Det viser en fersk rapport.
– Vi skal ikke ha en skole med digitale klasseskiller. Vi skal ha en skole der alle elevene lærer å bruke og beherske digitale verktøy, og får mulighet til å lykkes, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget knyttet til Kunnskapsdepartementets strategi «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019).
Det er Fafo i samarbeid med OsloMet som har hatt evalueringsoppdraget.
Evalueringen består av tre delrapporter, og den skal foregå i perioden 2017 til og med 2019.
I år har forskerne sett spesielt på hvorvidt eksamenskandidatene har fått likeverdig opplæring i bruk av digitale verktøy. Å kunne bruke digitale verktøy som f.eks. regneark, digital graftegner, CAS (Computer Algebra System) og dynamiske geometriprogram er avgjørende for at kandidatene skal ha de samme forutsetningene for å løse eksamensoppgavene.
Forskerne har hatt spørreundersøkelser blant lærere, og intervjuet elever, lærere og sensorer.
I 2017 etablerte regjeringen ordningen med desentralisert kompetanseutvikling. Den foreslås styrket i 2019 til totalt 230 millioner kroner. Med ordningen kan kommuner som trenger å styrke sin digitale kompetanse samarbeide med universiteter og høyskoler om dette. Det kan for eksempel skje ved at universiteter eller høyskoler bidrar med faglig innhold i det lokale utviklingsarbeidet.
Med satsing på videreutdanning har 27 000 lærere fått tilbud om videreutdanning innenfor ulike fag siden 2014. Det gir lærere blant annet mulighet til å fordype seg i tema som digitale verktøy i matematikkundervisningen, programmering og profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere. I år er det innvilget omlag 2200 søknader om videreutdanning i matematikk, profesjonsfaglig digital kompetanse og programmering.
Regjeringen arbeider med å fornye innholdet i skolen. Nye og fremtidsrettede læreplaner vil fra 2020 styrke elevenes digitale ferdigheter.
Gjennom den 5-årige satsingen Den teknologiske skolesekken settes det til sammen av 90 millioner kroner årlig i fem år. Satsingen bidrar til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning, programmering og tilgang til gode digitale læremidler.