver administrerende direktør Håkon Haugli i NHO-organisasjonens nyhetsbrev i formiddag.
Derfor er det med undring at vi igjen ser at regjeringen finner den riktige døren, men lar være å åpne den mer enn bare på gløtt, mener Haugli.
Det er særlig den manglende satsingen på å styrke IKT-utdanningen og en svært slapp oppmykning av reglementet for bruk av opsjoner i oppstartsbedrifter de to organisasjonene er kritiske til.
Det vi frykter er at IKT-næringen vil få en brems på sin potensielle vekst
Kan bremse digitaliseringen
Å kun videreføre 500 ekstra IT-studieplasser som allerede er etablert, holder ikke, heter det.
«I Norge har vi god bredde i utdanningen, men er svake på spisskompetanse, spesielt innen IT. Regjeringen viderefører 500 IT-studieplasser som er etablert tidligere. Det er bra, men likevel langt unna behovet», skriver Haugli i Abelia.
Austlid i IKT-Norge: « Vi utdanner ikke nok, hverken for dagens mangel på fagpersoner med relevant IT-kompetanse eller for framtidig behov som vi vet kommer, når mye skal digitaliseres. Det vi frykter er at IKT-næringen vil få en brems på sin potensielle vekst og at vi vil bli nødt til å kjøpe mer fra utlandet».
Puslete om opsjoner
Regjeringens nye regler for opsjonsbeskatning omtalt som både puslete og komplisert – med så mange forbehold og begrensninger at de nærmest er nytteløse å benytte seg av.
«Listen er lang over overraskende svake satsinger på viktige områder, og forslaget til forbedringer i opsjonsbeskatningen er gjerrig», skriver Austlid i IKT Norge i sitt innlegg i Dagens Perspektiv. Dette på tross av at regjeringen helt siden revidert nasjonalbudsjett våren 2017 har varslet en sterk forbedring av vilkårene for oppstarts- og vekstselskaper.
Nåløyet for ordningen er imidlertid så lite at effekten blir helt marginal
«Nå raser gründere og vi som bransjeorganisasjon over de såkalte forbedringene», fortsetter hun.
Årsaken til ønsket om bedre opsjonsregler er at oppstartsbedrifter da får et middel for å lokke til seg kompetanse. Vanligvis kan ikke gründerbedrifter og oppstarts-selskaper klare å konkurrere med høye lønninger. Opsjoner, som gir adgang til eierandeler i bedriften, er derfor noe «oppstartsbransjen» ønsker seg. Men beskatningen og reglementet har hittil hindret dette som en reell mulighet.
Derfor var forventningene høye, etter at regjeringen i valgkampen varslet endringer i opsjonsreglementet. Forventningene ble absolutt ikke innfridd. De nye reglene har alt for mange begrensninger, mener IKT Norge og Abelia:
«Summen av disse begrensningsreglene innebærer en enorm administrativ byrde for oppstartsselskapene og deres ansatte. Det vil i seg selv avskrekke selskapene fra å ta ordningen i bruk», skriver Austlid.
«Nåløyet for ordningen er imidlertid så lite at effekten blir helt marginal», er konklusjonen fra Haugli.
