Annonse
Illustrasjonsfoto.  Foto: REUTERS/Osman Orsal.

Bekymret for digitalt klasseskille​Kan gi «urettferdige» eksamensresultater

Det viser en fersk rapport.

– Vi skal ikke ha en skole med digitale klasseskiller. Vi skal ha en skole der alle elevene lærer å bruke og beherske digitale verktøy, og får mulighet til å lykkes, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Lese resten?
Fornyer på fullpris (163,-) - første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

Evaluering av eksamen i matematikk på 10. trinn 2018:

  • Rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget knyttet til Kunnskapsdepartementets strategi «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019).

  • Det er Fafo i samarbeid med OsloMet som har hatt evalueringsoppdraget.

  • Evalueringen består av tre delrapporter, og den skal foregå i perioden 2017 til og med 2019.

  • I år har forskerne sett spesielt på hvorvidt eksamenskandidatene har fått likeverdig opplæring i bruk av digitale verktøy. Å kunne bruke digitale verktøy som f.eks. regneark, digital graftegner, CAS (Computer Algebra System) og dynamiske geometriprogram er avgjørende for at kandidatene skal ha de samme forutsetningene for å løse eksamensoppgavene.

  • Forskerne har hatt spørreundersøkelser blant lærere, og intervjuet elever, lærere og sensorer.

Regjeringens satsing på et digitalt løft i skolen:

  • I 2017 etablerte regjeringen ordningen med desentralisert kompetanseutvikling. Den foreslås styrket i 2019 til totalt 230 millioner kroner. Med ordningen kan kommuner som trenger å styrke sin digitale kompetanse samarbeide med universiteter og høyskoler om dette. Det kan for eksempel skje ved at universiteter eller høyskoler bidrar med faglig innhold i det lokale utviklingsarbeidet.

  • Med satsing på videreutdanning har 27 000 lærere fått tilbud om videreutdanning innenfor ulike fag siden 2014. Det gir lærere blant annet mulighet til å fordype seg i tema som digitale verktøy i matematikkundervisningen, programmering og profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere. I år er det innvilget omlag 2200 søknader om videreutdanning i matematikk, profesjonsfaglig digital kompetanse og programmering.

  • Regjeringen arbeider med å fornye innholdet i skolen. Nye og fremtidsrettede læreplaner vil fra 2020 styrke elevenes digitale ferdigheter.

  • Gjennom den 5-årige satsingen Den teknologiske skolesekken settes det til sammen av 90 millioner kroner årlig i fem år. Satsingen bidrar til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning, programmering og tilgang til gode digitale læremidler.

Annonse

Evaluering av eksamen i matematikk på 10. trinn 2018:

  • Rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget knyttet til Kunnskapsdepartementets strategi «Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019).

  • Det er Fafo i samarbeid med OsloMet som har hatt evalueringsoppdraget.

  • Evalueringen består av tre delrapporter, og den skal foregå i perioden 2017 til og med 2019.

  • I år har forskerne sett spesielt på hvorvidt eksamenskandidatene har fått likeverdig opplæring i bruk av digitale verktøy. Å kunne bruke digitale verktøy som f.eks. regneark, digital graftegner, CAS (Computer Algebra System) og dynamiske geometriprogram er avgjørende for at kandidatene skal ha de samme forutsetningene for å løse eksamensoppgavene.

  • Forskerne har hatt spørreundersøkelser blant lærere, og intervjuet elever, lærere og sensorer.

Regjeringens satsing på et digitalt løft i skolen:

  • I 2017 etablerte regjeringen ordningen med desentralisert kompetanseutvikling. Den foreslås styrket i 2019 til totalt 230 millioner kroner. Med ordningen kan kommuner som trenger å styrke sin digitale kompetanse samarbeide med universiteter og høyskoler om dette. Det kan for eksempel skje ved at universiteter eller høyskoler bidrar med faglig innhold i det lokale utviklingsarbeidet.

  • Med satsing på videreutdanning har 27 000 lærere fått tilbud om videreutdanning innenfor ulike fag siden 2014. Det gir lærere blant annet mulighet til å fordype seg i tema som digitale verktøy i matematikkundervisningen, programmering og profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere. I år er det innvilget omlag 2200 søknader om videreutdanning i matematikk, profesjonsfaglig digital kompetanse og programmering.

  • Regjeringen arbeider med å fornye innholdet i skolen. Nye og fremtidsrettede læreplaner vil fra 2020 styrke elevenes digitale ferdigheter.

  • Gjennom den 5-årige satsingen Den teknologiske skolesekken settes det til sammen av 90 millioner kroner årlig i fem år. Satsingen bidrar til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning, programmering og tilgang til gode digitale læremidler.

Annonse