Annonse
Studenten Alina Bondarenko fikk etter hvert skrive bacheloroppgave for Rambøll, og endte opp med å automatisere selskapets brann- og sikkerhetsvirksomhet med sitt egetutviklede program. Foto: Privat

Student fikk fart på digitaliseringen

En ung kvinnelig nyansatt branningeniør laget et program som skal bidra til at samfunnsrådgivningsbedriften Rambølls fremtidige leveranser blir både standardiserte, raskere og bedre.

Dette er en historie om digitalisering i praksis. Om hvordan unge ambisiøse mennesker, med et friskt syn på teknologiens muligheter, kan påvirke, forbedre og utvikle bransjen til kundenes beste – hvis de får lov og blir dyrket frem i miljøene de skal prestere i.

La oss spole tilbake til 2011. Seksjonsleder i Rambøll, Marcus Lagerkvist, jobbet den gangen i en annen bedrift. Staben besto av eldre rådgivende ingeniører. Da en lignende automatiseringsløsning ble foreslått, ble dette avvist, siden ingen så potensialet i forslaget eller ønsket å prioritere det.

– Det viser hvor raskt ting endrer seg, sier Lagerkvist.

Han mener at programmet som hans nåværende kollega, Alina Bondarenko (23) har utviklet er genialt enkelt. Rambølls avdeling for rådgivning og prosjektering innen brann- og sikkerhet hadde lenge vært interessert i å digitalisere så mye som mulig av sine prosesser og leveranser, men hadde ikke ferdigstilt de nødvendige verktøyene for å ta det store digitale skrittet inn i fremtiden.

– Alina hadde sommerjobb her i 2017. Hun studerte programmering i Ukraina i to år før hun begynte på branningeniørsstudiet. Etter hvert foreslo hun å skrive bacheloroppgaven sin her for vår virksomhet. Det er vi glade for. Hun utviklet et program som autogenererer brannkonseptet vårt, uten å kreve for mye «inn-data». Resultatet blir at alt vi i dag utfører manuelt, vil bli utført digitalt, forteller han.

Fremskynder prosessen

Lagerkvist var så fornøyd med programmet at først tok sikte på å ta det i bruk i januar 2019. Nå ser det ut til at dette blir fremskyndet, og at avdelingen blir digitalisert allerede fra høsten.

– Vi tester programmet nå, og tar det snart i bruk, sier han.

Han tror ikke denne prosessen hadde vært mulig uten et ungt og nysgjerrig miljø, der det er både vilje og evne til å se på ting på nye måter. Det bidrar til å komme opp med gode idéer. Bedriften har også innovasjonsprogrammer, der det stimuleres til nytenkning.

– Vi hadde lenge vurdert å automatisere virksomheten, men dette programmet ga oss et spark bak, sier Lagerkvist.

Regelverk

Alt vil imidlertid ikke gå av seg selv. Programmet er generisk, og maskiner vil gjøre ingeniøroppgaver i stor grad.

– Det finnes likevel noen utfordringer i forhold til regelverket. Vi trenger fortsatt å ha rådgivere involvert til å ta enkelte valg, gjøre analyser eller å finne kreative løsninger. Men en god koding i forkant vil eliminere slurvefeil. Mange her er spente på hvordan dette vil fungere når vi tar det i bruk i full skala, utdyper han.

Samme bemanning

En eventuell frykt for at maskinene skal ta fra folk jobber er ubegrunnet, ifølge Lagerkvist. Tvert imot får de ansatte mer tid til å bistå øvrige rådgivere i prosjektene.

– Det får ingen konsekvenser. Løsningen bidrar til at vi unngår klipp og lim-prosjektering. Vi kan følge opp kundene våre enda tettere, og vi får fokusert mer på detaljene, forklarer han.

Han forteller at Alina Bondarenko skriver om importering av hele 3D-modeller i sin oppgave om forslag til videre forskning.

– I dag må vi se på tegningene. Kan man importere alt, blir det mye enklere. Dette er veldig interessant, også for andre fag enn brann og sikkerhet, sier han.

Marcus Lagerkvist ble etter hvert Bondarenkos veileder da hun skrev sin bacheloroppgave. I dag er hun fast ansatt i hans seksjon i Rambøll.

Startet med Word og Excel

Alina Bondarenko forteller at hun hadde programmeringserfaring fra Ukraina, da hun fikk sommerjobben hos Rambøll. Dette var året før hun avsluttet sine studier i Norge.

– Det startet med at jeg fikk noen små oppgaver i Word og Excel, og så utviklet det seg derfra. Jeg oppfattet at ledelsen var interessert i en løsning der man kunne mate inn krav til regelverk automatisk. Det var viktig at vi kunne beholde formattering, og at det var kompatibelt med Microsoft-produkter, sier hun.

Før hun utviklet programmet fantes det ikke noe system, noe som gjorde arbeidet med å finne informasjon om ulike krav til bygg og regelverk tungvint.

– Vanligvis går brannrådgiver gjennom hele regelverket på 100 sider, og finner de kravene som passer for byggverket manuelt. Programmet finner disse kravene basert på kontinuerlig input fra bruker. Bruker må ofte angi detaljer, bekrefte programvalg og lignende. Det er fortsatt ikke slik – at man klikker bare på en knapp – og får dokumentet lagt inn. Interaksjon med bruker er nødvendig, siden programmet er ikke koblet opp mot arkitekt-tegninger. Men fordelen er at man unngår situasjoner der man har glemt å sette inn noen krav, mindre feil og tidsbesparelser, forklarer hun.

Nå skal det bli enklere, men programmet er ikke helt ferdig.

– Av testingen ser vi imidlertid at vi kan ta det i bruk snart, sier hun.

– Innovasjon i praksis

Bondarenko er glad for at hun fikk muligheten til å utvikle programmet.

– Det har vært en veldig interessant prosess. Dette er innovasjon i praksis, ikke bare analyse. Arbeidet har vært omfattende, og jeg er stolt over at jeg har skrevet oppgaven helt alene og at dette nesten er fullført i praksis, forteller hun.

Oppgaven vant førstepremie blant oppgavene på Høyskolen på Vestlandet.

Bondarenko så for seg muligheten til å et jobbtilbud av Rambøll etter at oppgaven var skrevet ferdig, og gikk raskt i gang med prosjektet.

– Jeg fikk jobbtilbudet allerede i januar, så jeg kunne senke skuldrene litt og rette fullt fokus mot oppgaven, smiler hun.

Et av de vanligste spørsmålene hun får dreier seg om ikke programmet hun har utviklet bidrar til å stjele jobben hennes.

– Mange spør meg om det, men det er faktisk omvendt: Selv med en automatisert løsning er det behov for interaksjon og menneskelige vurderinger. Programmet må brukes på en fornuftig måte. Men man sparer tid på det kjedelige arbeidet i Word og med regelverk, og kan heller bruke tid på analyser og simuleringer, forklarer hun.

Programmeringsspråket hun har benyttet er VBA (Visual Basic Applications). Det har også vært viktig at programmet skal kunne kjøres på en hvilken som helst maskin som har Microsoft Word.

Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Annonse

Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Annonse